Tunhovdfjordens venner Rotating Header Image

Lokal legevakt i Nore og Uvdal

Fra en aksjonsgruppe for lokal legevakt i Nore og Uvdal har Tunhovdfjordens venner mottatt en oppfordring til å støtte aksjonen. Oppropet lyder slik:

Vi er en innbyggerinitiativgruppe som jobber for lokal legevakt i Nore og Uvdal. Med

dette skrivet ønsker vi å engasjere dere som hytteeiere i dette viktige arbeidet.

Det å bevare/forbedre den lokale legevakten på Rødberg vil være av betydning også

for dere som bruker mye av fritiden deres her oppe, og vi viser til lovverket som

sier at man har «rett til helseshjelp i kommunen der man bor eller for tiden

oppholder seg».

Kommunestyret gikk den 6. mai i år inn for å se på et interkommunalt

legevaktssamarbeid med Kongsberg, noe som i realiteten betyr at Nore og Uvdal vil

være uten lege i ferier, helger, netter og kvelder. Kommunen ved fagsjef og

administrasjon hadde jobbet med saken i to år, uten at befolkningen var klar over

det – noe som i seg selv er kritikkverdig. Da befolkningen rett i forkant av

kommunestyremøtet fikk vite om dette, ble det naturlig nok mange reaksjoner.

Kommunestyret så seg derfor nødt til å opprette en arbeidsgruppe som skulle se på

lokale tilpasninger ved et interkommunalt legevaktssamarbeid (heretter IKL). Det

heter seg at dette er for å finne løsninger som skal trygge befolkningen og ivareta

sikkerheten. Det høres fint på papiret, men igjen vil det i realiteten bety at man

som innbygger eller fritidsbeboer må reise til Kongsberg ved behov for legetilsyn

utenom legekontorets åpningstid.

Forslagene som så langt er fremmet som «lokale tilpasninger» er bl.a å se på

muligheter for å holde legekontoret åpent til klokken 20 en dag i uken. Legekontoret

er per i dag åpent mellom klokken 9 og 14 mandag til fredag. Døgnet har fortsatt

mange timer, og året har mange dager, hvor vi som innbyggere og fritidsbeboere kan

ha behov for legetilsyn. Vi mener at kommunestyret er i ferd med å fatte et vedtak

som ikke er i tråd med befolkningens behov for trygghet, og vi har pekt på flere

forhold som er mangelfulle i forhold til utredningen som er gjort. Vi så det derfor

som nødvendig å opprette denne innbyggerinitiativ-gruppa.

Innbyggerinitiativgruppa representerer et bredt utvalg av befolkningen da vi består

av ulik alderssammensetning, kjønn, yrkesbakgrunn og politisk ståsted. (En av oss er

sykepleier, en er tidligere ambulansesjåfør gjennom 35 år og en er ambulansesjåfør

idag). Vi har en felles målsetting: Å få politikerne til å snu! Vi er stolte av det

engasjementet og arbeidet vi har lagt ned i denne saken på vår fritid. Bl.a. har vi

gått i bresjen for en underskriftskampanje for å beholde lokal legevakt, noe som

resulterte i over 1000 underskrifter og noe over 300 støtteerklæringer fra

hyttefolk. Det er imidlertid utfordrende å snu et kommunestyre som allerede langt på

vei har gjort et vedtak. Saken skal opp igjen 21. oktober – denne gangen skal de

vurdere de “lokale tilpasningene” som arbeidsgruppen i denne tiden har jobbet med.

Vi vet at mange kommuner har inngått IKL, og at dette i mange tilfeller er svært

vellykket. I vår kommune derimot, vil det bli for lange avstander til at vi kan

akseptere at inngåelse av IKL er den eneste løsningen for oss. Det er altfor langt å

reise til Kongsberg med barn som er syke eller skader seg, eller for eldre med akutt

forverring av kronisk sykdom.

Fagsjef og ordfører har i tidligere uttalelser forsøkt å berolige befolkningen med

at det fortsatt er 113 som gjelder. Når det er sagt, kan man både som fritidsbeboer

og hytteeier komme ut for en del tilfeller som krever legetilsyn og ikke

nødvendigvis 113, og vi synes derfor ikke at det er et godt argument for å flytte

legevakten til Kongsberg. Det er heller ingen garanti for at Vestre Viken HF vil la

ambulansen i Nore og Uvdal bestå, noe som i seg selv er en viktig sak som pågår i

disse dager. Kommunen har økonomi til å opprettholde og forbedre en lokal legevakt.

