Seksuell trakassering
onsdag 10. mars 2010Hver tredje svensk skuespillerinne har vært gjenstand for uønsket seksuell oppmerksomhet, leser jeg i Dagens Nyheter, og alltid er det en mannlig sjef som har vært frampå.
I moderne norsk kalles dette for seksuell trakassering; begrepet er oversatt fra amerikansk engelsk: sexual harassment. Den amerikanske offentlighet er som kjent besatt av sex, og myndigheter slår strengt ned på sexual harassment.
Seksuell trakassering skal forekomme overalt, leser jeg videre. Foreteelsen forekommer således også på universitetene, der unge kvinnelige studenter iblant plages av eldre mannlige lærere.
Norske universiteter kjenner jeg godt til, jeg har tilbrakt størsteparten av mitt liv der.

Universitetet i Oslo
I sin tid — det må ha vært sju-åtte år siden — skulle universitetsledelsen i Oslo gjøre vei i vellinga og slutt på unotene. Fra en geskjeftig instans ble det utsendt et trykt skjema til alle (mannlige?) universitetslærere der vi fikk ordre om å garantere med vår signatur at nei, vi skulle aldri seksuelt trakassere noen av de kvinnelige studentene vi underviste, veiledet eller på annen måte kom i befatning med.
Det kan godt være at såkalt seksuell trakassering forekom på Universitas Osloensis, jeg vet ikke. Men heldigvis var det bare få som fant på å imøtekomme universitetsledelsens grovt ærekrenkende tiltak overfor oss mannlige universitetslærere. Tenk over saken — man ville ha oss til å underskrive en erklæring på at vi skulle oppføre oss som folk! Makan til krenkelse!
Heldigvis løp initiativet ut i sanden. Jeg kjenner ingen kollega som skrev under.



