Falske venner

Det har noen dager pågått olympiske øvelser på en forblåst plass i Sør-Korea. Det er grei skuring, for man kan da ikke legge alle olympiske leker til Lillehammer. Jeg ser ingen grunn til å drysse blomsterfagre ord over den språkbruken som har satt sitt preg på  de  etermediale referater fra idrettsbegivenhetene.  Tvert om, i den […]

Continue Reading 6

Normaltalemålet

Samnorskdrømmen gikk i knas. Den offisielle språkpolitikken skulle fremme språklig samling på folkemålets grunn, men man undervurderte den styrke som ligger i det etablerte skriftspråk og det talemål som bygger på det, dvs. normaltalemålet, også kalt standardtalemålet. Og skulle drømmen bli virkelighet, måtte den overleverte språktradisjonen nødvendigvis brytes ned underveis til det lovede land. Trygve Knudsen Min […]

Continue Reading 3

Transsubstansiasjonen

Det er interessant å snakke med kristne mennesker – prester og andre – om hva de faktisk tror. Og ordet tro lar jeg i denne sammenheng bety ‘holde for sant’. Mye i Bibelens fortellinger er av den art at vi må kalle det for overtro, mytologiske forestillinger fra Midt-Østen. Moderne mennesker med alminnelig skolelærdom vet […]

Continue Reading 17

Væpne og sæd med æ-lyd?

Jeg hørte i NRKs Politisk kvarter noen politikerdamer fra Høyre diskutere eggdonasjon, og det gjorde de klart og greit. Det var lite å bemerke på deres språkbehandling. Men jeg stusset over en uttaledetalj: De sa sæd  med æ-lyd! Merkelig nok later denne uttalen til å få spredning blant  folk som ellers til punkt og prikke er […]

Continue Reading 9

Klassekampen

Venstreorienterte intellektuelle i Vesten har i påfallende grad svermet for de mest brutale diktaturer i øst. Disse velmenende mennesker drog på gjestevisitter til de verste suppressive regimer verden har sett, og trykket diktatorenes hender enten det var i Sovjetunionen, Albania eller Kambodsja. Hjemme igjen fortalte de om hva de hadde sett – eller ikke sett. […]

Continue Reading 23

Å, jeg ber

Da jeg en gang for noen år siden var på vei hjem og hadde forsert Jarbakken opp fra Lysakerelva og temmelig andpusten skulle gi meg i kast med veistykket fra Jar til Ringstabekk — et veistykke som den gang for øvrig var mer tilpasset trillebår enn sykkel –, da måtte jeg bremse for en ung mor […]

Continue Reading 14

«Har du strikki genseren?»

Norskfilologen spisset ørene og ble sittende og glane i veggen da han hørte NRK-medarbeideren prestere følgende: «Hu har strikki genseren sjøl.» Det er naturligvis bøyningsformen  «strikki» som fanger oppmerksomheten. Løsslupne folkelige former er vi vant til å høre fra dette hold, men så ellevilt som her  er det mer sjelden å høre. «Strikki?» Sterke verb […]

Continue Reading 0

Pronominalisering

Det er grei skuring å skrive (1) Da Ibsen døde, bodde han i Kristiania – men det kan også hete (i samme betydning): (2) Da han døde, bodde Ibsen i Kristiania Her er det meningen at pronomenet «han» i de to ytringene skal referere til samme person. I (2) er pronomenet foregripende, og det må […]

Continue Reading 4

Taunitzer See

«Dejligt, dejligt var livet ved Taunitzer See», sier Irene i Ibsens siste skuespill, «Når vi døde vågner» (1899). Hun og professor Arnold Rubek lever seg i drømmene tilbake til de sommerlige lørdagsaftnene utenfor det lille bondehuset. Ikke vet jeg hvor Taunitzer See befinner seg, kanskje er det et sted Ibsen har oppfunnet? Halvdan Koht («Henrik […]

Continue Reading 19

Kaptein Vom

Den generasjon som hadde tegneserien Knoll og Tott som viktig åndelig impuls under oppveksten, vet utmerket godt hva podagra er. Den koleriske kaptein Vom satt fra tid til annen, ja temmelig regelmessig, immobil med foten på en skammel på grunn av urinsyregikt, som det heter på medisinsk. Det var ikke mer enn han fortjente, mente vi, ettersom oppdragelsesmetodene hans var […]

Continue Reading 2