Nynorsken — et oversettelsesproblem

Problemet er at bokmålet omgir oss på alle kanter og surrer rundt i  vår hjerne når vi setter oss ved tastaturet  — også i deres hjerne som skriver nynorsk. Det er derfor at de som har eller har hatt nynorsk som hovedmål på skolen, simpelthen synes det faller lettere å skrive bokmål. Risikoen for å […]

Continue Reading 71

Et spørsmål om stil

Aftenposten skriver på første side, med raus bruk av store bokstavtyper: «Bare en av fem fikk hjelpen de trengte» .(FEVs uth.) Det gjelder Utøya. Alternativt kunne det stått: (2) «den hjelp de trengte» eller (3) «den hjelpen de trengte». Spørsmålet er først og fremst om vi skal rydde plass for demonstrativt pronomen, som i (2) […]

Continue Reading 1

«Litt av et hatoppgjør»

Den som har fulgt med på min blogg, vet at jeg kan styre min begeistring for motorsport på land og til sjøs. Det er tilstrekkelig med støykilder i vårt samfunn fra før. Og hva med de stakkars dyra! I mitt nærområde i skogen i Bærum, der jeg  utfolder en viss fysisk aktivitet, finnes en skare […]

Continue Reading 2

NS og «Norsk Filmrevy»

Som ikke alle vet, hadde Vidkun Quislings parti Nasjonal Samling en språkpost på programmet, og toneangivende medlemmer fremmet ideen om en språkpolitisk kursendring til avløsning av «det Kohtske knot». 1938-rettskrivningens folkelige samnorsktiltak var dem intenst imot; de ville f.eks. ikke vite av folkelige vulgarismer av typen «(flere) gampa, gutta, hesta, åssen «. Den høyst nålevende […]

Continue Reading 0

En syndflod av navn

Vi som var barn under krigen (jeg mener annen verdenskrig), hadde verken radio eller fjernsyn; vi måtte klare oss uten barne-tv og tjo og hei fra Marienlyst. Når generasjonene etter oss henviser til slike skjellsettende begivenheter, blir vårt sinn erobret av en fremmedfølelse, sammenliknbart med den som utløses av spørsmål av typen «Hvor gikk du […]

Continue Reading 0

Grammatikk er ikke noe for suttebarn

De personlige pronomenene er ikke så mange, men det kan være vrient å administrere dem korrekt. Kasusbøyningen er ikke barnemat; det er dessuten liten hjelp å få i datamaskinenes rettesystemer. Her forleden snublet jeg i en Osloavis over et interessant eksempel hos en politisk kommentator av første rang. Han skrev: «Dem hun møtte, var hennes […]

Continue Reading 0

Kjetil Bragli Alstadheim og paragraf fire

Kjetil Bragli Alstadheim er en mann å regne med. Han har tidligere mottatt priser for sin jornalistikk og høstet fortjent hyllest for sin omgang med språket, og nå er han blitt politisk redaktør i selveste Aftenposten. Kjetil Bragli Alstadheim Vi republikanere har spesiell grunn til å nære forventninger til Alstadheim, som er erklært republikaner selv, […]

Continue Reading 13

Drep meg, konge, men ikke med garpegenitiv!

Facebook har åpenbart stor tiltrekningskraft, det er en vrimmel av menneskelige ytringer å finne på den adressen. Mange, mange finner utløp for sin virketrang og deltar i meningsproduksjonen. Godt så. Og siden Facebook er så folkekjær, er garpegenitiven allesteds forekommende på de kanter: «Tina Olsen sitt bilde», «Tore Svensen sitt innlegg», «Khan sin video» , «Carina […]

Continue Reading 17

Eventyrstil i P2

Det er ikke bare ordvalg og ordformer som formidler det stilpreg en tekst (muntlig eller skriftlig) bærer. I NRK P2 sender man i disse dager via et produksjonsselskap en historisk dokumentarserie om nazismens framvekst og fall i Europa, inklusive Norge. Hele presentasjonen gir et saklig korrekt inntrykk og er vel verdt å lytte til – […]

Continue Reading 0

Tospråklighet

Da jeg på midten av 1900-tallet begynte å pusle med et universitetsstudium som gjerne ble kalt «norsk språk og litteratur», foregikk all aktivitet på norsk språk (med noen ynkelige små avstikkere i dansk og svensk). Pensum forelå helt og holdent på norsk. Da jeg i 1900-tallets annen halvdel selv ble universitetslærer, foregikk fortsatt nær sagt […]

Continue Reading 0