Politikk

BREV TIL KOMMUNESTYREKANDIDATENE

I august 2007, før kommunevalget, rettet Tunhovdfjordens venner en henvendelse til alle kommunestyrekandidatene med spørsmål om hvilken vekt de la på å verne Tunhovdfjorden, og om hvilke tiltak de kunne tenke seg å foreslå. Brevet hadde denne form:

”Til kommunestyrekandidatene i Nore og Uvdal

Tunhovdfjorden fått mye oppmerksomhet i det siste. Bygdefolk og andre har rustet seg  til forsvar for de naturverdier som denne fjorden og miljøet omkring den representarer. Et folkemøte i Øygardsgrend i juni samlet nesten 200 mennesker i sakens anledning, og foreningen Tunhovdfjordens venner fikk mer et hundretall medlemmer.

På sitt beste, dvs. med normal eller høy vannnstand, er Tunhovdfjorden en pryd for kommunen – en naturperle som øver stor tiltrekningskraft på turister og andre med tilknytning til området. På sitt verste, dvs. når nedbørfattigdom kombinereres med brutal nedtapping, forvandles området til en gold steinørken eller et månelandskap. Båtlivet vanskeliggjøres og fisket forringes. År 2006 var i så måte ille.

Under konsesjonsbehandlingen i Stortinget i 2001 ble hensynet til Tunhovdfjorden og området rundt den ikke tilstrekkelig ivaretatt. Ingen talte fjordens (og Nore og Uvdals) sak.

Den nystiftede interesseorganisasjonen Tunhovdfjordens venner ønsker å legge press på kommunale og fylkeskommunale myndigheter og forventer at de som blir valgt inn i kommunstyret i Nore og Uvdal den 10. september, er oppmerksom på hvilke verdier Tunhovdfjorden representerer og er villige til å forsvare disse.

På denne bakgrunn tillater Tunhovdfjordens venner seg å rette en direkte henvendelse til de komunestyrekandidater som ber om velgernes tillit den 10. september. Vi ber høflig om konkret svar på følgende spørsmål:

Hva vil du personlig eller ditt parti gjøre for å prøve å hindre den miljøødeleggelsen som fra år til annet rammer Tunhovdfjorden?”

Svarene

Representanter for partiene svarte, dels på egne, dels på sitt partis vegne. Det eneste av kommunepartiene som neglisjerte henvendelsen, var Sosialistisk Venstreparti.

De svarene vi fikk, gav uttrykk for sympati for den sak som Tunhovdfjordens venner fører. Nedenfor gjengis innholdet av to av svarene.

Førstekandidaten for FrP, Eirik Solheim, erklærte at han ville arbeide for en endring i manøvreringsreglementet, slik at vannstanden i Tunhovdfjorden settes til et minstenivå i sommermånedene. Han ville dessuten i sakens anledning invitere en av partiets energipolitiske talsmenn til et møte i Nore og Uvdal sammen med  fylkeledelsen i Buskerud FrP.

Førstekandidaten for Senterpartiet, Eli Hovd Prestegården, varslet at hun vil ta initiativ til et møte med Tunhovdfjordens venner, Nore og Uvdal kommune og LVK (Landssamanslutninga av vasskraftkommunar) – ”slik at vi på et saklig grunnlag kan se hvilke nye muligheter det finnes for å ta opp igjen vilkårene for konsesjon gitt til Numdals-Laugens Brugseierforening i 2001”.

SØKNAD  OM ØKONOMISK STØTTE FRA NORE OG UVDAL KOMMUNE/

Medlemstilgangen har altså vært stor. Folket i Øygardsgrend og Tunhovd har vist at Tunhovdfjordens ve og vel ligger dem på hjerte. Men med en årskontingent på bare kr. 50 er egenkapitalen ikke mer enn kr 6 518, 87 – et beløp som er utilstrekkelig hvis foreningen skal kunne fylle sin oppgave som pådriver, vakthund og informasjonsformidler.