Vi oppfordrer dere til å lese vedlagte dokumenter i saken og støtte vår appell for

lokal legevakt.  Dette kan dere gjøre ved å levere inn leserinnlegg i lokalavisen

(Laagendalsposten/Halingdølen) og Numedalsnett, eller ved å skrive til kommunen,

gjerne med kopi til oss, slik at vi kan ta det med i vårt videre arbeid.  Dere kan

også gi deres synspunkter direkte til oss, og vi tar veldig gjerne imot tips! De som

ønsker det er derfor velkomne til å delta som støttemedlem i gruppa vår (postliste)

– gi oss beskjed dersom dere ønsker det.

Nore og Uvdal er stedet for det gode liv! Vi er opptatt av at dere skal få den

hjelpen dere trenger når dere ferierer i vår kommune. Vi ber derfor om at denne

eposten distribueres til alle hyttenaboer og medlemmer i deres hytteforening.

Saken skal altså opp igjen til behandling 21. oktober. I den grad vi kan påvirke
resultatet, trenger vi denne tiden som er igjen fram til saken skal opp igjen i
kommunestyret. Derfor håper vi på snarlig respons.
På forhånd takk, og ta gjerne kontakt med oss!

Båtferd på Numedalslågen avbrutt!

Ved et par leiligheter har jeg informert Tunhovdfjordens venner om at en uforferdet 65-åring bosatt i Førde har planlagt en båtferd fra Pålsbufjorden og nedover Lågen – lengst mulig nedover. I det fjerne blinket Larvik.

Framdriften til Erik Torp Nilssen skulle skje ved hjelp av årer, seil og en liten påhengsmotor.

Båten – en robåt – ble sjøsatt nord i Pålsbufjorden den 5. august, og Nilsson gav seg i kast med den første strekningen; det foreløpige målet var Pålsbudammen og dernest dammen i Øygardsgrend. Vær og vind var litt ruskete ved sjøsettingen, men ikke verre enn at Nilssen heiste seil og gav seg til å krysse sørover i sønnabris.

Båten han ferdedes i, hadde imidlertid en lei skavank – og den var ikke betydningsløs: Båten var lekk. Samtidig som Nilssen skulle betjene seil og ror, måtte han ustanselig lense båten for vann. I et ubemerket øyeblikk kom en kastevind, og vips – der lå Erik Torp Nilssen i vannet og klamret seg til skroget. Han forliste midtfjords og fant det ikke tilrådelig å forsøke å svømme til land.

Heldigvis ble han observert av noen hyttefolk som sørget for å bringe Ham til lands – nedkjølt og temmelig forkommen. De reddet kanskje hans liv. Han hadde ved tidspunktet for redningen ligget omkring en halvtime i vannet.

Politi og ambulansefolk kom raskt til stede og brakte Nilssen til sykehus i Ål, der det ble konstatert at den uheldige båtmannen ikke hadde fått noen alvorlige skader.

Vi i Tunhovdfjordens venner har som sagt fulgt Nilssens prosjekt med interesse, og vi var forberedt på å heise på ham når han forserte vår fjord på langs.

Slik gikk det altså ikke. Men det kommer tider etter disse, meddeler hardhausen Erik Torp Nilssen — og neste år skal prosjektet (kanskje) realiseres!

FEVinje

Rotur i Numedalslågen

Ved flere anledninger har vi her på Tunhovdfjordens venners blogg omtalt den brave vestlending Erik Nilsens planer om å frakte seg selv i robåt fra Pålsbufjorden, via Tunhovdfjorden og videre nedover dalen – så langt det går.

Vi i Tunhovdfjordens venner oppfatter dette tiltaket som en vennehandling, iallfall en oppmeksomhet, overfor fjorden, som i disse dager framtrer som vakrere enn noen gang. For at vennene kan samle seg langt fjordens bredder og ta bølgen når Nilsen ankommer, gjengir jeg et brev med de nyeste informasjoner om tiltaket. Se nedenfor. FEV

Nilsen skriver: Kjære rådgivere og moralske støttespillere. Nå er vår Nordlandsbåt plassert på tilhengeren som nå er utstyrt med kran som kan skrus fast på begge sider. Vognen har også «støttelabber» slik at vi ikke er helt avhengige av at alt ligger til rette for å seile båten rett inn på hengeren.

Vi må tette noen lekkasjer av litt meir alvorlig natur, og det KAN hende jeg må be Finn-Erik og/eller Nils Runar om å anbefale en kyndig trebåt-snekker som vet meir enn jeg om hvordan man tetter en båt med til dels vidåpne porer. Dette kom litt overraskende på oss, men min havnedirektør Arne sier at slikt må en regne med etter lang og tørr lagring, og det skal ikke være håpløs oppgåve.

Utetthetene er stort sett lokalisert, og jeg vil prøve å tette i morgon ettermiddag.

Så reiser vi herfra fredag i f eks ti-tida, med varebil og tilhenger, båt med mast, tofter og tiljer, bom og gaffel, storseil og fokk, ror og styrepinne, samt årer og tollepinner – en av dem må også skiftes, og det er en smal sak å fikse med en einekjepp frå vinteren 2009-2010 og en skarp kniv.

