Stortingspresidentens «kontekst»

Tone Wilhelmsen Trøen er stortingspresident. Hun har trådt sine barnesko på Eidsvoll, og ingenting passer vel bedre for en som bekler landets høyeste embete. Selv verden stod ofte med med lyttende blikk når  horntonen gikk, heter det om Bjørnson i Knut Hamsuns praktfulle dikt på  BBs 70-årsdag i 1902. Det ville være en overdrivelse å anvende […]

Continue Reading 0

Ikke hennes Oslo

Kritikeren og forfatteren Hilde Østby skriver i Aftenposten ikke særlig velvillig om Erik Fosnes Hansens nye bok «Oslo. Et eventyr». Hun påpeker i den forbindelse at hun, som er oppvokst på «konservative Frogner», nå er flyttet til Grünerløkka; hun er visstnok meget tilfreds med det. Fosnes Hansen er flyttet i omvendt retning,  fra Groruddalen til  […]

Continue Reading 2

«Det har han ikke gidda»

Ordklassen verb deles opp i to hovedgrupper, svake og sterke. De førstnevnte danner preteritum ved en endelse: fisket, bygde, kjøpte, rodde; de sistnevnte danner preteritum  uten endelse, men i alminnelighet ved en vokalforandring: skyte – skjøt, binde – bandt, drikke – drakk. De sterke verbene utgjør bare en liten gruppe, knapt 120 verb (avledninger og sammensetninger ikke […]

Continue Reading 2

Hvor skal trykket ligge?

Trykkfordelingen i fremmedord og andre ord som ikke hører til den innerste kjernen av rotnorske allmennord, er først og fremst  bestemt av forholdene i det långivende språket. Eller også  er uttalen konvensjonelt bestemt. Det innebærer at en uttale er riktig fordi den er riktig! Således kan vi si at følgende ord bør leses med trykk […]

Continue Reading 3

Aldri i barnehage

Jeg gikk aldri i barnehage. Ingen i min generasjon gjorde det. Mammaene var jo hjemme, og de sørget for at vi fikk tørre klær når det trengtes. Og siden mammaene  holdt til i hjemmet og bare der, var det ikke naturlig at vi barn lekte sammen innendørs hos hverandre. Alt foregikk utendørs. Det er flere […]

Continue Reading 1

Lærde ord uten bestemt form

Mange personbetegnelser av latinsk opprinnelse opptrer sjelden eller aldri i bestemt form. Latin mangler jo bestemt artikkel. (Jf. «Riktig norsk» (2014), s. 16 f.) Aftenposten skriver i en diger overskrift: «Aktoren i Orderud-saken blir Norges nye riksadvokat.» (FEVs utg.) Bestemt form, altså. Det ville ikke vakt oppsikt om det hadde stått ubestemt form: «aktor». Jørn […]

Continue Reading 0

Flertallsbøyning

Ord som ikke rommer et tellelig begrep, tar prinsipielt ikke flertallsbøyning. La oss ta «arv» eller «kjøtt» – de kan ikke opptre i flertall. Men Aftenposten blåser en lang marsj i slike grammatiske fakta, og i en helsides egenreklame skriver hun slik: «Hovedppgaven er å redigere papiravisen slik at den utnytter sine styrker.» (FEVs uth.) Her […]

Continue Reading 0

Bærums Mållag!

Olav T. Beito (1901-89) fra Øystre Slidre,  en av mine universitetslærere, var professor i nordisk språkvitenskap, spesielt nynorsk, ved Universitetet i Oslo i tidsrommet 1959-71. Før det hadde han (1936-57) vært ansatt som lektor i Fredrikstad og ved Foss gymnas i Oslo. Han ble utnevnt til dosent ved Universitetet i Oslo 1957. I parentes bemerket hadde […]

Continue Reading 6

Emil, et uttaleproblem

Navnet Emil har fra 1970-årene fosset fram på en popularitetsbølge (likesom den feminine varianten Emilie). Det er naturligvis ikke helt nytt, for det begynte med Rousseau. Hans roman «Émile ou de l’éducation» gjorde navnet Emil kjent også i Norden, og blant kjente nordmenn som har båret navnet, kan nevnes Emil-ene Stang (den eldre og den  yngre), […]

Continue Reading 8

Man hører så mye dumt

Man hører så mye dumt. Den observasjonen er gammelkjent og ingenting å skrive hjem om. Iblant hender det jo at man sier noe dumt selv. Noe av det dummeste jeg hører, er dette utsagnet: «Språket forandrer seg.» Denne platityden sies gjerne med en betydningsfull mine av folk som nyss har begått en grammatisk bommert eller avveket fra en eller annen konvensjonell forskrift, eller […]

Continue Reading 20