Når man hører til dem som har levd en stund (som det heter med en eufemistisk vending), opplever man at omverdenen ikke er så fortrolig med en hel del ord som man selv omgås med den største selvfølgelighet. Jeg var i Sandvika Storsenter og skulle handle noen klesplagg. Senteret er uhyre vanskelig å finne fram […]
«Både – og!»
Jeg har sant å si nevnt det før, og jeg kvier meg ikke for å gjenta at det heter «både – og» og ikke «både – men også». Det er visstnok bortimot umulig å få journalister og offentlige talere til å innse at det ikke heter: » det var både økonomiske, men også strategiske vansker». […]
Preses og primas
Med pomp og prakt mottok Helga Haugland Byfuglien i 2011 bispekorset under en seremoni i Nidarosdomen – som tegn på at hun nå var blitt preses. Kongen var naturligvis til stede og kastet glans, og det skulle bare mangle, for i Grunnloven § 4 står det at kongen «alltid» skal bekjenne seg til den evangelisk-lutherske […]
Om kommunale bad og grammatisk renselse
Aftenposten interesserer seg for kommunale bad og skriver på første side: «Nå er planen for nytt bad spikret, men står klart først i 2023.» Her er det noe som skurrer i grammatikken. I moderne norsk er det nemlig et vilkår for vellykket sideordning av verbaler at subjektet er felles for dem. Men slik er det […]
Nyreligiøst tøv
Jeg gidder ikke å bruke tid på det nyreligiøse tøvet som prinsesse Märtha Louise har brakt inn i kongehuset; den virksomhet som hun henfaller til, er så vanvittig tåpelig at det er overflødig å spandere oppmerksomhet på sludderet. At hun har skaffet seg en kjæreste som påstår å kunne «snu atomer» og reversere aldringsprosessen, affiserer […]
§ 4
Hvis kronprins Haakon Magnus i tidens fylde skulle få lyst til å konvertere til katolisismen eller erklære seg som ateist, må han abdisere. Den bestemmelsen står nemlig med klare ord i Grunnloven § 4: «Kongen skal alltid bekjenne seg til den evangelisk-lutherske religion.» Religionsfrihet for alle andre er innskrevet i Grunnloven; enhver skal få tro […]
Om å synge i ungdoms vår
Hver dag på folkeskolen begynte vi med en sang. Det var helst sanger med oppbyggelig innhold eller med moralsk appell – en salme eller kanskje en av de uslitelige traverne ”Millom bakkar og berg” og ”Alltid freidig når du går” – eller også noe som passet for årstiden, som Elias Blix’ «No livnar det i […]
Nasjonal Samling = NS
I et blogginnlegg under tittelen «Observasjoner under en bilferd» har jeg omtalt den dominerende tilbøyelighet til å uttale initialord av typen VG, FN med førsteleddstrykk og tonem 2, altså med trykk og tonelag som blåse, vifte. Tidligere ble slike ord lest med «even stress». Eldre kolleger av meg uttalte UB (Universitetsbiblioteket) nettopp slik. Det aller […]
Observasjoner under en bilferd
Når omstendighetene tvinger meg til det, kjører jeg bil. Knut Hamsun mente i sin tid at man måtte være en apekatt med tre armer og tre bein for å kunne manøvrere en slik innretning. Derfor overlot han da også bilkjøringen til Marie. Men Hamsun overdriver. Bilkjøring er en automatisert aktivitet, man behøver ikke tenke over hvilke instrumenter […]
ADHD og NAOB
Sitter og hører på NRK Dagsnytt, og jeg spisser ører fordi nyhetsleser Anders Borgen Werring leser ADHD med trykk på nest siste stavelse — altså med trykk og tonelag som sjokolade. En reporter som er virksom i det samme innslaget, holder seg derimot til en uttale med trykk på siste stavelse. Initialord som består av fire ledd […]