Finn-Erik Vinje Blogg

Det er parlamentariske vedtak som ligger til grunn for at vi i dag har to nærstående norske målformer. Og alt skjedde på 1800-tallet, da norsk nasjonalisme fikk språkpolitisk gjennomslag. I 1885 vedtok Stortinget således det såkalte jamstillingsvedtaket, som likestilte – ja, hva for noe? Knud Knudsen Den 14. februar 1885 sendte 41 Venstre-tingmenn et forslag […]

Når en italiener sier «il detto libro», mener han ‘den nettopp omtalte bok’ («libro» betyr ‘bok’). «Detto» svarer til latin «dictus , som er partisipp til verbet «dicere», som betyr ‘å si’. I eldre eller dialektalt italiensk het det «ditto», og den formen er bevart hos oss. Av en eller annen grunn er ordet «ditto» […]

Offentlige talere ytrer seg ofte i radio og tv, og dermed utsetter de seg for språklig kritikk. I privat kommunikasjon er man derimot mer tilbøyelig til å konsentrere seg om samtalens emne. Det er mindre vesentlig hvilke språklyder man presterer. Altså, i etermedial kommmunikasjon frigjøres lytterens språkkritiske energi. Jeg skal her i forbifarten berøre en […]

Man og en er ubestemte pronomener, og det kan også vi, de, du være. Etter engelsk forbilde er du blitt uhyre populært i denne funksjon, jf. «Du er litt utafor når du har mensen» (jf. bl.a. blogginnlegg med tittelen  «Du-fjolleriet»). Også flertallsformen de er gangbar som ubestemt pronomen: «I London regner de med at …». […]

Problemet er at bokmålet omgir oss på alle kanter og surrer rundt i  vår hjerne når vi setter oss ved tastaturet  — også i deres hjerne som skriver nynorsk. Det er derfor at de som har eller har hatt nynorsk som hovedmål på skolen, simpelthen synes det faller lettere å skrive bokmål. Frafallet blant nynorskelevene […]

Peter Christen Asbjørnsen satte kursen mot Nordmarka når verden gikk ham imot. Dikterpresten Johan Nordahl Brun tydde til Ulrikens topp når vemod tynget hans sinn. Asbjørnsen bar med seg fiskestanga, den gav ham gleder. Brun tok for sin del sitaren i hende, den var heldigvis nystemt. Bergensernes nasjonalsang går ennå i dag på folkemunne under […]

Norge skal få en språklov. Begivenheten utløser jubelrop fra Aftenpostens kommentator Frank Rossavik. En «stor dag for nynorskfolket», sier han. For Rossavik selv også, får man anta. Selv ber han om unnskyldning for at han ikke skriver nynorsk. Rossavik bekjenner nemlig at han er «falt tilbake i bokmålstralten». Dessverre, legger han til. Fysj og fysj. […]

Ordet «både» må følges av «og» («både – og») og må ikke kombineres med andre konjunksjoner, f.eks. slik: «både – men også». Altså ikke: «både Arbeiderpartiet, men også Venstre». Men nasjonens fremste kvinner og menn, hva med dem? De bryr seg niks om denne forskriften. De synes at det skal hete»både – men også»! Hvem […]

Å sitte som formann, unnskyld: leder, i representantskapet for Norges Bank er ikke barnemat. Glupske journalister lurer jo bak hver busk. Julie Brodtkorp er voksen for oppgaven, og hun redegjør i et klart og oversiktlig etermediespråk for detaljene i det innfløkte masskineri hun er satt til å vokte. Her på bloggen er vi ikke kjent […]

I tradisjonell fonetikk opererte man gjerne med begrepet artikulasjonsbasis. Begrepet hadde en temmelig vag betydning, men som regel betegnet artikulasjonsbasis de artikulatoriske vaner som preger et språks eller en dialekts uttale som helhet. Eksempelvis  kan visse talespråksvarieteter ha en forkjærlighet for å legge sine artikulasjoner langt bak i taleapparatet.  Amerikansk engelsk preges av sin tilbøyelighet […]