Finn-Erik Vinje Blogg

For norske ører virker den rikssvenske (stockholmske) uttalen av den lange  vokalen i ord som göra, smör  påfallende, idet ö har en å- eller a-aktig klang (især etter r). Hos oss er vokalen i  de to ordene labialisert, dvs. vi uttaler dem med rundede lepper, som i et kyss. I moderne svensk uteblir labialiseringen. I eksemplene ovenfor er stammevokalen lang. Ved kort vokal er […]

Jeg har et par pronomener på lager, til gratis utdeling og fri avbenyttelse. Jf. følgende arrangement: «Han mistet (…) embetet han hadde innehatt.» I den tomme parentesen inne i sitatet har jeg ryddet plass for ordet det: «Han mistet det embete(t) han hadde innehatt .» Spesielt er et slikt pronomen påkrevd når korrelatet ikke står umiddelbart foran som: «Det […]

I et språkkløyvd land som vårt får systematiske hjerner med sans for statistiske data utfolde seg. Steinar Øksengård i Bergen, for eksempel, han som er formann i Bokmålsforbundet dersteds. Her på bloggen har jeg fra tid til annen gjengitt noen av  Øksengårds resultater, således også i dag: Andelen nynorskelever i grunnskolen er nå 11,95%. Lavere […]

Dialektsvermeriet har som kjent erobret sinnene i alle avdelinger i NRK, inklusive nyhets- og meldingstjenesten. Den som lager nyhetsinnslag, galer av hjertens lyst – wie ihm der Schnabel gewachsen ist.  At han risikerer å legge hindringer for en friksjonsfri kommunikasjon, bekymrer ham mindre. Lyttere med liberal  innstilling står og applauderer dette dialektkjøret, de ser det som […]

Det går brillefint med lesningen av årstall nå. De ubesluttsomme, f.eks. den ustoppelig  entusiastiske TV-reporter Karen Marie Ellefsen,  vakler, men flere og flere NRK-medarbeidere og andre offentlige talere har nå lært at det heter tjuefemten, tjuetjue, tjuetretti osv. Vi kan kalle den hundretallsmetoden. Alt dette er vel og vakkert, og jeg vagger tilfreds med hodet. […]

En uttrykkstype som har vært forfulgt på det mest nådeløse gjennom et par mannsaldre, er den som går under navnet «talentfulle Eva Opaker». Norsklærerne liker den ikke. Navnet på konstruksjonen eksemplifiserer den: Egennavnet bestemmes av et adjektiv i bestemt form — uten at adjektivets bestemte artikkel lar seg oppdrive. Sånn skrev vi ikke før. «Talentfulle […]

L-lyden har stor artikulatorisk og akustisk variasjonsbredde.  Folk fra det sørlige Østfold uttaler således  l-en i ord som alle, holde, Rolvsøy, volleyball på en måte som får Oslofolk til å spisse ører; er det Drillo som snakker? Men de samme Oslofolk må konstatere at denne Østfold-l gjør seg brei i talemålet til barn og unge i hovedstadsområdet […]

I et par blogginnlegg har jeg omtalt såkalt tjukk l, dvs. den karakteristiske l-lyden som oppstår i østlendingers, trønderes og mange nordlendingers munn. I moderne fagspråk kalles den gjerne retrofleks flap. Dens karakteristiske artikulatoriske kjennetegn er tilbakebøyd tunge fulgt av et tungeslag mot fortennene. Denne lydens status i standardtalen er ganske komplisert. Den er ikke […]

Toril Østby, informasjonsansvarlig ved Likestillingssentret, er fortørnet over at en mannlig fødselshjelper kalles jordmor, og enda mer fortørnet over at en kvinne  kan være formann. For Østbys skyld får man håpe at hun ikke kommer i kontakt med svensk sykehusvesen; der kan hun nemlig risikere å treffe på mannlige sjuksköterskor! La oss se på saken. I våre dager […]

Seieren følger våre faner. Den seige kampen for lesemåten «tjuefemten» osv. er kronet med hell, vi har vunnet fram i de fleste krinkelkroker i fedrelandet.  Når jeg hører Jonas, Erna, Siv, Sylvi og de andre holde seg til denne systematiske lesemåten, setter det meg i eksellent humør. For øvrig finner man støtte for denne tellemåten […]