Den muntre, gemyttlige tittel – «Er’e så farlig a’» – kan lett besvares. Svaret er ja, det ER farlig, i betydningen viktig. Surr altså ikke med ortografi, tegnsetting og grammatikk – skriv «sjelden» med sj og ikke med skj, la «skjære» og «bære» fortsatt være sterke verb, rot ikke med og/å og pronomeners kasusbøyning. Studér […]
Kasus i norsk?
Joda, det finnes da kasusnormer og andre grammatiske atferdsregler i moderne norsk; vi gjør klokt i å respektere dem. I Aftenposten skriver Johannes Strand om våre langrennsløpere og deres OL-sjanser og lar falle kloke ord om Even Northug: «Han tror jeg er på vei inn nå.» Ytringen ser enkel ut, men den er tvetydig: For […]
Alfabetisering
Apropos alfabetisering av tallord: Ved angivelse av årstall i perioden 1000–1099 varierer bruken; likeså for seklene fra og med år 2000: men jeg anbefaler utlesning med hundretall. Jf. følgende alfabetisering: «Olav ble drept i «titretti«, «planen skal være avsluttet i tjuetrettifem«. I stedet for «tjuetrettifem» kan det hete «tjuehundreogtrettifem» osv., men den kortere formen er […]
Vulkan og Amazon!
Vulkan heter et område i Oslo mellom Grünerløkka og St. Hanshaugen, det rommer en allsidig og livlig virksomhet av næringsliv og kulturaktiviteter. På 1800-tallet lå Vulkan Jernstøberi her. Vulkan stammer fra latin (vulcanus), og betoningen ligger ifølge latinske uttaleregler på nest siste stavelse, altså vulcAnus. (Stor A forteller at trykket skal ligge på a-en). Men […]
Stoff til skilsmisse
Jeg holder til i et boligstrøk med et markant innslag av mennesker i produktiv alder. Og siden jeg er oppvokst i samme strøk, kan jeg foreta sammenlikninger mellom den gang og nå. I min tid, som det heter, forekom det bare unntaksvis at menn dyttet barnevogner, det var for kvinnfolk. Og røyke sigaretter utendørs, det […]
Tjuefemten, tjuenullseks – og nullnullårene. Tjuetjue
Seieren følger våre faner. Den seige kampen for lesemåten «tjuefemten» osv. er kronet med hell, vi har vunnet fram i de fleste krinkelkroker i fedrelandet. Når jeg hører at Guri, Erna, Siv, Sylvi og de andre politiske kanonene holder seg til denne systematiske lesemåten, setter det meg i eksellent humør. (Jeg nevner bare pikenavn, […]
Civita, inn i tenketanken!
I et tidligere innlegg har jeg berørt navnet på den tenketanken som går under navnet Civita – gjerne uttalt med trykk på nest siste stavelse. Men slik bør ordet ikke uttales. Poenget med å kalle institusjonen for Civita er at navnet skal gi assosiasjoner til det latinske civitas, som betyr ‘samfunn’ . (En slik henvisning til latin står da også på tenketankens […]
Interskandinavisk språkforståelse
Begge mine bestemødre var svensker; de kom som voksne fra Sverige i slutten av 1800-tallet. Mormor døde allerede i 1943, farmor i1954. Hun – farmor altså – beholdt en svensk brytning hele sitt liv. Hun likte å fortelle om Småland i Sverige, og hun dvelte ofte ved det forhold at unionsoppløsningen nær på hadde utløst […]
Civitas og kirkefaderen Augustin
Noen gløgge hoder har pønsket ut et navn på en såkalt tenketank, og valget falt på Civitas, som er latin og betyr ‘stat’ eller ‘samfunn’. Jf. bloggposten «Civita, inn i tenketanken!». Det er ikke noe dårlig navnevalg. Men stopp litt! Jeg oppdager til min forbauselse at tanken ikke heter Civitas likevel, den kler seg heller i italiensk mundur og […]
Hvor skal trykket ligge?
Trykkfordelingen i fremmedord og andre ord som ikke hører til den innerste kjernen av rotnorske allmennord, er først og fremst bestemt av forholdene i det långivende språket. Eller også er uttalen konvensjonelt bestemt. Det innebærer at en uttale er riktig fordi den er riktig! Således kan vi si at f.eks. følgende ord bør leses med […]