På årsmøtet i september 2007 ble det påpekt at Tunhovdfjorden angår hele kommunen, og det ble vedtatt å sende en søknad til Nore og Uvdal kommune om økonomisk tilskudd til driften. I den søknaden som senere på høsten ble utarbeidet og avsendt, het det blant annet:

”Det arbeidet som hittil er gjort, er naturligvis skjedd på frivillig basis, og alle administrasjonskostnader (porto, telefon- og møteutgifter, annonsering, kopiering, en viss reisevirksomhet etc.) er dekket privat. Man kan vanskelig tenke seg at en slik finansieringsmåte kan fortsette. Dersom Tunhovdfjordens venner skal kunne være den interesseorganisasjon som styret og medlemmene forventer, er vi avhengig av økonomisk støtte til virksomheten. Uten en slik støtte kan vi ikke vise ønskelig handlekraft.

For at man skal kunne drive effektiv informasjon og skape kanaler til medlemmene og omverdenen for øvrig, vedtok årsmøtet i september at man vil opprette en hjemmeside på Internett. Da trengs datafaglig assistanse, og slikt koster penger.

[ …]

Opprettelsen av en slik hjemmeside vil bety at nær sagt alle våre midler blir oppbrukt til dette formålet, og de andre oppgaver som vi ønsker å påta oss, må stilles i bero.

Vi regner med at det aller meste av arbeidet med Tunhovdfjordens venner også i fortsettelsen i høy grad kommer til å måtte basere seg på frivillig innsats blant styremedlemmer og andre – men hvis foreningen skal kunne virke etter hensikten, er vi avhengige av økonomisk hjelp.

På denne bakgrunn tillater vi oss å søke Nore og Uvdal kommune om kr 20 000 som støtte til foreningens virksomhet.

Etter vår mening er ikke dette en ublu pris for et grasrot-initiativ som vil være med og sikre at  Tunhovdfjorden og miljøet rundt den fortsatt kan framstå som en naturperle i hytte- og fritidskommunen Nore og Uvdal.”

Beløpet halvert

Fra kommuneadministrasjonens side hadde man innstilt på å innvilge venneforeningens søknad om 20 000 kroner. Rådmannen foreslo at at formannskapet gjorde et vedtak om det.

Da saken kom til behandling i formannskapet i november 2007, var det imidlertid et flertall som ikke fulgte rådmannens forslag.

Eli Hovd Prestegården (Sp) fremmet et motforslag om å halvere beløpet, og ved alternativ votering mellom rådmannens og Prestegårdens forslag falt det førstnevnte med 2 mot 3 stemmer.

Flertallet bestod av foruten Presegården den nyvalgte ordfører Kirsten Gjestemoen Hovda (A)  og Lars Fullu (Sp). Mindretallet bestod av Eirik Solheim (FrP) og Dagfinn Kravik (A)

LVK  TAR  INITIATIV

Under inntrykk av den spesielle sommeren og høsten 2006 mottok LVK ( Landssamanslutninga av vasskraftkommunar) fra medlemskommunene mange bekymringsmeldinger: Kombinasjonen av lite nedbør og høye kraftpriser førte mange steder til at store magasiner ble tappet lenger ned enn tidligere i konsesjonsperioden. Ikke bare  var landskapet skjemmende i en tid med stor menneskelig aktivitet i fjellet; flere steder førte nedtappingen til uttørking av viktige beiteområder for fisk og omfattende fiskedød.

Høsten 2006 tok LVK opp saken på bred basis med olje- og energiministeren og påpekte at betytdelig kraftproduksjon i sommermånedene var et nytt fenomen i kjølvannet av energilovens markedsregime, og at slik produksjon kunne være i strid med de opprinnelige konsesjonsforutsetninger.

LVK minnet i den forbindelse statsråden om regjeringens løfte i Soria Moria-erklæringen om å sette i gang en evaluering av energiloven og bad om at konsesjonsmyndighetene foretok undersøkelser  med sikte på å unngå gjentakelser av tilstanden i 2006.

