Tunhovdfjordens venner Rotating Header Image

Venneforeningen har et liv?

Det var i 2006 at gjennombruddet kom: Strendene langs fjorden gapte imot oss som et månelandskap, og mange av oss måtte f.eks. oppgi planene om å sette båten på vannet og dyrke et alminnelig båtliv.

Da var det noen av oss tenkte: Her må noe gjøres!

Tunhovdfjordens venner organiserte seg til fordel for en rimelig vannstand i fjorden. Vi ville ikke finne oss i at kraftkommunen Nore og Uvdal ødela miljøet og en natur vi var glade i.

I første omgang etablerte vi et styre og samlet våre krefter om et folkemøte i Folkvang i Øygardsgrend under mottoet «Møt fram og vis styrke!»

Resultatet var overveldende. Aldri har det møtt fram flere som ville manifestere sin omsorg for Tunhovdfjorden. Det var et meget oppløftende initiativ.

Og vi lyktes! Det ble arrangert flere informasjonsmøter der vannstanden og reguleringsvilkår var møtetema, og vi fikk kraftproduksjonens fremste menn i tale – både lokalt og i rikspolitikken.

I dag skriver vi 2020 , og jeg kjenner trang til å uttrykke tilfredshet med det vi har oppnådd: Denne sommeren har Tunhovdfjorden gitt oss alle de muligheter som vi trodde å ha gått glipp av da tilstanden var som verst i 2006. I dag trives folk langs Tunhovdfjordens strender!

Organisasjonsmessig har interesseforeningen Tunhovdfjordens venner ligget nede siden da. Det har vært vanskelig å opprettholde noen kontinuerlig overvåking av fjorden, med vannstanden som eneste observasjonstema.

Etter å ha diskutert situasjonen har styret besluttet å være «sovende», men beredt til innsats hvis situasjonen fordrer det. Formelt sett er styret gått i oppløsning, men kan altså tre i funksjon når situasjonen fordrer det. Styringsgruppen består nå av en løselig gruppe av interesserte menn: FE Vinje, OJ Hallingstad, Arnt Jakobsen, Knut Kolstad. Alle er bekjente for folk i Nore og Uvdal.

Finn-Erik Vinje

Utviklingen i vannstanden våren 2020

Med svært lavt vann gjennom store deler av sommeren som var, blir det interessant å se hva som kommer til å skje kommende sesong.
Fram til nå denne vinteren har det i alle fall blitt tømt mer enn i fjor, og denne uka passerte vi minimumsnivået fra i fjor på 723,5m, og det er stadig på vei nedover.
Det rapporteres jo om mye snø i fjellet, så vi får håpe det fører til mye vann i sommer.

Vannstanden igjen

Hei
Videresender korrespondansen jeg har hatt med O.J. Hallingstad.
Mener du har vært engasjert i denne problemstillingen tidligere.
Nu er det vel værre enn noen gang tidligere.
Nedadgående, og 732.57 i øyeblikket, noe som er omtrent på minimumsnivået.
Disse gamle kravene om oppfylling som foreligger pr.idag trenger en oppdatering!
Hadde dette bare vært et engangstilfelle for å dekke inn produksjonstapet i perioden november -mars grunnet oppgradering av Nore 1 så hadde det vært en ting,
men hvis dette skal være normalen i årene fremover, så er det lite akseptabelt.
Nå kjøres turbinene hardt og de selger strøm til en lavere pris enn de kunne fått om fjorden ble fylt opp mens prisen var lav.

Full fjord raskest mulig er også kravet fra alle oss som bruker fjorden til rekreasjon i form av båtbruk, fiske osv.

Mvh Svein Olsen

Lokal legevakt i Nore og Uvdal

Fra en aksjonsgruppe for lokal legevakt i Nore og Uvdal har Tunhovdfjordens venner mottatt en oppfordring til å støtte aksjonen. Oppropet lyder slik:

Vi er en innbyggerinitiativgruppe som jobber for lokal legevakt i Nore og Uvdal. Med dette skrivet ønsker vi å engasjere dere som hytteeiere i dette viktige arbeidet. Det å bevare/forbedre den lokale legevakten på Rødberg vil være av betydning også for dere som bruker mye av fritiden deres her oppe, og vi viser til lovverket som sier at man har «rett til helseshjelp i kommunen der man bor eller for tiden oppholder seg».Kommunestyret gikk den 6. mai i år inn for å se på et interkommunalt legevaktssamarbeid med Kongsberg, noe som i realiteten betyr at Nore og Uvdal vil være uten lege i ferier, helger, netter og kvelder. Kommunen ved fagsjef og administrasjon hadde jobbet med saken i to år, uten at befolkningen var klar over det – noe som i seg selv er kritikkverdig. Da befolkningen rett i forkant av kommunestyremøtet fikk vite om dette, ble det naturlig nok mange reaksjoner. Kommunestyret så seg derfor nødt til å opprette en arbeidsgruppe som skulle se på lokale tilpasninger ved et interkommunalt legevaktssamarbeid (heretter IKL). Det heter seg at dette er for å finne løsninger som skal trygge befolkningen og ivareta sikkerheten. Det høres fint på papiret, men igjen vil det i realiteten bety at man som innbygger eller fritidsbeboer må reise til Kongsberg ved behov for legetilsyn utenom legekontorets åpningstid. Forslagene som så langt er fremmet som «lokale tilpasninger» er bl.a å se på muligheter for å holde legekontoret åpent til klokken 20 en dag i uken. Legekontoret er per i dag åpent mellom klokken 9 og 14 mandag til fredag. Døgnet har fortsatt mange timer, og året har mange dager, hvor vi som innbyggere og fritidsbeboere kan ha behov for legetilsyn. Vi mener at kommunestyret er i ferd med å fatte et vedtak som ikke er i tråd med befolkningens behov for trygghet, og vi har pekt på flere forhold som er mangelfulle i forhold til utredningen som er gjort. Vi så det derfor som nødvendig å opprette denne innbyggerinitiativ-gruppa. Innbyggerinitiativgruppa representerer et bredt utvalg av befolkningen da vi består av ulik alderssammensetning, kjønn, yrkesbakgrunn og politisk ståsted. (En av oss er sykepleier, en er tidligere ambulansesjåfør gjennom 35 år og en er ambulansesjåfør idag). Vi har en felles målsetting: Å få politikerne til å snu! Vi er stolte av det engasjementet og arbeidet vi har lagt ned i denne saken på vår fritid. Bl.a. har vi gått i bresjen for en underskriftskampanje for å beholde lokal legevakt, noe som resulterte i over 1000 underskrifter og noe over 300 støtteerklæringer fra hyttefolk. Det er imidlertid utfordrende å snu et kommunestyre som allerede langt på vei har gjort et vedtak. Saken skal opp igjen 21. oktober – denne gangen skal de vurdere de “lokale tilpasningene” som arbeidsgruppen i denne tiden har jobbet med. Vi vet at mange kommuner har inngått IKL, og at dette i mange tilfeller er svært vellykket. I vår kommune derimot, vil det bli for lange avstander til at vi kan akseptere at inngåelse av IKL er den eneste løsningen for oss. Det er altfor langt å reise til Kongsberg med barn som er syke eller skader seg, eller for eldre med akutt forverring av kronisk sykdom. Fagsjef og ordfører har i tidligere uttalelser forsøkt å berolige befolkningen med at det fortsatt er 113 som gjelder. Når det er sagt, kan man både som fritidsbeboer og hytteeier komme ut for en del tilfeller som krever legetilsyn og ikke nødvendigvis 113, og vi synes derfor ikke at det er et godt argument for å flytte legevakten til Kongsberg. Det er heller ingen garanti for at Vestre Viken HF vil la ambulansen i Nore og Uvdal bestå, noe som i seg selv er en viktig sak som pågår i disse dager. Kommunen har økonomi til å opprettholde og forbedre en lokal legevakt.

Vi oppfordrer dere til å lese vedlagte dokumenter i saken og støtte vår appell for lokal legevakt.  Dette kan dere gjøre ved å levere inn leserinnlegg i lokalavisen (Laagendalsposten/Halingdølen) og Numedalsnett, eller ved å skrive til kommunen, gjerne med kopi til oss, slik at vi kan ta det med i vårt videre arbeid.  Dere kan også gi deres synspunkter direkte til oss, og vi tar veldig gjerne imot tips! De som ønsker det er derfor velkomne til å delta som støttemedlem i gruppa vår (postliste) – gi oss beskjed dersom dere ønsker det.

Nore og Uvdal er stedet for det gode liv! Vi er opptatt av at dere skal få den hjelpen dere trenger når dere ferierer i vår kommune. Vi ber derfor om at denne eposten distribueres til alle hyttenaboer og medlemmer i deres hytteforening.


							

Båtferd på Numedalslågen avbrutt!

Ved et par leiligheter har jeg informert Tunhovdfjordens venner om at en uforferdet 65-åring bosatt i Førde har planlagt en båtferd fra Pålsbufjorden og nedover Lågen – lengst mulig nedover. I det fjerne blinket Larvik.

Framdriften til Erik Torp Nilssen skulle skje ved hjelp av årer, seil og en liten påhengsmotor.

Båten – en robåt – ble sjøsatt nord i Pålsbufjorden den 5. august, og Nilsson gav seg i kast med den første strekningen; det foreløpige målet var Pålsbudammen og dernest dammen i Øygardsgrend. Vær og vind var litt ruskete ved sjøsettingen, men ikke verre enn at Nilssen heiste seil og gav seg til å krysse sørover i sønnabris.

Båten han ferdedes i, hadde imidlertid en lei skavank – og den var ikke betydningsløs: Båten var lekk. Samtidig som Nilssen skulle betjene seil og ror, måtte han ustanselig lense båten for vann. I et ubemerket øyeblikk kom en kastevind, og vips – der lå Erik Torp Nilssen i vannet og klamret seg til skroget. Han forliste midtfjords og fant det ikke tilrådelig å forsøke å svømme til land.

Heldigvis ble han observert av noen hyttefolk som sørget for å bringe Ham til lands – nedkjølt og temmelig forkommen. De reddet kanskje hans liv. Han hadde ved tidspunktet for redningen ligget omkring en halvtime i vannet.

Politi og ambulansefolk kom raskt til stede og brakte Nilssen til sykehus i Ål, der det ble konstatert at den uheldige båtmannen ikke hadde fått noen alvorlige skader.

Vi i Tunhovdfjordens venner har som sagt fulgt Nilssens prosjekt med interesse, og vi var forberedt på å heise på ham når han forserte vår fjord på langs.

Slik gikk det altså ikke. Men det kommer tider etter disse, meddeler hardhausen Erik Torp Nilssen — og neste år skal prosjektet (kanskje) realiseres!

FEVinje