Erna og de andre bergenserne

Om statsminister Erna Solberg kan det sies mye pent, men noe artikulatorisk dydsmønster er hun ikke. Når hun åpner munnen, har hun oftest veldig mye  på hjerte, og det går i stort tempo over stokk og stein. For referentene i Stortinget, som skal få med seg alt hun sier, er hun således en påkjenning. Solberg […]

Continue Reading 3

Ømtålig tema

De fleste med elementær kjennskap til den norske grammatikken vet at verb som danse, fiske og beslutte kan bøyes på to måter:  danset eller dansa,  fisket eller fiska, besluttet eller  beslutta.  En uhorvelig mengde verb hører hit, anslagsvis 70-80 % av alle svake verb. Det er hundre år siden a-bøyning først fikk godkjenningsstempel i offisiell rettskrivning. A-bøyning er vanlig i folkelig eller dagligdags tale, men […]

Continue Reading 5

Seip og de andre

Professorene ved det historisk-filosofiske fakultet bosatte seg langs jernbanen, retning vest: Halvdan Koht (f. 1873) på Lysaker; Olav Midttun (f. 1883)  på Stabekk; Didrik Arup Seip (f. 1884)  og Knut Liestøl (f. 1881) på Blommenholm. Enda en professor og målstrever, Sigurd Kolsrud (f. 1888) bosatte seg på Stabekk i 1920-årene og kjøpte hus på Høvik […]

Continue Reading 0

Hands Across the Sea

Vi hadde én ting felles, Agnar Mykle og jeg. Vi digget  marsjmusikk, og især når den var komponert av John Philip Sousa. Det finnes flere av oss. Jeg har lest at Mykle likte å plystre en eller annen Sousamarsj for dem som ville høre, og så sette dem på prøve: Hvilken marsj hører du nå – […]

Continue Reading 11

Herropet dunde på Stiklestad

Poetene – skaldene – har ofte inntatt sine skanser under politiske feider – til kveik for stridsviljen i den egne flokken eller fylkingen, som det gjerne het i nasjonalt svermeriske kretser. Så har de da buldret så det monnet, jeg tenker på bl.a. Per Sivle, Arne Garborg, Ivar Mortensson Egnund. Kraftpatrioter alle sammen. Bjørnson var […]

Continue Reading 0

Min elska venn?

Ved et par anledninger har jeg berørt -a-bøyning i verb (forvalta, forandra, foreviga, beherska, sona, svekka osv.). Slike former fikk plass i  den offisielle 1917-rettskrivningen (som alternativer), og det var et dristig grep. Grammatikeren August Western skriver om dem i 1921: «Disse former er anerkjendt også i riksmålet som tillatte former, men har dog ennu ingen utbredelse i […]

Continue Reading 4

Ivrig, freidig, sterk som stål

Den gang, i min barndoms år under krigen, må ukebladene ha vært et viktig innslag i  underholdningslesningen i mange familier. En populær jule- og  fødselsdagsgave til barn og voksne var således  et abonnement på Allers, Hjemmet, Norsk Ukeblad  eller Illustrert Familieblad. Bladene gikk fra hånd til hånd i familien og gav atspredelse i en dyster […]

Continue Reading 5

-a eller -et?

Jeg har et annet sted på bloggen  («Den langvarige kampen for -a») omtalt de språkpolitiske bestrebelser for å gjøre fortidsformen -a til allmenn form i den største og mest produktive verbklassen (har samla, har bekrefta, har forvalta  osv.). Moltke Moe (død 1913)  — samnorskstrevets bannerfører  I samnorskperioden la man overordentlig stor vekt på å få innført […]

Continue Reading 17

Abraham Lincoln ble skutt i 1865

Frasen «skutt og drept»  forekommer titt og ofte i nyhetsmeldingene, tilsynelatende uten at journalistene kjenner snev av uro i sin språklige samvittighet. Men: Vidkun Quisling ble skutt på  Akershus 24. oktober 1945, dvs. henrettet ved skyting. Abraham Lincoln ble skutt i Ford’s Theatre 14. april 1865. John F. Kennedy ble skutt i Dallas 22. november 1963. Siden det nakne […]

Continue Reading 6

Har du fordommer?

En fordom er en forutfattet, oftest negativ, holdning overfor noe eller noen. At den er forutfattet, betyr at den ikke baserer seg på saklig, rasjonell betraktning. Selve ordet har vi fra tysk Vorurteil, som igjen er en oversettelse av latin praeiudicium (av prae ‘forut’ og iudicium, som bl.a. betyr ‘oppfatning, dømmekraft’). I alminnelig språkbruk er […]

Continue Reading 73