I januar 2007 svarte statsråden og uttalte at det ikke forelå noe rettslig grunnlag for å gjenoppta eldre konsesjoner til vurdering på grunnlag av 2006-situasjonen. Han henviste til en vurdering av spørsmålet til den forestående evalueringen av energiloven.

Tunhovdfjordens venner følger denne utviklingen og ser fram til det møte med LVK og Nore og Uvdal kommune som ordfører Eli Hovd Prestegården før kommunevalget 2007 lovte å ta initiativet til.  (Se ovenfor.)

KAMP  OM  VANNET

I 2007, i god tid før kommunevalget, skrev styremedlem i Tunhovdfjordens venner, Arnt Jacobsen, en artikkel i Laagendalsposten, der han bl.a. kritiserte Nore og Uvdal kommune for å ha vært for ettergivende i forbindelse med konsesjonen. Her er noen hovedpunkter i Arnt Jacobsens artikkel:

“Grunneiere og lakseinteresser mener at den nye konsesjonen fra 2001 gir for lite vann for å kunne opprettholde et godt laksefiske, og varsler allerede kamp om vannet fram mot ny konsesjon i 2011.

I forbindesle med denne konsesjonen mener jeg at Nore og Uvdal kommune var altfor ettergivende. Det ser nå ut som det blir en situasjon fram mot den nye konsesjonen hvor lakseinteressene i nedre del av Lågen ønsker mer vann, og interessene rundt de regulerte områdene ønsker at det opprettholdes mer i magasinene.

I konsesjonsvilkårene fra 2001 er det i høy grad lakseinteressene som har vunnet fram med sine synspunkter. Dette har nok sammenheng med at de har vært flinkere til å dokumentere økonomiske konsekvenser.

Verditap

Det er ved tildeling av konsesjoner blitt lagt liten vekt på verditap ved utbygging og ulike nivåer av vannføring rundt vannmagasinene. Dette kanskje fordi man her snakker om verdier som er vanskelig målbare: fiskekvaliteten ved nedtappede vann, friluftinteresser, verditap for eksisterende hytter, verditap for grunneiendommer og framtidige tomter for fritidsboliger, tap av naturlandskaps- og opplevelseskvaliteter både for fastboende og for ferie- og fritidsmarkedet.

Det må legges mer vekt på disse forhold i fremtiden. Her må politikerne i Nore og Uvdal stå sammen med grunneierne og lokale interesseorganisasjoner.

Minstevannføringen ved Labro

Det ble etablert nye rammebetingelser i konsesjonen av 2001 med bl.a. krav om minstevannføring for Lågen ved måling ved Labro. Denne minstevannføringen skal overholdes uavhengig av hvor mye vannmagasinene blir nedtappet.

Slik nedtapping av Tunhovdfjorden som vi opplevde i 2006, er ikke utredet i konsesjonen.

Tuva Thorson på Langedrag sier at en slik nedtapping som man opplevde i 2006, har merkbar negativ effekt på markedsføring og profilering av Langedrag som fjellgård og naturpark. Med 25 fast ansatte pluss deltidshjelp ser hun med bekymring på fremtiden dersom nedtappingen fortsetter som i 2006.

Store konsekvenser

Det kan vel sies at grunneierne ble frarøvet sine muligheter for langsiktige inntekter gjennom utbyggingen av Tunhovd- og Pålsbufjordene i 1920-årene. Det er kraftutbyggerne som er vinnerne. I dag opplever altspå grunneierne nedtappede vannmagasiner, liten eller ingen interese for hyttetomter. Mange sier opp sine leieavtaler på hytter med den begrunnelse at de har mistet muligheten for fiske og båtliv. De makter ikke å få båtene ut med 100-200 meter fra brygga til vannet.

