Tunhovdfjordens venner

Noen av oss er så gamle at vi husker den fantastiske tunnelen vi måtte beseire hvis vi aktet oss med bil langs Tunhovdfjordens vestside: Det gjaldt for det første å ha smalt kjøretøy, for det andre å unngå møtende trafikk. Rygging kunne være fatalt.
Men verst av alt var den superkrappe (90svingen inne i mørket. Her gjaldt det å holde tunga rett i munnen.
Når dette var? For mitt vedkommende antakelig i 1958. Jeg hadde med nød og neppe bestått førerprøven, som for øvrig ikke forutsatte at kandidaten mestret tunnel-eventyr ad modum Tunhovddammen.
Så gikk årene, og det ble satt hengelås på den fantastiske tunnelen. Veien ble lagt utenom – til beroligelse for folk med sarte nerver.
Men det er mer. Demningen ble restaurert og krysset mellom fylkesveien og Stornesveien (som den heter i dag) ble lagt i betong. I dag utgjør Tunhovddammen en imponerende konstruksjon; ingen skal risikere å kjøre ut i vannet!
Trafikkrisikoen bærer den som kommer kjørende ned vestsiden av Stornesveien og vil en tur ut på fylkesveien.
Til gjengjeld har man bygd opp slike betong-konstruksjoner at det er umulig å sitte i en bil og skaffe seg oversikt over krysset. Man må ty til forholdsregler: enten sende ut en uredd rapportør som kan gå ut i krysset og signalisere klar vei, eller også får man lukke øynene og la det stå til!
Tunhovdfjordens venner har hittil ikke blandet seg opp i trafikale forhold, men trivselsforhold kan få vennene til å våkne. Så her gjør vi et unntak og morsker oss: Hvis det ikke foretas radikale endringer, kan det hende at vi går til trafikkstreik!

Det var i 2006 at gjennombruddet kom: Strendene langs fjorden gapte imot oss som et månelandskap, og mange av oss måtte f.eks. oppgi planene om å sette båten på vannet og dyrke et alminnelig båtliv.

Da var det noen av oss tenkte: Her må noe gjøres!

Tunhovdfjordens venner organiserte seg til fordel for en rimelig vannstand i fjorden. Vi ville ikke finne oss i at kraftkommunen Nore og Uvdal ødela miljøet og en natur vi var glade i.

I første omgang etablerte vi et styre og samlet våre krefter om et folkemøte i Folkvang i Øygardsgrend under mottoet «Møt fram og vis styrke!»

Resultatet var overveldende. Aldri har det møtt fram flere som ville manifestere sin omsorg for Tunhovdfjorden. Det var et meget oppløftende initiativ.

Og vi lyktes! Det ble arrangert flere informasjonsmøter der vannstanden og reguleringsvilkår var møtetema, og vi fikk kraftproduksjonens fremste menn i tale – både lokalt og i rikspolitikken.

I dag skriver vi 2020 , og jeg kjenner trang til å uttrykke tilfredshet med det vi har oppnådd: Denne sommeren har Tunhovdfjorden gitt oss alle de muligheter som vi trodde å ha gått glipp av da tilstanden var som verst i 2006. I dag trives folk langs Tunhovdfjordens strender!

Organisasjonsmessig har interesseforeningen Tunhovdfjordens venner ligget nede siden da. Det har vært vanskelig å opprettholde noen kontinuerlig overvåking av fjorden, med vannstanden som eneste observasjonstema.

Etter å ha diskutert situasjonen har styret besluttet å være «sovende», men beredt til innsats hvis situasjonen fordrer det. Formelt sett er styret gått i oppløsning, men kan altså tre i funksjon når situasjonen fordrer det. Styringsgruppen består nå av en løselig gruppe av interesserte menn: FE Vinje, OJ Hallingstad, Arnt Jakobsen, Knut Kolstad. Alle er bekjente for folk i Nore og Uvdal.

