Uttalesurr

NRK-journalistene Birger Kolsrud Jåsund og Anne Jetlund Hansen (som begge altså tilhører generasjonen med dobbelte etternavn) leder oss rutinert og ubesværet gjennom nyhetsmorgenen i P2 og fortjener ros for det. Forleden tok de inn en rapport fra den uslitelige Latin-Amerika-korrespondent Arnt Stefansen, og det handlet om Panamá. Stefansen sa på korrekt spansk Panamá med trykk på […]

Continue Reading 0

Om nynorsk under krigen

Da den handlekraftige kulturminister Gulbrand Lunde i Quislings regjering ville få lærerne til å slutte mannjamt opp om det nazistiske Norges Lærersamband, bad han det kjente NS-medlem Johan Fredrik Voss, rektor ved Eidsvoll landsgymnas,  om å utforme en manende appell til spredning over landet. Lærerne skulle vinnes for den nye tid. Voss lot seg ikke […]

Continue Reading 6

Om å se seg fritt omkring

Et fint Tarjei Vesaas- utsagn som målfolk liker å sitere, lyder slik: «Det går mangt eit menneske og ser seg fritt ikring for Ivar Aasens skuld.» Heia, Aasen! Formuleringen («for Ivar Aasens skuld») er sant å si tvetydig, men det er mest nærliggende å tolke det slik: Når mennesker i dag går og «ser seg […]

Continue Reading 0

Bannskap — et overskuddsfenomen. Helvete!

Bannord, eder, ukvemsord og annen språklig styggedom er rammet av håndfast moralsk og religiøs fordømmelse. En ung mor fra Fredrikstad ringer og spør hva hun skal gjøre.  Poden hennes (4 år) har nemlig begynt å utforske språkets sprengkraft og funnet ut at ordet «helvete» rommer betydelig dynamitt. I voksnes selskap plumper han ut med det […]

Continue Reading 0

Seremoni eller særmoni?

I en blogg nylig skrev jeg om uttalen «hæroin» og anbefalte varianten «heroin» (med e-lyd i første stavelse). Et annet hyppig forekommende ord som kan volde hodebry for folk med sans for akkuratesse, er seremoni. Ifølge hovedregelen bør dette uttales med e-lyd («sere-«), men de profesjonelle mikronfontalere i NRK sier like gjerne «særmoni». Det lyder ikke vakkert. […]

Continue Reading 0

Om Astrid Uhrenholdt Jacobsen og refleksiver

Vi har her på bloggen flere ganger berørt valget mellom refleksivt og ikke-refleksivt pronomen (altså f. eks sin/hennes). Det valget kan være riktig vrient, for språkfølelsen gir ikke alltid klart utslag. Følgende eksempel fant jeg i et Aftenpostintervju med langrennsløperen Astrid Uhrenholdt Jacobsen. Nyheten var at hun denne sesongen avstår fra treningssamlinger og mange renn. […]

Continue Reading 2

Skutt og drept – vrøvl?

William Nygaard Om Malala Yousafzai heter det i min morgenavis at hun «trosset Taliban og ble skutt». At et menneske ble skutt, innebærer ifølge konvensjonell språkpraksis at vedkommende mistet livet. Men dette gjelder ikke den pakistanske sekstenåringen Malala. Hun ble overfalt og truffet av skudd, men hun overlevde. En uforberedt leser vil imidlertid tro at […]

Continue Reading 18

Kan vi få dem i tale?

«Avgjørelsen blei klaga på i denne uken», hørte jeg i NRK P2. Er det noe som skurrer i sitatet? Tja, jeg biter hodet av all skam og henviser til «Norske ord i hus og hytte» (2019), s. 34 ff., især s. 41. Her og nå åpner vi for et videre perspektiv: Det avgjørende for enhver […]

Continue Reading 6

Om å lese Bibærn på hybærn i himmærn

En viltert pratende ung dame med hjemstavn i NRK la beslag på min oppmerksomhet forleden. I sin språklige opptreden var hun bortimot hemningsløs. Med det mener jeg at hun hengav seg til en jovial heisan-stil som virket mer krampaktig folkelig-gemenslig enn tilpasset den formidling hun hadde ansvar for. Former som «lengsærn» (etter å bli forfatter) […]

Continue Reading 5

Skjønnlitterære krumspring

I høstferien skal man som Bjørnsons hare hoppe på letten fot over lynget, over lynget. Men så blir man isteden liggende langflat på brisken, formedelst hekseskudd. Genanse og verdighet Hva skal man da foreta seg annet enn å plukke fram Dag Solstads roman fra 1994, den om norsklektor Elias Rukla og hans nappetak med livet […]

Continue Reading 12