Slike forhold er ikke tatt i betraktning ved konsesjonsbehandlingen. Slik konsesjonen nå utøves, bidrar den til fraflytting, reduserte inntektsmuligheter og dårligere livskvalitet for lokalbefolkningen.

Jan Gaute Bjerke, som representerer strømprodusenten Statskraft, antar at det etter 2011 blir  samme vannmengde ved Labro som nå. Jeg tror at det er mange av sambygdingene som ikke liker denne magefølelsen hans.

Bjerke nevner ikke at produksjonen ved Noreverkene har økt med over 30 % etter 2001. En vesentlig del av denne produksjonsølkningen er kommet i sommerhalvåtret. Strømmen til Europa blir eksportert til meget gode priser.

Det kan synes som om kraftprodusentene og lakseinteressene har felles interesser. Mer vann ut i Lågen gir mer penger i kassa.

Et helhetlig perspektiv

I konsesjonsvilkårene er det for så vidt stilt krav til konsesjonæren om å redusere/eliminere skader og ulemper av landskapsmessig art, tilsvarende for bruks- og opplevelsesverdien.

Disse kravene er imidlertid ikke satt inn i en større sammenheng med hensyn til faktiske tap som skader/ulemper påfører lokalsamfunnet i sum. Med den nedtapping som foregikk i 2006 dreier det seg om betydelige beløp og en vesentlig redusert livskvalitet.

På samme måte som det er stilt krav til analyser hva gjelder naturforvaltning som sådan, bør det stilles krav om analyser av hvordan forskjellige reguleringsalternativer påvirker livskvalitet og lokaløkonomi. Det finnes tilstrekkelig med samfunnsfaglige og reiselivsfaglige forskningsmiljøer i Norge i dag som kan si noe fornuftig om dette.” (Artikkelen er noe forkortet.

FLOMFARE?

I år — 2008 — er snømengdene i fjellet så store at Numdalslaugens Brugeierforening frykter flomproblemer når smeltinngen kommer i gang. I fjor forårsaket flommen i Numdal, Kongsberg og Sandsvær som kjent store skader, og direktør Jan Gaute Bjerke i brukseierforeningen sier til Laagendalsposten 17. april at man nå arbeider med å utvikle en tappestrategi  i samarbeid med Norges vassdrags- og elektrisitetsdirektorat (NVE).

Bjerke er referert slik i avisen:

“Tappestrategien går ut på å slippe ut vann i påvente av smeltevannet som kommer til å samle seg opp etter hvert som snøen smelter. På denne måten ser brukseierforeningen for seg å etablere plass i magasinet slik at man lettere kan håndtere store og uforutsette vannmengder.”

Vi i Tunhovdfjordens venner er spent på hvordan dette vil slå ut i det store magasinet vi sokner til, nemlig Tunhovdfjorden, og vi skal forsøke å følge utviklingen av den tappestrategi som her beskrives.

Akkurat nå er vannstanden i Pålsbufjorden litt over normalen, mens Tunhovdfjorden er tom på grunn av arbeider ved Rødbergdammen.  Så snart arbeidene er ferdige, blir vann bli tappet fra Pålsbu til Tunhovd.

Den skriveføre Anne Grete Frodesen i Pålsbufjordens venneforening har distribuert en mail med kritiske kommentarer til  NLB  og dens direktør. For vennene der oppe er bygging av en terskeldam en sak man har kjempet for i flere år. Hun mener at direktøren  trenerer Stortingsvedtaket om bygging av terskeldam i Pålsbufjorden, og krever at Bjerke nå må levere en tidsplan for bygging av terskeldammen.

MØTE MED LVK I OSLO

Som nevnt ovenfor her  på hjemmesiden opplyste gammelordføreren Eli Hovd Prestegården i sitt svar til Tunhovdfjordens venner før  kommunevalget i 2007 at  Nore og Uvdal Senterparti ville foreslå  at kommunen, Tunhovdfjordens venner og LVK (Landssamanslutninga av vassdragskomunar) skulle holde et samrådingsmøte. Her skulle strategien i kampen for Tunhovdfjordens ve og vel drøftes.

