Bærum bibliotek og subjektsregelen

Den såkalte subjektsregelen har stor rekkevidde, men uklare grenser. En setning som denne er i strid med regelen: «For å kunne spises må du forvelle soppen.» Regelen sier at setningens grammatiske subjekt (her: du) skal være identisk med tankesubjektet for setningsverdige uttrykk (her: soppen). Derimot ville denne setningen kunne passere den strengeste kontroll: «For å kunne spises […]

Continue Reading 3

Grammatisk pilleri?

Dagsavisen brettet ut på første side et kjempeportrett av forfatteren Vigdis Hjorth og utbrøt begeistret : «Vi gleder oss mest til hun her.» Avisen gleder seg altså til lesningen av Hjorths nye  bok. Merk at pronoenet står i nominativsformen hun enda det ikke er subjekt, men derimot styring for preposisjon. Skulle det da ikke stått til henne her? […]

Continue Reading 2

Knut Hareides talespråk – og Sylvi Listhaugs

Ettersom nynorsk ikke er et talespråk, men et skriftspråk, har Stortingets referenter et svare strev med å skriftfeste de representanters innlegg som har meddelt at de vil refereres på nynorsk i Stortingstidende. (I inneværende periode er det 13 % av representantene som har gitt beskjed om at de ønsker å framstå i Stortingstidende i normrett […]

Continue Reading 1

«Godt språk»

Man snakker om GODT språk, og det får man gjerne gjøre. Ingen har noe som helst imot godt språk. Ulempen er bare den at ingen kan gi en noenlunde uttømmende, pedagogisk tilfredsstillende og konkret forklaring på begrepet.. Norsklærerne er heroiske og gjør så godt de kan, dvs. retter elevenes  formelle feil (rettskrivnngs- og kommafeil) og […]

Continue Reading 4

Heroin eller hæroin?

Som kjent svarer bokstaven e iblant til lyden e, iblant til æ i talen. I NRK sier de fleste medarbeiderne /hæroin/,  men i velpleid språk skal det være e-lyd: /heroin/ – like som det heter /heroisk, periode, seriøs, seremoni, Jeriko/ osv. Når vokalen står like foran en r, skal det være e-lyd. Står det to […]

Continue Reading 2

Tinnitus

NRK P2 serverte forleden et instruktivt program om den lidelse som går under navnet  «tinnitus». Ordet er – som så ofte ellers når det gjelder medisinke termer – latin, der «tinnitus» betyr ‘klang, klirrende lyd’. Alle som opplot sin røst i programmet, uttalte «tinnitus» med  hovedtrykk på første stavelse. Dette er trolig den alminnelige uttale […]

Continue Reading 1

«Kansellispråk» i Dagsnytt?

NRK Dagsnytt markerte for noen år siden 80-årsjubileum, og sjefen, Stein Bjøntegård (med barndom i 1960-årene), ble intervjuet. Hva språkføringen angår, er forskjellen mellom før og nå som natt og dag, ifølge Bjøntegård. Den gang , og temmelig lenge framover, forstår vi, var Dagsnyt-språket språket stivt og oppstyltet, mens det nå er ledig og naturlig. […]

Continue Reading 1

Hva tenker du om dette?

Skal vi begynne å telle hvor mange ganger intervjuende journalister av alle de arter – unge og gamle – tyr til følgende spørsmål: «Hva tenker du om dette»?  (Parentetisk gjør jeg oppmerksom på at bruken av spørsmålstegn i min tekst her  ikke er som fot i hose; det skal f.eks. ikke stå «… om dette?»? […]

Continue Reading 12

La det være, Marie – jeg dør nu

Jeg har skrevet om Bjørnson på dødsleiet der nede i Paris. Francis Bull utnevnte ham til den største nordmann som har levd, og jeg har – noe forsiktigere – sluttet meg til den uforlignelige Francis. I sakens anledning siterte jeg noen linjer fra BBs kantate ved hundreårsfesten til Selskapet for Norges vel, den som han […]

Continue Reading 0

Tretti-årene og 1900-tallet

Det er tradisjonelt en viss tilbøyelighet i språkbruken til at sammensetninger med -årene refererer til decennier (1890-årene, de harde trettiåra), mens sammensetninger med -tallet refererer til sekler (1900-tallet).  Martin Tranmæl i de harde tretti-åra I sin tid ville Norsk språknemnd instituere dette skillet som norm, men oppgav forsøket etter kort tid. Sammensetninger med -tallet gjorde seg nemlig stadig sterkere gjeldende under […]

Continue Reading 2