Historikk

DET BEGYNTE I 2005

Tunhovdfjordens venner ble spontant etablert med et interimsstyre 2005–2006. Den er en ideell forening oppstått blant friluftsinteresserte mennesker med tilknytning til Tunhovdfjorden – grunneiere, fastboende, næringsdrivende, hytteeiere, sportsfiskere, båtfolk. Felles for dem er at de ønsker – som det heter i vedtektene – å fremme en forsvarlig forvaltning av de naturressurser som er knyttet til Tunhovdfjorden og miljøet rundt den.

I 2007 er foreningen blitt organisert i fastere former, og interimsstyret er avløst av et styre valgt på årsmøtet den 29. september 2007 i Fjellvang i Øygardsgrend.  Klikk Styret.

SJOKKÅRET  2006

Sommeren 2006 var en tung tid for alle som hadde sin ferdsel i traktene rundt Tunhovdfjorden. Lite nedbør og hardhendt nedtapping medførte meget lav vannstand og forringet naturopplevelsen for alle med tilknytning til fjorden. Den ellers så vakre fjorden framstod nærmest som et elveløp gjennom et goldt ørkenlandskap, og båtlivet og fisket ble vanskeliggjort eller umuliggjort. Området var ikke lenger attraktivt – hverken for turister eller for andre.

Den vanlige manøvreringen i Tunhovdfjorden har gjennom årene vært å tappe ned magasinene utover vinteren, med laveste vannstand like før vårsmeltningen. Deretter ble magasinene fylt i løpet av våren og forsommeren, eventuelt med fullt magasin på ettersommeren og høsten. Nå produseres det strøm så det monner også på sommeren. Kraft er blitt en salgsvare i Europa.

Det innebærer at magasinene tappes i den biologisk viktigste perioden for fisken.

FOLKEMØTET I JUNI 2007

Foreningen Tunhovdfjordens venner fikk et kraftig oppsving  som følge av disse kriseartede forholdene. Man kan snakke om et grasrotopprør.

Den 30. juni 2007 ble det således i foreningens regi holdt et særdeles godt besøkt folkemøte på grendehuset Fjellvang i Øygardsgrend. Framtredende kommune-, fylkes- og Stortings-politikere var invitert for å kaste lys over de problemer som den hardhendte nedtappingen av Tunhovdfjorden medfører. Direktør Jan Gaute Bjerke i Numedals-Laugens Brugseierforening deltok også, og en rekke bygdefolk og andre frammøtte bidrog til en livlig og engasjert diskusjon.

Folkemøtet ble som sagt godt besøkt; nærmere 200 mennesker møtte fram for å manifestere sin vilje til å forsvare de verdier som er knyttet til Tunhovdfjorden. Aldri tidligere har det vært holdt et så stort folkemøte i Øygardsgrend, og det ble store oppslag i pressen. Men det er viktig å være klar over at møtet ikke bare var et protestmøte, det var dessuten planlagt som – og fungerte som – informasjonsformidling.

Styret legger nemlig til grunn at arbeidet for fjorden og miljøet rundt den skal skje på basis av sakkunnskap og -innsikt, og vi vil opprettholde et tett samarbeid med både politikere og fagpersoner på området. Styreformannen har således i Oslo vært i personlig kontakt med stortingspolitikere fra flere partier for å stimulere deres interesse for vår sak. Dessuten kan det nevnes at det på initiativ fra Nore og Uvdal Senterparti og tidligere ordfører Eli Hovd Prestegården planlegges et møte mellom Tunhovdfjordens venner, Nore og Uvdal kommune og  Landssamanslutninga av vassdragskommunar (LVK).

Stortingsrepresentant Per Olaf Lundteigen (Sp), som var en av de politikere som var til stede på folkemøtet i Øygardsgrend den 30. juni, uttalte på sensommeren (2. august 2007) til Laagendalsposten: ”– Til nå har Tunhovdfjorden blitt tappet for hardt, og særlig i Juni. Det er ikke mer enn et år siden vannstanden i Tunhovdfjorden var altfor lav.”  Lundteigen vil arbeide for høyere minstevannstand i fjorden.

Sigrun Eng, også hun stortingsrepresentant (A) fra Buskerud, har uttalt seg i samme retning.

CA. 150 MEDLEMMER

På folkemøtet i juni 2007 og i tiden etterpå tegnet det seg i alt omkring 150 medlemmer i Tunhovdfjordens venner. Styret er meget tilfreds med denne oppslutningen og har fått tallrike bevis for det engasjement som legges for dagen i dette spørsmålet. Foreningen har engasjert seg også i andre trivselstiltak i området.

Hvert medlem betaler for tiden 50 kroner i året som kontingent.

På reportasjetur med Drammens Tidende – år 1919

Våren 1919 var Drammens Tidende på reportasjetur til Tunhovddammen. Journalisten skildrer turen fra Nes slik:

“Fra Nesbyen i Hallingdal gaar der daglig lasteautomobiler med matvarer og materialer over til Tunhøvdfjorden. Uaktet jeg hadde sykkel med, maatte jeg slenge mig oppaa en slik en for at rekke baaten paa fjordene, som korresponderer med bilene. Det var ingen fornøielse at sitte ovenpaa 8 petroleumstønder i øsende regnvær paa en strekning av ca. 30 km. over fjeldet. To timer varte kjøreturen, og da jeg naadde øvre enden av Tunhovdfjorden var jeg helt stivfrossen og hadde da intet imot at faa røre paa mig. Ti kroner takk, kostet denne fornøielse.

Nede ved fjorden laa oceanfareren “Tunhøvdfjord” færdig til at dra videre, saasnart bilene kom. Med en pram efter sig tilbakela den i løpet av 3 1/2 time ca. 20 km. “Tunhøvdfjord” gjør hver dag en slik tur og hertil bruker han 50 liter petroleum. Tænk, 50 liter petroleum i disse tider, som andre dødelige maa be tyndt om en liter av provianteringsrådet og enda ikke faa noget. Paa reisen nedover gjennom Storefjord, Bækkenfjord, Tonnevikfjord og Øigardsfjord forteller den elskverdige skipper mange interessante ting om forholdene heroppe. Mange bygdesagn knytter seg til de forskjellige pladser og fjeldtopper i Tunhøvd, men det vil falle for langt at gjengi dem her.

Ved Øigardsoset, hvor baaten la til, kan man ikke se synderlig til det  store arbeidet, som er i gang der oppe, men nogen hundre meter længer ned forandrer forholdet sig i den grad at man uvilkaarlig maa stanse og spørre sig selv om det er sandt det en ser eller om det er øiebedrag. Rett mot en staar en stor dam og stænger hele dalføret. En dansk journalist, som også har vært der, holdt paa at besvime, blev det fortalt mig, og det kan jeg godt tro. Ingen kan forstille sig disse vældige arbeider før han selv har sett dem. Forestill dem en mur paa Karl Johan i Kristiania, som er 26 meter tykk, ca. 300 meter lang og dobbelt saa høy som Grand hotel, og De vil faa et lidet innblik i forholdene ved Tunhovd”.

Denne interessante historien fra den eldste anleggstiden ved Tunhovdfjorden er innsendt av Lidvard Hytta, Tunhovd.