Jeg svinger på hatten!

Det er ikke lenger mulig Ã¥ underslÃ¥ det faktum at jeg, dvs. blogginnehaveren, har fødselsdag den 6. mars. Man fødte meg altsÃ¥ til denne verden for nøyaktig Ã¥ttiÃ¥tte Ã¥r siden – uten Ã¥ gjøre noe nummer av begivenheten; den skal for øvrig ha forløpt ganske ubemerket. Den meritterte biograf Per E. Hem har imidlertid sett […]

Continue Reading 2

Flere dialektsmykker

Professor Ernst W. Selmer mente at de to tonelagene i vÃ¥rt sprÃ¥k er dets smykke – lite i dets lydsystem kunne konkurrere. Det mÃ¥tte i sÃ¥ fall dativbøyningen, som forbløffer alle oss som ikke har skaffet oss den, men holder oss til den slitesterke normalbøyningen. Her er noen eksempler fra Sør-Trøndelag: millom dalom. Ã¥t marken. […]

Continue Reading 1

Vårt språks smykke

Professor Ernst Westerlund Selmer (1890-1971) stod for det obligatoriske grunnkurset i fonetikk for alle filologistudenter da jeg lot meg immatrikulere ved universitetet i 1950-Ã¥rene. Arne Næss, Harald Schjelderup, Alf Sommerfelt o.fl. utgjorde en prektig rad av etablerte akademikere som møtte oss nybegynnere ansikt til ansikt under det kapittel som ble kalt forberedende prøver og bestod […]

Continue Reading 1

Riksmålsreisning den gang

SprÃ¥kpolitikken i Norge stod lenge i samnorskens tegn. Det begynte med Wergeland, fortsatte med Moe og Asbjørnsen (og Landstad), og sÃ¥ ble det Aasen og puristisk norskhetsiver for alle pengene – med Knudsen som en modererende faktor. Moltke Moe (Jørgens sønn) hevdet at med Asbjørnsen og Moe holdt for første gang norsk stil og norsk […]

Continue Reading 0

Assessor Brack i Hedda Gabler: «Men gud sig forbarme – sligt gør man da ikke!»

NRK-posten «Svensken, dansken og norsken» fortjener saktens en nordisk sprÃ¥kpris. De medvirkende –Åsa fra Sverige , Hassan fra København og sÃ¥ den norske Hilde Sandvik – beveger seg stort sett utvungent over det skandinaviske sprÃ¥kfeltet. Selv dansk kan man forstÃ¥. NÃ¥r forstÃ¥elsesproblemer likevel fra tid til annen oppstÃ¥r, er det Ã…sa som bidrar. Svensker er […]

Continue Reading 1

Høflig tiltale

Tittelfiguren i Christian Krohgs Kristianiaroman «Albertine» (1886) har truffet den flotte kandidat Helgesen pÃ¥ Karl Johan. De gÃ¥r pÃ¥ dans, og Albertine svinger seg. EtterpÃ¥ skal han følge henne dit hun bor – Norbygata 7. Da de kommer til hjørnet av Lakkegata og Norbygata, vil hun ta farvel der; hun er redd for Ã¥ bli […]

Continue Reading 3

Språklig forbilde

Det er ikke til Ã¥ komme forbi: Vi snuser oss alle – bevisst eller ubevisst – fram til sprÃ¥klige forbilder i vÃ¥r omgang med morsmÃ¥let. Ustanselig mÃ¥ vi velge: Skal det hete skolen eller skoern? I morgen eller i morra? Dere eller dokk? For dem som eller for de som? FaktOrer eller fAktorer? StjÃ¥let eller […]

Continue Reading 2

Tre milepæler

OrdforrÃ¥det er i stadig bevegelse. Nye ord rydder seg rom i sprÃ¥ket, og gamle ord bukker under. Konstruksjoner stÃ¥r for fall; sprÃ¥ket er et hav som sjelden er ro.I 1953 konstaterte sprÃ¥k- og skolemannen rektor Marius Sandvei at den artikkelløse konstruksjonen «talentfulle Eva Opaker» ((istf. den talentfulle Eva Opaker) var støtende nymotens», og han tok […]

Continue Reading 1

Hverandre som subjekt?

La oss teste noen grammatiske/ikke-grammatiske setninger: Hverandre kan  ikke fungere som subjekt og likner i sÃ¥ mÃ¥te pronomenet seg. Ingen av de to pronomenene hverandre og seg kan være subjekt. Det fÃ¥r  regnes for en sprÃ¥kfeil nÃ¥r Aftenposten skriver slik: «Dere vet hvor hverandre holder til.» Meningen er: Det blir ikke bedre i følgende sitat, hentet fra NRK P2-programmet Drivkraft: «Vi er […]

Continue Reading 0

Noreg og Norge?

Kom ikke og si at ildsjelene i Noregs MÃ¥llag ligger pÃ¥ latsiden. Alarmen skulle gÃ¥ igjen — utløst av en sjokkmelding fra Norges /Noregs Bank. Myntvaløren 50-øre  skulle nemlig simpelt hen forsvinne! Hvordan kan dette opprøre de virkelystne ildsjelene i MÃ¥llaget? Jo, saken er den at det pÃ¥ 50-øresmynten stod «Noreg». Hvis nÃ¥ 50-øringen forsvinner, […]

Continue Reading 5