«Kessen står det te med streika demmers?»

Det nåværende regime i NRK svermer for dialekter og individuelle varianter og bagatelliserer hensynet til at språk er fellesskap. Institusjonen har således for lengst ryddet av veien forestillingen om NRK som språklig forbilde. De unge mennesker som i dag debuterer ved mikrofonen, oppmuntres av sine foresatte til å videreføre brokker av usystematiske, privat- eller lokalspråklige […]

Continue Reading 2

Med eleganse og vidd

Jeg blir gang på gang slått av beundring for alle disse unge kulturmennesker som ytrer seg i radio og fjernsyn. Der boltrer de seg ubesværet i et nær sagt uutømmelig arsenal av (fortrinnsvis) engelske idiomer! Dette språkstoffet er åpenbart uimotståelig i den mondene medieverden som disse mennnesker ferdes i. Som tilårskommen observatør blir man stående […]

Continue Reading 2

«Kjækt at snakke uvørent»

Mennesker med en fot i graven er gjerne utilfredse med ungdommens omgang med morsmålet. De unge sleiver i vei og gir en god dag i de forskrifter som bekymrede eldre for lengst har innforlivet i sin språklige bevissthet. «De unge synes det er kjækt å snakke uvørent», sa professor Johan Storm (1836-1920) en gang ved […]

Continue Reading 2

Skandinavistisk forbrødring

«Norsken, svensken og dansken» er innledningen til populære vitser om nabolandene og deres innbyggere. Men frasen er også den slående tittel på et ukentlig radioprogram i NRK P2, der Hilde Sandvik (N), Åsa Linderborg (S) og Hassan Preisler (D) samtaler ledig og utvungent om smått og stort i verden og samtiden. Samtalene disse imellom foregår […]

Continue Reading 1

«Godt språk» en gang til

Man taler om «godt språk», men overser at både dette begrepet og parallellfrasen «riktig språk» har slørede konturer. Generelt gjelder følgende forhold: Det som er «godt språk» i munnen på X i en samtale med Y om et emne Z, behøver ikke å være «godt språk» hvis en av faktorene endres. For øvrig må den […]

Continue Reading 1

«Hen» og annen velment reformistisk ordbruk

Noen – temmelig mange – klynger seg til overtroen på språkets magiske makt over tanken. De tror at bare vi bytter gloser, så blir livet lettere å leve. Holder vi oss til ord som «keivhendt», påfører vi medmennesker ubehag, som imidlertid forsvinner hvis vi holder oss til «venstrehendt». Men den som gir seg inn i […]

Continue Reading 46

Kongruens

Kongruensregler kan ikke neglisjeres. Et substantiv som hus  hører til den genusklassen som vi kaller intetkjønn, og  et tilhørende adjektiv har genusmarkering for intetkjønn: et vakkert hus, huset er vakkert. Likeså  er flertallskongruens i adjektivet obligatorisk i vendinger som to vakre hus, husene er vakre. Slikt og liknende småpludder må den mestre som skal gjelde for en […]

Continue Reading 2

Berte epletre dør

I et blogginnlegg  («Du skal lære å lese, gutten min») skrev jeg om Nordahl Rolfsens lesebok, den jeg hadde i ranselen da jeg som guttepjokk i kortbukser, knestrømper og tynne bein trasket av gårde på skolevei og vinket farvel til mor i dørsprekken. I seksbindsutgavens nr. 1, som het «Jeg leser», hadde Nordahl Rolfsen plassert […]

Continue Reading 3

Foran eller etter?

Det er kinkig å skrive, man står under skriveprosessen overfor så mange vriene valg. Og siden det er tale om morsmålet, er vi alle meningsberettiget. Skal jeg f.eks. skrive (a) «det tror jeg ikke», eller kan jeg finne argumenter for (b) «det tror ikke jeg» – altså med subjektet («jeg») etter adverbialet («ikke»)? Har saken […]

Continue Reading 0

Jenter kaster ikke på stikka. Ingen andre heller

Jeg gikk på en folkeskole som ikke var kjønnssegregert; en slik fellesordning var ganske moderne på den tid. Vi hadde hørt om Urra (Uranienborg skole) og Bolla (Bolteløkka skole), der gutter og jenter levde atskilt og hadde egne soner i skolegården. Det fristet oss ikke! Vi hadde  jenter i klasserommet. De satt riktignok for seg, […]

Continue Reading 0