Paa Sejrens Dag

«Hvem tæller vel de tabte Slag paa Sejrens Dag», sang den uforlignelige BB, og jeg legger triumfatorisk min røst til hans. I nærværende blogg har vi  således ført en seig kamp for den riktige måten å uttale årstall på: tjueti, tjueelleve  …. tjuetjue, tjuetjueto … tjuetretti. Den tellemåten ligger nå de fleste godt i munnen. […]

Continue Reading 0

Jeg sa det til ‘a

I et blogginnlegg om «hu» og «ho» har jeg redegjort for den dialektgeografiske fordelingen av de to formene og for øvrig omtalt forsøkene på å innlemme den ene eller den andre av dem i skriftspråket. En av mine bloggvenner ber meg nå trekke inn den såkalt klitiske formen «a» (jf. «jeg sa det til a») […]

Continue Reading 1

Niemals von gebildeten Damen

Den tjukke l (i fagspråk: retrofleks «flap») frister en særegen tilværelse i norsk språk. I dialekttale  forekommer den på Østlandet, i Trøndelag og langt opp i Nordland — men bortsett fra tilfeller der den brukes som stilmiddel med ekspressiv kraft (jåle, skravlebøtte, kløne), er den »rekna for å vere lite brukeleg i normalmålet», som professor Olav T. Beito […]

Continue Reading 4

Det inngrodde gubbe- og kjerringveldet

Pussig nok anses det i noen tilfeller  for å være comme il faut, ja, politisk korrekt, å hetse eller sjikanere visse mennesker som ikke har begått annen feil enn å tilhøre uønsket kategori. Bladet Universitas har fått ny redaktør, og den friske og uforferdede unge pike som skal sette seg til rette på redaktørstolen, har […]

Continue Reading 0

Niemals von gebildeten Damen 2

En strøm av unge mennesker slipper til ved mikrofonen i NRK  for å meddele det norske folk siste nytt. Strømmen er stri, og som lytter sitter man og undres: Har disse piker og gutter fått noen som helst taleteknisk skolering? Har  redaksjonsledelsen  informert dem om de krav en riksdekkende nyhetsformidling stiller? Er rekruttene  blitt gjort […]

Continue Reading 5

«Hu» eller «ho» – eller kanskje «hun» eller «hon»?

Den statistiske metode har ligget – og ligger ennå – til grunn for språknormeringen;  metoden var grunnbjelken i den språkreformasjon som man forsøkte å gjennomføre på 1900-tallet, og som Didrik Arup Seip og andre reformfilologer målbar. Normeringen skulle skje på norsk folkemåls grunn, og da gjaldt det å telle hvor mange folkemålstalende som sa hva. Det […]

Continue Reading 0

Teksting og NRK-språksjef

Jeg så en fjernsynsfilm om to norske gutter som hadde satt seg fore å ro over Atlanteren. Emnet interesserer meg. Men det var en hake ved tv-prosjektet: Hver gang  guttene (som begge var fra det nordafjelske) og deres familie skulle uttale seg, var det periodevis plent umulig å forstå hva de sa. Artikulasjon, taletempo og […]

Continue Reading 7

Vetle og far hans

  Den anerkjente forfatter Vetle Lid Larssen er en slepen skribent,  det er ikke mye å innvende mot hans omgang med skriftspråket. Imidlertid finner skarpsynte lesere et og annet å forundre seg over i hans nyeste roman, »Hvordan elske en far  - og overleve» (2015). Gjennomgående bruker han der konstruksjoner av typen far min, mor min - ja […]

Continue Reading 2

En sonate — den sonata

Under det nåværende språkpolitiske regime i NRK  kan medarbeiderne snakke som det faller dem inn — ubundne av lenker, bånd og tvang. Kom ikke og be om et talespråk med en viss riksgyldig tilpasning! Og konvensjonelle språklige atferdsregler, dem blåser vi en lang marsj! Et ungt menneske som heter Mari Giske, er tildelt det hedersfullle verv å […]

Continue Reading

Kielland og Sjælland

Jeg lå på sofaen og dormet da telefonen ringte og en høflig pike ville meningsmåle meg. Ettersom middagsluren dermed likevel var ødelagt, besvarte jeg et styrtregn av likegyldige spørsmål om de forskjelligste emner, blant annet om jeg likte Hotell Cæsar, og om jeg mosjonerte, f.eks. gikk på ski. Det hele gikk i fykende fart, men […]

Continue Reading 1