Det har falt seg slik at jeg har dvelt en del ved Nasjonal Samlings språkpolitikk før og under den tyske okkupasjonen. (Se blogginnlegg om emnet.) Ettersom jeg er den lykkelige innehaver av en PC, har jeg kunnet gasse meg i det rike materiale som You Tube legger ut ukentlige filmrevyer (helst kalt «Filmavisen») fra alskens […]
Magnhild Meltveit Kleppa og -heit-ordene
Ivar Aasen mislikte endelsen –heit (i ord som Friheit, Sannheit); den «hører ikke til Sproget», sa han, og man bør «søge at undgaae den overalt, hvor der er nogen Adgang til en mere hjemlig Form». At suffikset –heit ikke «hører til Sproget», virker pussig. Det betyr i denne sammenheng at det er innlånt fra tysk. Derfor ville […]
Tospråklighet
Da jeg på midten av 1900-tallet begynte å pusle med et universitetsstudium som gjerne ble kalt «norsk språk og litteratur», foregikk all aktivitet på norsk språk (med noen ynkelige små avstikkere i dansk og svensk). Det statariske pensum forelå helt og holdent på norsk. Da jeg i 1900-tallets annen halvdel selv ble universitetslærer, foregikk fortsatt […]
Civitas og kirkefaderen Augustin
Noen gløgge hoder har pønsket ut et navn på en såkalt tenketank, og valget falt på Civitas, som er latin og betyr ‘stat’ eller ‘samfunn’. Jf. bloggposten «Civita, inn i tenketanken!». Det er ikke noe dårlig navnevalg. Men stopp litt! Jeg oppdager til min forbauselse at tanken ikke heter Civitas likevel, den kler seg heller i italiensk mundur og […]
Quis custodiet ipsos custodes?
Det var den romerske dikter Juvenal som stilte spørsmålet i tittelen, og selv om det er lenge siden, kan spørsmålet gjerne innpasses i studiet av riksrevisor Per-Kristian Foss’ dannede disputt med (partifelle og) stortingspresident Tone Trøen. Den latinske frasen oversettes slik: Hvem skal vokte vokterne? I Aftenposten skriver Foss under mellomtittelen Vi ble stanset av […]
NRK – et sorgens kapittel
En gang var Dagsnytt i radio NRKs utstillingsvindu: Her fikk man høre et tilnærmet landsgyldig talemål, dvs. et opplesningsspråk som kunne være et forbilde for dem som var på utkikk etter språklige normer av større geografisk og sosial rekkevidde enn den lokale eller individuelle dialekt. «Sproget vil overses», sa den fremragende danske lingvist Louis Hjelmslev. […]
Bergensk og bergensk, fru Blom
Peter Christen Asbjørnsen satte kursen mot Nordmarka når verden gikk ham imot. Dikterpresten Johan Nordahl Brun tydde til Ulrikens topp når vemod tynget hans sinn. Asbjørnsen bar med seg fiskestanga, den gav ham gleder. Brun tok for sin del sitaren i hende, den var heldigvis nystemt. Bergensernes nasjonalsang går ennå i dag på folkemunne under […]
På magan på flåtan i sælan
Anne Rimmen, kjent fra radio og tv, hadde besørget den uovervinnelige Lars Monsen ut i ulendt terreng, der han ble satt på diverse prøver. Begge kom til orde via mikrofon, slik at vi tv-seere kunne følge strabasene fra sofakroken. Situasjonen åpnet for språklig observasjon. Programlederne – også Rimmen – holdt seg med et folkelig preget […]
Frasemakeri
En uimotståelig frase for mange journalister og kulturarbeidere, f.eks. litteraturkritikeren Cathrine Krøger, er «jeg tenker at». I en kort radiopresentasjon av en av årets nye romaner så hun sitt snitt til å anvende frasen «jeg tenker» 7-8 ganger. Det ble sant å si overmektig. «Jeg tenker at» (i stedet for eksempelvis «mener, synes, tror») skriver […]
Hver sitt hus
Folk som er omhyggelige med sitt språk, hegner om detaljene. Den legendariske overlærer Knud Knudsen for eksempel, han lærte sine disipler i grammatikktimene at det skulle hete «de bodde i hver sitt hus» og ingenting annet. Altså slett ikke «de bodde i hvert sitt hus». I en blogg her forleden hadde jeg skrevet: «Seip og […]