Etter valget, som medførte ordførerskifte, overtok den nye ordføreren, Kirsten Gjestemoen Hovda (A), initiativet, og 13.8.08 ble det holdt et møte på LVKs kontor i Oslo, der ordfører Kirsten Gjestemopen Hovda, formann Finn-Erik Vinje og styremedlem Ole Jørgen Hallingstad hadde en fruktbar samtale med LVK-advokal Stein-Erik Stinessen.

Siktemålet for møtet var først og fremst å få klarlagt hvilket handlingsrom som finnes for dem som er bekymret for forvaltningen av vannstanden i Tunhovdfjorden etter at det nye tappingsregimet er innført.

Etter råd fra Stinessen vil nå Nore og Uvdal kommune skrive et brev til direktør Bjerke i Numedalslågens Brugseierforening og be om konkret beskjed om vannstandsvariasjonene i fjorden fra år til annet. Var situasjonen i 2006 en engangsforeteelse på grunn av ekstraordinære værforhold, eller har fjorden også tidligere vært så lav som da? Og ettersom NBF sitter med data: Hva var laveste vannstand i 2006? Hvis minste regulerte vannstand er lavere enn 716,25, har regulanten overtrådt de bestemmelser som er fast satt i konsesjonen (manøvreringsreglementet). (For øvrig:  Har NBF oppfylt manøvreringsreglementets utvetydige krav om at “Reguleringsgrensene skal markeres med faste og tydelige vannstandsmerker som det offentlige godkjenner”?)

Under ledelse av advokat Stinessen gjennomgikk møtet deretter de bestemmelser som manøvreringsreglementet fastsetter. Stinessen anbefalte at kommunen i samband med sin oppfølging engasjerer en hydrolog, og henviste for øvrig til de deler av manøvreringsdepartementet som Tunhovdfjordens venner tidligere har framhevet, bl.a. fra punkt 7:

“Konsesjonæren plikter å påse at han selv, hans kontraktører og andre som har med krfatverksdriften å gjøre, tar de nødvendige hensyn for å forebygge skader på naturen, herunder landskap og de naturlig forekommende plante- og dyrepopulasjoner. Tilsvarende skal friluftslivet tas hensyn til, slik at bruks- og opplevelsesverdien i området reduseres minst mulig.”

Og videre: “Konsesjonæren plikter […] å sørge for at bruks- og opplevelsesverdien for friluftslivet i området som berøres direkte eller indirekte av anleggsarbeidene og reguleringene tas vare på.”

Det ble også vist til manøvreringsreglementet punkt 5:

“Viser det seg at slippingen etter dette reglement medfører skadelige virkninger av omfang for allmenne interesser, kan Kongen uten erstatning til konsesjonæren, men med plikt for denne til å erstatte mulige skadevirkninger for tredjemann, fastsette de endringer som finnes nødvendige.”

At “allmenne interesser” er berørt i denne saken, kan det ikke vær tvil om, og Stinessen anbefalte at Nore og Uvdal kommune i sin  henvendelse lar medfølge et brev frar Tunhovdfjordens venner, der vi dokumenterer i tekst og bilder den situasjon som oppstod i 2006 og  dessuten den allmenne opinion som spontant oppstod det året, og som førte til at foreningen fikk nesten 200 medlemmer.

Styret i Tunhovdfjordens venner vil sammen med Nore og Uvdal kommune arbeide videre med denne saken, som er helt sentralt for de interesser som venneforeningen.ønsker å forsvare.

NATUR- OG LANDSKAPSVERN

Av Finn-Erik Vinje

I 2004 kom Norges hittil største NOU. Det var en utredning for “Lov om bevaring av natur, landskap og biologisk mangfold” (839 sider). Utredningen drøfter mulighetene for å nå det nasjonale mål om å stanse tap av biologisk mangfold, men sikter videre, “ved at også andre naturverdier søkes ivaretatt, særlig landskap og geologi”.

