Målfordeling her og der

I et land med rivaliserende målformer er det rimelig at man henter fram statistiske data om fordelingen – i skoleverket og annetsteds. Hvor mange velger bokmål, og hvor mange velger nynorsk? Det språkpolitiske etablissementet (Stortinget, Språkrådet, NRK) anbefaler en nynorskandel på minst 25 %. Mållagsformann Magne Aasbrenn påpeker ofte fra sin base i Fredrikstad  at […]

Continue Reading 0

Målstrev og ungkarsliv

Jeg har periodevis pleiet flittig omgang med Knud Knudsen, overlæreren du vet, språkreformatoren og grammatikeren. Hans opus magnum, Haandbog i dansk-norsk Sproglære (1856),  488 sider, bidrog jeg i sin tid (2002) til å gjøre tilgjengelig for alle norsklærere i landet (411 sider). Lys over land! KK (1812-95) fra Holt ved ”Tvejtestrand” (som han skrev) og  Ivar Aasen […]

Continue Reading 10

-a eller -et?

Jeg har et annet sted på bloggen  omtalt de språkpolitiske bestrebelser for å gjøre fortidsformen -a til allmenn form i den største og mest produktive verbklassen ((har) samla, antyda, forsegla, har anklaga, har bekrefta, har forvalta  osv.). Moltke Moe (død 1913)  — samnorskstrevets bannerfører  I samnorskperioden, dvs. fra begynnelsen av 1900-tallet til omkring 1970,  la de […]

Continue Reading 18

Vladimir Putin

Valdemar i Kreml, ham har vi alle hørt om. Navnet hans dukker jo opp i nær sagt hver eneste nyhetssending, DAB-radio eller ikke. Etternavnet er Putin, og det skal leses med trykk på første stavelse og med  o-lyd; Potin altså. Det vet alle. Valdemar er den nordiske form av det russiske navn Vladimir. Mannen i […]

Continue Reading 0

Henrette og henrettelse

For hundre år siden, natten mellom 16. og 17. juli 1918, skjedde en makaber tildragelse i kjelleren i murvillaen til kjøpmann Ipatjev i Jekaterinburg øst for Uralfjellene. (I byen der noen av VM-kampene i fotball ble spilt sommeren 2018.) I blodbadet i juli 1918  ble tsar Nikolai 2., tsarinaen Alexandra og deres fem barn myrdet. Likene ble maltraktert […]

Continue Reading 3

Den langvarige kampen om -a: «Gata er sperra»

Den klassen av svake verb som i skoleordlistene er oppført med valgfritt -et eller -a i fortid (bl.a. kastet/kasta, bebreidet/bebreida, forvaltet/forvalta), har svært mange medlemmer. En overveldende majoritet (85-90%) av  de svake verbene hører hit; det finnes mange eksempler i hvert eneste skriftstykke. Nye verb som blir innlemmet i språket (f.eks. dope, haike, hype, spraye, stalke, teipe) , slutter […]

Continue Reading 18

L-lyden i Kragerø og annetsteds

En fonetisk foreteelse som gjør seg gjeldende iblant hovedstadens barn og tenåringer, har satt grå hår i hodet på språkfolk: For hvordan kan det ha seg at barn og unge mennesker i hovedstaden og dens nærmeste omegn  er begynt å uttale l-lyden i noen forbindelser (dvs. etter a- og å-lyd) på en måte som hittil har vært ukjent på […]

Continue Reading 6

Avdeling for krenkelser (2)

Noen – blant dem enkelte journalister i NRK –  har fått for seg at de utsettes for et utillatelig overgrep når de blir pålagt å avvike fra de ordformer  som hører hjemme i den dialekt som de er oppvokst med, og holde seg til mer riksgyldige former. Riksdekkende sakorientert formidling krever språklig justering. Enkelte tyr til […]

Continue Reading 1

Klekker krokodillebarn?

Gang på gang serverte Nyhetsmorgen i NRK P2 en nyhet fra dyreparken: «Tre krokodillebarn har klekket.» Vi lyttere skjønte saktens hva som var på ferde, og delte gleden, men med grammatikken i dyreparken gikk det dårlig. Den siterte ytringen er aktiv, men meningen må være at den skal være passiv. Med andre ord: NRK-journalistene skulle […]

Continue Reading 0

Tjuefemten og tjuenullfem

Det går brillefint med lesningen av årstall nå. De ubesluttsomme vakler, men flere og flere NRK-medarbeidere og andre offentlige talere sier tjuefemten, tjuetretti osv.. Vi kan kalle den hundretallsmetoden – i mangel av en bedre term. Alt dette er vel og vakkert, og jeg vagger tilfreds med hodet. Nå venter vi bare på at nyhetsjournalistene […]

Continue Reading 0