Finn-Erik Vinje

Fra en aksjonsgruppe for lokal legevakt i Nore og Uvdal har Tunhovdfjordens venner mottatt en oppfordring til å støtte aksjonen. Oppropet lyder slik:

Vi er en innbyggerinitiativgruppe som jobber for lokal legevakt i Nore og Uvdal. Med dette skrivet ønsker vi å engasjere dere som hytteeiere i dette viktige arbeidet. Det å bevare/forbedre den lokale legevakten på Rødberg vil være av betydning også for dere som bruker mye av fritiden deres her oppe, og vi viser til lovverket som sier at man har «rett til helseshjelp i kommunen der man bor eller for tiden oppholder seg».Kommunestyret gikk den 6. mai i år inn for å se på et interkommunalt legevaktssamarbeid med Kongsberg, noe som i realiteten betyr at Nore og Uvdal vil være uten lege i ferier, helger, netter og kvelder. Kommunen ved fagsjef og administrasjon hadde jobbet med saken i to år, uten at befolkningen var klar over det – noe som i seg selv er kritikkverdig. Da befolkningen rett i forkant av kommunestyremøtet fikk vite om dette, ble det naturlig nok mange reaksjoner. Kommunestyret så seg derfor nødt til å opprette en arbeidsgruppe som skulle se på lokale tilpasninger ved et interkommunalt legevaktssamarbeid (heretter IKL). Det heter seg at dette er for å finne løsninger som skal trygge befolkningen og ivareta sikkerheten. Det høres fint på papiret, men igjen vil det i realiteten bety at man som innbygger eller fritidsbeboer må reise til Kongsberg ved behov for legetilsyn utenom legekontorets åpningstid. Forslagene som så langt er fremmet som «lokale tilpasninger» er bl.a å se på muligheter for å holde legekontoret åpent til klokken 20 en dag i uken. Legekontoret er per i dag åpent mellom klokken 9 og 14 mandag til fredag. Døgnet har fortsatt mange timer, og året har mange dager, hvor vi som innbyggere og fritidsbeboere kan ha behov for legetilsyn. Vi mener at kommunestyret er i ferd med å fatte et vedtak som ikke er i tråd med befolkningens behov for trygghet, og vi har pekt på flere forhold som er mangelfulle i forhold til utredningen som er gjort. Vi så det derfor som nødvendig å opprette denne innbyggerinitiativ-gruppa. Innbyggerinitiativgruppa representerer et bredt utvalg av befolkningen da vi består av ulik alderssammensetning, kjønn, yrkesbakgrunn og politisk ståsted. (En av oss er sykepleier, en er tidligere ambulansesjåfør gjennom 35 år og en er ambulansesjåfør idag). Vi har en felles målsetting: Å få politikerne til å snu! Vi er stolte av det engasjementet og arbeidet vi har lagt ned i denne saken på vår fritid. Bl.a. har vi gått i bresjen for en underskriftskampanje for å beholde lokal legevakt, noe som resulterte i over 1000 underskrifter og noe over 300 støtteerklæringer fra hyttefolk. Det er imidlertid utfordrende å snu et kommunestyre som allerede langt på vei har gjort et vedtak. Saken skal opp igjen 21. oktober – denne gangen skal de vurdere de “lokale tilpasningene” som arbeidsgruppen i denne tiden har jobbet med. Vi vet at mange kommuner har inngått IKL, og at dette i mange tilfeller er svært vellykket. I vår kommune derimot, vil det bli for lange avstander til at vi kan akseptere at inngåelse av IKL er den eneste løsningen for oss. Det er altfor langt å reise til Kongsberg med barn som er syke eller skader seg, eller for eldre med akutt forverring av kronisk sykdom. Fagsjef og ordfører har i tidligere uttalelser forsøkt å berolige befolkningen med at det fortsatt er 113 som gjelder. Når det er sagt, kan man både som fritidsbeboer og hytteeier komme ut for en del tilfeller som krever legetilsyn og ikke nødvendigvis 113, og vi synes derfor ikke at det er et godt argument for å flytte legevakten til Kongsberg. Det er heller ingen garanti for at Vestre Viken HF vil la ambulansen i Nore og Uvdal bestå, noe som i seg selv er en viktig sak som pågår i disse dager. Kommunen har økonomi til å opprettholde og forbedre en lokal legevakt.

Vi oppfordrer dere til å lese vedlagte dokumenter i saken og støtte vår appell for lokal legevakt.  Dette kan dere gjøre ved å levere inn leserinnlegg i lokalavisen (Laagendalsposten/Halingdølen) og Numedalsnett, eller ved å skrive til kommunen, gjerne med kopi til oss, slik at vi kan ta det med i vårt videre arbeid.  Dere kan også gi deres synspunkter direkte til oss, og vi tar veldig gjerne imot tips! De som ønsker det er derfor velkomne til å delta som støttemedlem i gruppa vår (postliste) – gi oss beskjed dersom dere ønsker det.

Nore og Uvdal er stedet for det gode liv! Vi er opptatt av at dere skal få den hjelpen dere trenger når dere ferierer i vår kommune. Vi ber derfor om at denne eposten distribueres til alle hyttenaboer og medlemmer i deres hytteforening.