Det dreier seg altså også om landskapsvern, og formålet med dette er “å bevare egenartet eller vakkert natur- og kulturlandskap”. Det overordnede formål for denne naturmangfoldloven (som erstatter naturvernkoven av 1970) er å “sikre vern og bærekraftig bruk av naturen med dens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold”.

Her kommer Tunhovdfjordens venner inn i bildet, med sitt krav om vern av og respekt for de opplevelsesverdier som er knyttet til en tilfredsstillende vannstand-regulering  i fjorden. Heri ligger venneforeningens eksistensberettigelse.

Den konsesjon som NBL manøvrerer etter, kom i 2001. Siden den tid er naturvernet kommet mer i forgrunnen; man lar i langt høyere grad enn realiteter følge på de vakre ordene. I 2008 ble således 147 kvadratkilometer av Trillemarka vernet — beklagleigvis i strid med lokale interesser, men i tråd med massive anbefalinger fra faglig hold.

I 2011 kan manøvreringsreglementet for Numedalsvassdraget tas opp til revisjon, og mye taler for at atmosfæren nå ligger bedre til rette for justeringer i naturvernretning enn tidligere.

Miljøvernledere  — Nore og Uvdal

“Miljøvern i kommunene” het den reformen som i 1990-årene skulle sikre miljøarbeidet i kommunene. Øremerkede midler til egne miljøvernere var et av tiltakene. Nå er ni av ti miljøvernledere stokk borte. De er omplassert og fått andre oppgaver. I Sigdal ble miljøvernlederen Øystein Engen simpelthen avsatt. Grunnen skal ha vært at han hadde trukket fram kommunens eierinteresser i Trillemarka, i dag kjent som en del av Norges største skogvernområde på nærmere 200 kvadratkilometer. Siden har ikke Sigdal hatt noen miljøvernleder, opplyser ordfører Kari Kolbræk Aas (Sp). Heller ikke Rollag har noen miljøvernleder i full stilling: “Vi har en miljøvernkonsulent, men ikke i full stilling”, sier ordfører Steinar Berthelsen (A), og legger til: “Vi er avhengige av andre kommuner eller private initiativ når det gjelder å kartlegge naturtyper eller rødlistearter”, legger han til.

Andre kommuner, det er f.eks. Nore og Uvdal. På et møte med ordfører Kirsten Gjestemoen Hovda i november spurte jeg hvordan det stod til i Nore og Uvdal kommune: Finnes det noen miljøvernleder lenger? Og det samarbeidet med andre kommuner som Berthelsen anser for å være nødvendig, er det kommet i gang?

Svaret er nei. Nore og Uvdal har ingen miljøvernleder, man fordeler miljøvernoppgavene på flere, men opprettholder ingen stilling for en koordinator, pådriver eller initiativtaker.

Noen iøynefallende aktivitet på dette felt kan altså ikke spores, og Nore og Uvdal kommune står åpenbart ikke i noen særstilling.

Miljøvernminister Erik Solheim sendte tidligere i år postkort til landets 430 ordførere med bilde av en truet art som kan forsvinne franorsk natur: villrein, edelkreps, fjellvåk, østers, hønsehauk, oter. Solheim inviterte ordførerne til konfernsen “Liv laga” om hva de hver især kan gjøre for å kartlegge og bevare natur.

Konferansen ble avlyst og utsatt til neste år på grunn av for få påmeldte. Ordføreren i Nore og Uvdal, meldte hun seg på? Nei.

Staten må overta

Direktoratet for naturforvaltning har nylig avgitt en uttalelse der man på grunnlag av en gransking av 70 kommuner skår fast:

Kommunene har mangelfull kompetanse og kapasiotet. Samarbeidet mellom kommunene, grunneiere og berlørte organisasjoner er mangelfullt.

Direktoratet foreslår å bytte ut kommunene med statlige forvaltere. Kort sagt: Staten må overta verneoppgavene.