Man og en er ubestemte pronomener, og det kan også vi, de, du være. Etter engelsk forbilde er du blitt uhyre populært i denne funksjon, jf. «Du er litt utafor når du har mensen» (jf. bl.a. blogginnlegg med tittelen «Du-fjolleriet»). Også flertallsformen de er gangbar som ubestemt pronomen: «I London regner de med at …». […]
In effigie
Jeg sitter ved kjøkkenbordet en tidlig lørdagsmorgen og lytter til et foredrag i radio. Fuglene har fått sine solsikke- og hirsefrø — med kosttilskudd! — og holder et frydefullt lurveleven utenfor vinduet. Hvis du spør om jeg kommer i godt humør derved, svarer jeg ja. Dessuten smaker kaffen utmerket – som vanlig på denne tid […]
Bibelsk pronomenbruk
I kirkebibelen av 1930 var pronomenformene I og eder bevart, likeså genitiven eders, men alle disse formene har måttet vike i vår nåværende kirkebibel. Annen person flertall heter nå dere både i subjektsform og objektsform, og så heter det deres i genitiv. For eksempel henvender Jesus seg slik til disiplene: «Derfor sier jeg dere» osv. […]
Knut Arild Hareides talespråk – og Sylvi Listhaugs
Nynorsk er ikke et talespråk, men et skriftspråk. Ingen har normert nynorsk (standardnynorsk) som barndomsspråk. De som opprettholder nynorsk i skrift, har gjennomgående hatt dialekt som førstespråk. Situasjonen i Stortinget er følgende: Tingets referenter har et svare strev med å skriftfeste de representanters innlegg som har meddelt at de vil refereres på nynorsk i Stortingstidende. […]
11,67 % nynorskelever
I et språkkløyvd land som vårt får systematiske hjerner med sans for statistiske data spillerom. Steinar Øksengård i Bergen, for eksempel, han er formann i Bokmålsforbundet dersteds og er en racer på området. Han holder bloggredaktøren kontinuerlig informert. Her på bloggen gjengir jeg således fra tid til annen noen av Øksengårds observasjoner: I skoleåret 2020-2021 […]
K-sjefen og 25 % nynorsk i NRK?
Det var kirke- og undervisningskomiteen i Stortinget som i 1970 bestemte at 25 % av verbalsendingene på norsk i NRK skulle være på nynorsk. Med nynorsk mente komiteen nynorsk normaltalemål. I et møte jeg i 1970 hadde med komiteen, klargjorde formannen, Per Karstensen, uten enhver tvil at vedtaket om 25 % gjaldt normert nynorsk talemål. […]
Er der nogen forskel på årgangene?
Egentlig er jeg utviklingsoptimist. Det må være derfor jeg har sans for Woody Allen og hans filmer; hans livssyn er beksvart pessimistisk. Jeg, derimot, tror at det nok kommer til å gå bra, skal du se. Men jeg er ikke ukritisk utviklingsoptimist. For en hel del var unektelig bedre før. Og da tenker jeg konkret: […]
Tjuefemten, tjuenullseks – og nullnullårene. Tjuetjue
Seieren følger våre faner. Den seige kampen for lesemåten «tjuefemten» osv. er kronet med hell, vi har vunnet fram i de fleste krinkelkroker i fedrelandet. Når jeg hører at Jonas, Guri, Erna, Siv, Sylvi og de andre politiske kanonene holder seg til denne systematiske lesemåten, setter det meg i eksellent humør. Og før man vet […]
Greit med Erna og så enda en statsminister – samtidig!
I unionens første tid var den eldste statsråd formann i den norske regjering. Deretter var var det stattholderen som sjefet – og det var en svenske som satt på den taburetten. Først i 1873 ble stattholderembetet endelig opphevet. Og fra da av fikk førstestatsråden tittel av statsminister. Juristen Kristian Bloch utgav i 1963 en bok […]
Nobelprisspråk
Blant alle andre gjøremål styrer og steller Svenska Akademien med Nobelprisen i litteratur og bestemmer hvert år hvem som skal få æren og alle pengene. Ved den anledning leser akademiets sekretær opp en begrunnelse, og den er utformet i en målform som man ikke finner annetsteds i Skandinavia. Ordvalget er meget abstrakt og opphøyd, og […]