Mærkeligt

Jeg kan ikke annet enn ryste på manken og glane i taket da jeg leser Aftenpost-journalistene Hanne Christiansens og Ingeborg Moes beskrivelse av terrorangrepet på New Zealand. De to jornalistene er ikke snaue, for de lanserer uten å blunke et splitter nytt, selvlaget verb: «Poohl sier at det er vanskelig å tallsifre hvor mange som sympatiserer […]

Continue Reading 0

Den største nordmann som har levd

Den største nordmann som har levd? Nest etter Ole Gunnar Solskjær, mener jeg? Francis Bull mente  i sin tid at det måtte være  Bjørnson: «Det største og rikeste  menneskeliv noen nordmann har levd». For meg og mine generasjonskamerater  var Bulls valg ikke urimelig, for den norske folkeskole på vår tid indoktrinerte effektivt. Vi kunne velge mellom  […]

Continue Reading 9

Studieliv i 1950-årene: personalhistoriske skisser

To lederskikkelser fra min egen studietid i annen halvdel av 1950-årene  har relativt nylig gått til sine fedre; jeg sikter til Thorvald Stoltenberg og Tor Erling Staff. Og jeg tenker på alle de studentkamerater som senere kom til å spille en så sentral rolle i norsk samfunns- og kulturliv. Tor Erling Staff Stoltenberg og Staff […]

Continue Reading 3

In medias res

Jeg kom til å snerte innom en norsk tv-dramaserie fra 2018. Den ble kalt kalt «Kielergatan» fordi det var SVT som sendte, og jeg kikket på med et halvt øye. En scene foregår i et norsk klasserom i den videregående skole, og den unge norsklæreren, en kvinne, gjennomgår Ibsen. Hun spør hva som særpreger Ibsen […]

Continue Reading 2

«Hverandre» kan ikke være subjekt

I en digert oppslått artikkel om Therese Johaug (hørt om henne?) lar Aftenposten en svensk skiløperkollega uttrykke seg slik: «Vi har så mange sterke løpere at vi kan få hverandre til å gå enda fortere» (FEVs uth.). Smak på uttrykksmåten. Er det noe som skurrer? La oss teste: Kan du sette inn ordet hverandre på X-plassen i […]

Continue Reading 1

Emeritus, emeriti, emerita

Bloggvennene kjenner naturligvis tittelen «professor emeritus», ja kanskje endatil noen som bærer den. «Emeritus» er latin og betyr ‘uttjent; ferdig med tjenesten’. Prefikset «e-» er opprinnelig «ex-» , som betyr ‘fra, bort’, men som forenkles til «e-» foran «m». Det partisipiale adjektivet «emeritus»  kan substantiveres, slik at «emeritus» dermed betyr ‘(d)en som er pensjonert’ — i flertall «emeriti», […]

Continue Reading 14

«Gjennomgående flatt språk»

I et blogginnlegg nylig har jeg spandert noen harske ord på norsklærerne. De er så i villrede når de skal hjelpe elevene til å utvikle de skriftspråklige ferdigheter og stimulere deres evne til å språkiakttakelse. Norsklærerne mangler verktøy for den oppgaven de er satt til å fylle. De mangler en terminologi. Den gang gjøv jeg […]

Continue Reading 0

Fin og ufin flyt

Norsklærerne har det ikke lett. I samråd med elevene skal de få dem til å utvikle et hensiktsmessig skriftspråk,. Men det prekære er at aktørene  – lærerne og elevene – mangler redskaper og terminologi for den oppgaven. Jeg sitter her med noen elevtekster som norsklærere har vurdert og satt karakter på. Det er sant å […]

Continue Reading 3

Setningsknute igjen

«Diktet trodde jeg ikke at var kjent.» En slik ytring kan man saktens påtreffe i (spontant) talespråk. Skriftspråket stiller strengere krav og fordrer planlegging og ettertanke. Setningsknute  av ovennevnte type  opptrer sjeldnere der. Men så kan man ved et enelt håndgrep gjøre ytringen akseptabel: Stryk setningsinnlederen at, da blir alt i orden! Altså slik: «Diktet trodde jeg […]

Continue Reading 2

Kielland og Sjælland (eller omvendt)

Jeg lå på sofaen og dormet da telefonen ringte og en høflig pike ville meningsmåle meg. Ettersom middagsluren dermed likevel var ødelagt, besvarte jeg et styrtregn av likegyldige spørsmål om de forskjelligste emner, blant annet om jeg likte en viss tv-serie som jeg ikke hadde hørt om, og om jeg mosjonerte, f.eks. gikk på ski. […]

Continue Reading 5