Studier av langtidsvarselet frå Yr.no for Tunhovd forteller om utrivelig vær laurdag 3. august. Kanskje vi da satser på lokal kultur og utprøving av om båten er tettere enn nå. Søndag har derimot ideelt vær for å seile Pålsbufjorden og Tunhovdfjorden. Det bør kunne  gå på hhv to og fire timer, med romslige marginer for problemer som måtte oppstå.

Det betyr at vi sjekker ut fra Tunhovd Familiecamping søndag morgon. Båten ligger formodentlig klar nær Dagali, og eg mener å ha et sted nær dammen i enden av Pålsbufjorden der ektefelle Jorunn kan «plukke meg opp» og bringe meg og båten over Pålsbudammen til ny sjøsetting i nordvestre ende av Tunhovdfjorden, slik at eg kan komme til Øygard-senteret ut på ettermiddag/kveld. Så sjekker vi inn nede på Noresjø Camping utpå søndagskvelden og vurderer neste etappe derfra.

Jeg kommer til å dobbeltsjekke detaljene i dette skrivet i morgen kveld når båten er et hakk eller to tettere, så jeg ikke må øse i takt med sekundviseren over høgfjellsfjordene.

Vannstanden

Nils Runar Sporan varsler om at vannstanden i Pålsbu- og Tunhovdfjorden er høy nå allerede i slutten av juni. Det gleder oss alle.

Vannstanden er nå mindre enn én meter til HRV (Høyeste regulertevannstand, dvs. 743,40 meter). Dermed er alle båtramper tilgjengelige, og forholdene skulle ligge til rette for Erik Nilssen, som planlegger å ro nedover Lågen.

Det er en enkel sak å skaffe seg opplysninger om vannstanden. Ring SMS  915 61 644 “Vannstand”.

Vi i Tunhovdfjordens venner  vil gjerne støtte opp under Nilssens planer, og han tar gjerne imot henvendelser med spørsmål og råd herfra. Hans edresse er Solheimsdalen, 6815 Førde, eller også kan han nås på telefon: 97742637

FEV

Ro-ferd i Numedalslågen

Som tidligere nevnt omgås Erik Torp Nilssen med spennende planer: Han vil ro fra Pålsbufjorden nedover Lågen – så lanmgt som mulig. Han har innlevert følgende situasjonsrapport fra foberedelsene:

God sommer, både til Finn Erik Vinje og til Nils Runar Sporan

Den viktigste reparasjonen av Nordlandsbåten er utført (tror jeg), og vi er snart kommet til juli. Min kone Jorunn og jeg var på en liten synfaring til Tunhovdfjorden og Pålsbufjorden 2. pinsedag, dagen da det for alvor begynte å bli flomproblem i flere vassdrag på Østlandet. (Joda, vi så at Hallingdalselva vokste seg stor 16. mai, da vi reiste østover, og vi hørte om stengte veger og jernbaner etter at vi kom fram til Hvaler, der vi skulle feire 17. mai.) Det var ikke akkurat innbydende strender som møtte oss ved de to store fjellvannene – det var LANGT ned til vassflata. Men naturen rundt var innbydende, furuskog med reinmose sitter fortsatt i minnet.

Jeg skriver særlig for å bekrefte at vi fortsatt er bestemte på å gjennomføre prosjektet, i det minste deler av det. Det første som skjer på denne fronten er en ny synfaring i forbindelse med at vi samler barn, svigerbarn og barnebarn til en noe kunstig, men sikkert hyggelig 130-årsfeiring for Jorunn og meg på hyttegrenda Nystølen (husker jeg nå navnet rett?) mellom Hallingdal (Nesbyen) og Numedalen. I for- og/eller etterkant av dette håper jeg å kunne registrere en mer normal vannstand øverst i Numedalen. Jeg vil også se nærmere på hvordan vi kan komme ned til Pålsbufjorden på skikkelig vis. Jeg bør sikkert også inspisere flere steder for sjøsetting og oppdraging av båten. Om jeg deretter får gaffelen til storseilet i båten i orden, får tilpasset den smale båten til den breie hengeren, får med meg litt rullende treverk og en god båtshake, samt sjekket at 2,5 HK – Yamahamotoren fungerer, ja da er vi klare for en tur sist i juli eller tidlig i august.

Hvor primitivt vi skal ordne overnattingene får vi bli enige om her i huset. På dette feltet, som de fleste – bortsett fra seiling, er Jorunn betydelig mer sporty enn jeg.

Jeg hører gjerne fra dere, ikke minst i forhold til vannstand og eventuelle markeringer for Tunhovdfjordens Venner. Selv har jeg ingenting imot om hele utflukten vår går stille for seg, men skulle foreningen ønske blest om sin viktige sak, er jeg med på det.

Mvh

Erik Torp Nilssen