Som filolog med ulykkelig kjærlighet til  og svermeri for naturvitenskapen gir jeg meg ufortrødent i kast med tekster innenfor dette felt. Noe forstår jeg, annet går hus forbi. Kosmologen Stephen Hawking er således vrien å hanskes med, Richard Dawkins er lettere.
Dawkins, framstÃ¥ende evolusjonsbiolog og ateist, er min mann. Hans bok «Gud, en vrangforestilling» (norsk utg.2006) er oversatt til 40 sprÃ¥k og er solgt i bortmot to millioner eksemplarer. Meget lettlest.
Aftenpostkritiker Dag Kullerød sable ned boka i sin omtale. Kullerød misliker Dawkins. Kullerød er kristen, jeg er det ikke. Jeg holder altså på Dawkins.
Richard Dawkins
PÃ¥ hjemlig mark er Dag. O. Hessens & Hans Lies «Mennesket i nytt lys. Darwinisme og utviklingslære i Norge» (2002)  et standardverk. For øvrig har  Erik Tunstad gjort gagns arbeid med sine to bøker: «Darwins teori.Evolusjon gjennom 400 Ã¥r»  (2009) og «Evolusjon. Basert pÃ¥ en sann historie» (2015) ). Jeg irriterer meg over Tunstads  skravlende, heisan-pregede sprÃ¥k, men det fÃ¥r ikke hjelpe: Han kan mye.
Er det riktig Ã¥ kalle Darwins lære om evolusjon ved naturlig utvalg en teori – dvs. med en betydning i retning av ‘mer eller mindre løselig antakelse eller hypotese'»? VÃ¥re hjemlige politikere  Kjell Magne Bondevik og Torbjørn Røe Isaksen mener tydeligvis at evolusjonslæren kan sidestilles med kreasjonismen – som om de er likeberettigede.
Tunstad er evolusjonist og svarer naturligvis nei, men i kapitlet «Bare en teori?» kunne han godt vært klarere og tatt sterkere i, synes jeg. Hessen  & Lie pÃ¥ sin side, de bruker ikke ordet «teori» i det hele tatt i denne sammenheng .
Og Richard Dawkins, hva med ham? Han er glassklar, her som ellers: «Evolution by natural selection is not a theory, it’s a fact.»
Biologene Nils Chr. Stenseth og Mikael Fortelius refererer til en undersøkelse om nordmenns holdning til evolusjonslæren.  Altfor mange, 11 % , mente at det ikke har foregått noen evolusjon. Det finnes sterke antievolusjonære røster innen kristendom og islam.
Ennå finnes det altså kreasjonister i Norge. De tror at mennesker, dyr og alt liv kom til ved en Guds skaperakt omtrent slik den er beskrevet i 1. Mosebok.
Selv om jeg er ateist deler jeg ikke Vinjes begeistring for Dawkins, som etter min mening er altfor aggressiv mot religion. Jeg synes et greit utgangspunkt er at ateister ikke kan bevise at noen gud ikke eksisterer, og at troende ikke kan bevise at deres gud eksisterer. Moderne troende aksepterer vitenskapens resultater, og bÃ¥de de og vi mÃ¥ akseptere at religion og vitenskap dreier seg om adskilte «sfærer» .
Når en ser hvor mye galt kampen for den rette tro har avstedkommet gjennom historien, er det all grunn til å behandle avvikende meninger/tro med mest mulig respekt.
Richard Dawkins tar kampen mot religion fordi religiøse fortsatt kjemper mot vitenskapen. Det skjer fortsatt i «siviliserte» land som USA, og det skjer i land som Tyrkia, der Darwin nylig ble hevet ut til fordel for Allah. Stephen J Goulds tese om de to sfærer som bør være adskilte, holder ikke fordi den aldri har blitt respektert av religiøse: De har alle sitt verdensbilde, og gir ikke opp dette uten kamp. Man må ikke bruke tilstanden i vårt land som referanse her, der vi til en viss grad har sivilisert de kristne kirkesamfunnene. Knut Arild Hareide er ikke representativ for mengden av verdens religiøse som tukler med politikk.
Richard Dawkins er en stor folkeopplyser, som det er sann nytelse å lese – også på grunn av hans fine engelsk. Jeg kan anbefale også hans siste bok «Science in the Soul», der han bl.a. drøfter spørsmålet om de sammenhenger som Darwin oppdaget, fortsatt bør kalles «teori».
Skjønner ikke vitsen med å kritisere folks forestillinger.
Tro eller overtro, spiller ingen rolle.
Jeg trodde aldri pÃ¥ julenissen, men min nevø og niese trodde pÃ¥ ham, selv om deres onkel alltid satt pÃ¥ do da han kom….
Men glade var de…