En sliten sovepose

Sliten eller slitt – begge formene er partisipp av det sterke verbet slite. Men det er i moderne norsk en funksjonsfordeling mellom dem, idet sliten brukes om mennesker og dyr, mens slitt har en annen bruk (f.eks. «en slitt genser») og brukes om døde gjenstander. Vi kan si «en sliten lektor», men ikke «en slitt […]

Continue Reading 0

Lille Graah og valg av livsbane

For oss som var unge i radioens glanstid i 1950-årene, hadde navn som Kirkvaag, Hegtun, Lyche, Kiran, Rustad, Øisang, Frydenlund, F. Amundsen , Klæbo, Bøhn en etablert kjendisstatus (men ordet kjendis var ennå ikke importert fra Sverige). Alle visste hvem disse menneskene var, men ikke alle var sikre på hvordan de så ut. Dette gjaldt […]

Continue Reading 3

Nynorsken — et oversettelsesproblem

Problemet er at bokmålet omgir oss på alle kanter og surrer rundt i  vår hjerne når vi setter oss ved tastaturet  — også i deres hjerne som skriver nynorsk. Det er derfor at de som har eller har hatt nynorsk som hovedmål på skolen, simpelthen synes det faller lettere å skrive bokmål. Frafallet blant nynorskelevene […]

Continue Reading 71

For vind og vove

NRK-språket driver for vind og vove; i disse sommerferietider er det en strid strøm av unge mennesker som slipper til ved mikrofonen. Det er en bedrøvelig historie. De som lar sin røst høre, er tydeligvis uten enhver skolering i det fag som heter etermedial språkbruk. Resultatet blir deretter: sløv diksjon, kritikkverdig taletempo, slurvete artikulasjon, ensidig […]

Continue Reading 12

Snarøybeboer og Utøykaia

Når et egennavn i bestemt form skal danne forledd i en sammensetning, mister navnet  den etterhengte artikkel.  Det heter Nesodden  og Nesoddbåten –  slik også Lofoten og lofottorsk.  Det heter Sandvika og Sandviksåsen. Sandvika + åsen blir Sandviksåsen. Den tunnelen som er slått gjennom åsen, heter Sandviksåstunnelen, og det er vel og vakkert.  Sandsviksåsen + tunnelen blir Sandviksåstunnelen. Navnet er å finne […]

Continue Reading 2

Vekkje merksemd og ha uthald

Som utenforstående kjenner man medynk med dem som må tvinge sin natur og si vekkje merksemd – det knitrer av papir. Oppmerksomhet er det vanlige, riksgyldige ordet. Men suffikset -het skal jo være tysk, og derfor er det bare så vidt eller aller nådigst tillatt i nynorsk, men NB! bare i noen få  ord. Jf. blogginnlegget «Brattleik». […]

Continue Reading 5

Verden som var Bjørnstads

Det må være norgesrekord i sjangeren selvbiografi når Ketil Bjørnstad (KB) nå klasker i bordet femte bind (827 sider) i den mastodontiske bokserien med undertittelen «Verden som var min». Hvert av bindene er på størrelse med en lecablokk og således avgjort ingen nattbordlesning. Her er stort og smått samlet under den diskutable tittelen «Tyvetallet». Tittelen […]

Continue Reading 0

Corona!

Ordet i overskriften er i alles munn for tiden, men det stammer fra latin, der det betyr bl.a. ‘krets’ og forekommer bl.a. i astronomenes, anatomenes, medisinernes og fonetikernes internasjonale fagspråk. Da skrives ordet med c-. Den sykdom som utløses av dette virus, heter covid-19 og skrives slik. Hva uttalen angår, har ordet naturligvis trykk på […]

Continue Reading 8

Bærum bibliotek og subjektsregelen

Subjektsregelen – hørt om den? – har stor rekkevidde, men uklare grenser.  Jf. «Riktig norsk» (2014, s. 321 ff.). En setning som denne er iallfall i strid med regelen: «For å kunne spises må du forvelle soppen.»  Regelen sier nemlig at setningens grammatiske subjekt (i sitatet: du) skal være identisk med tankesubjektet for setningsverdige uttrykk […]

Continue Reading 4

Men Ketil Bjørnstad, da!

Jeg har gnålt om at årstall som  2014, 2018 bør utleses slik: tjuefjorten, tjueatten osv. Jf. attenfjorten, nittenfjorten. Og at det f.eks. må hete tjuenullfem og ingenting annet. Og for ordens skyld: Unionsoppløsningen skjedde i nittennullfem.  Perioden 1977– 2021  bør altså leses slik: nittennullsju– tjuetjueen. De dekader av selvsikre unge mennesker som har feriejobb i NRK og per omgående blir pålagt den […]

Continue Reading 10