Aftenpostens språkspalte

Det er både morsomt og fortjenstfullt at Aftenposten avsetter spalteplass til grammatiske overveielser og lar språkspaltejournalist Are M. Ottesen manøvrere i et uoversiktlig språkterreng. I hans spalte formidles håndfaste  regler for tegnsetting, rettskrivning, store/små forbokstaver, ordbøyning, ordvalg og annet rask. Godt så. Vi kommer ikke utenom språkreglene; språk er normbunden atferd. Uten regler intet spill. Språkreglene er imidlertid ikke av stål, men av et […]

Continue Reading 0

I hytt og vær

Det finnes folk som sier og skriver «i hytt og pine» uten å vite – eller bry seg om – at uttrykket er en kontaminasjon, dvs. en sammenblanding av «i hytt og vær» og «død og pine».Jf. «Riktig norsk» 5. utg. (2020),s. 146. Men folk som interesserer seg for morsmålet og følger med i normeringsdebatten, […]

Continue Reading 0

Verbal tilvekst

Forrådet av nyord får ustanselig tilvekst, samtidig som mange ord og fraser blir uaktuelle og fordufter. Så balansen opprettholdes. Selv har jeg en nett liten notisbok der jeg fortløpende noterer nye ord og fraser. Mange av dem har karakter av moteord, og dem forsøker jeg å styre unna i min egen skriftspråklige og talespråklige praksis. […]

Continue Reading 2

En anakronisme: «Ha en god dag!»

Vi guttene slukte Max Manus’  bok om hans eventyr i krigstiden, «Det vil helst gå godt». Boka kom i 1945, og jeg fikk kloa i den tre-fire år etterpå. Den var like spennede som Detektivmagasinet, der Knut Gribb, Harald Brede og Finn Jerven stadig var på jakt etter den sleipe Thomas Ryer og hans forslagne venninne Olga […]

Continue Reading 7

«Rosmersholm»

I bunn og grunn misliker jeg at moderne teaterregissører lar Hedda Gabler dundre rundt på motorsykkel og pastor Manders snakke i mobiltelefon. Eller hva regissørene  nå kan finne på av moderne snurepiperier. Jeg foretrekker å se Ibsenforestillinger nær knyttet til den teksten jeg har lest og kjenner så godt, og til det scenebildet Ibsen har […]

Continue Reading 2

Henrik Ibsén: «Gengångare»

Gir fru Helene Alving sønnen Osvald dødshjelp? Svensk fjernsyn presenterte for noen år siden  en lysende Ibsenforestilling, kalt «Gengångare», og man sitter som før og undres: Gir fru Alving i det avgjørende øyeblikk sønnen de tolv kapslene med dødelig morfinpulver, eller gjør hun det ikke? Osvald trygler om hjelp, slik at han skal få slippe […]

Continue Reading 1

Niemals von gebildeten Damen 2

En strøm av unge mennesker slipper til ved mikrofonen i NRK  for å meddele det norske folk siste nytt. Strømmen er stri, og som lytter sitter man og undres: Har disse piker og gutter fått noen som helst taleteknisk skolering? Har  redaksjonsledelsen  informert dem om de krav en riksdekkende nyhetsformidling stiller? Er rekruttene  blitt gjort […]

Continue Reading 6

Niemals von gebildeten Damen

Den tjukke l (i fagspråk: retrofleks «flap») frister en særegen tilværelse i norsk språk. I dialekttale  forekommer den på Østlandet, i Trøndelag og langt opp i Nordland — men bortsett fra tilfeller der den brukes som stilmiddel med ekspressiv kraft (jåle, skravlebøtte, kløne), er den «rekna for å vere lite brukeleg i normalmålet», som professor Olav T. Beito […]

Continue Reading 4

Kuk(k) og sånn

Anne Merethe K. Primus anmelder svensk skjønnlitteratur i Aftenposten, og da Kerstin Ekmans nye roman «Løpe ulv» stod for tur, spanderte Primus noen ord på oversetterens, Bodil Engens, innsats. Hun fant den så rosverdig at hun dvelte relativt utførlig ved den. Ekmans egen prosa er «enkel, levende og muntlig» – mens den norske oversettelsen ifølge […]

Continue Reading 0

Om å holde orden i sysakene

I alle land av vår kulturtype finnes det språknormer av forskjellig slag, og gjennom skoleopplæringen og andre påvirkningsorganer venner man seg til flere normtyper: et mer lokalt preget idiom og dertil en fellesnorm med større geografisk og sosial rekkevidde. NRK neglisjerer en slik virkelighetsoppfatning. Det finnes riktignok noen NRK-påbud om at den offisielle bokmåls- og […]

Continue Reading 0