Nasjonal Samling = NS

I et blogginnlegg under tittelen «Observasjoner under en bilferd» har jeg omtalt den dominerende tilbøyelighet til å uttale initialord av typen VG, FN med førsteleddstrykk og tonem 2, altså med trykk og tonelag som blåse, vifte. Tidligere ble slike ord lest med «even stress». Eldre kolleger av meg uttalte UB (Universitetsbiblioteket) nettopp slik. Det aller […]

Continue Reading 2

Grammatisk overveielse

Aftenposten holder seg med en ukentlig språkspalte, og takk for det. Sist lørdag var det et kasusproblem på tapetet, og redaksjonen satte leserne på prøve ved å stille det kløvende spørsmål: Hva skal man velge, de eller dem? Eksemplet var slik (noe forenklet): «De vi møter, er feige eller rene monstre.» Er det noe galt […]

Continue Reading 0

Espen Aas og Anne Katrine Førli i Dax 18

Det er ikke hvem som helst blant NRK-folkene som får slippe til som programleder i Dagsnytt 18. Den som skal lede ordskiftet der, må ha sakkunnskap og dessuten en naturlig autoritet. Det skader heller ikke å opptre med språklig sikkerhet og konsekvens. Sant å si skorter det iblant  på  språklig akuratesse. Sjangeren krever normert tale. […]

Continue Reading 4

Bergensk og bergensk, fru Blom

Peter Christen Asbjørnsen satte kursen mot Nordmarka når verden gikk ham imot. Dikterpresten Johan Nordahl Brun tydde til Ulrikens topp når vemod tynget hans sinn. Asbjørnsen bar med seg fiskestanga, den gav ham gleder. Brun tok for sin del sitaren i hende, den var heldigvis nystemt. Bergensernes nasjonalsang går ennå i dag på folkemunne under […]

Continue Reading 3

Man lærer så lenge man lever. (Om ubestemte pronomener)

Til de heftigste språknormeringsdyster som har vært utkjempet i den norske offentlighet, hører striden om ubestemte pronomner man  og en: «Man skal oppføre seg slik at ens foreldre er stolte av en.» (Legg merke til at man bare kan være subjekt; i sitatet kan ikke «ens» erstattes av «mans» , og » mot en» kan ikke erstattes av  «mot man».) […]

Continue Reading 1

En regelrett henrettelse

«En regelrett henrettelse», heter det i mediene når en narkohandler  skjærer halsen over på en konkurrent. Dette er riktig uheldig språkpraksis, men den er almnnelig når mordet er spesielt blodig og brutalt og offeret hjelpeløst. Hvis ordet henrettelse skal brukes rettmessig, innebærer det dødsstraff, og forbryteren skal ha blitt utsatt for en rettslig prøvning, om enn en tvilsom […]

Continue Reading 13

Gulbrand Lunde og hans fornorskningsiver

Partiet Nasjonal Samling hadde en klar og tydelig nasjonalistisk plattform, og den fremste av partiets ideologer var vår første kulturminister, Gulbrand Lunde. Norskdomstiltak – målstrev, folkedans, stedsnavnsforskning m.m. – lå ham tungt på hjertet. Han svermet heftig for Snorre og alt som var norrønt. Dansk innflytelse var ham en vederstyggelighet. Gulbrand Lunde Noen av bloggvennene […]

Continue Reading 0

Språkpriser

Det er gått inflasjon i språkpriser.Under henvisning til det diffuse begrepet «godt språk» har Riksmålsforbundet nå utpekt en kohort av etermediale kjendiser og tildelt dem medaljer til å feste på brystet.De skal angivelig ha bidratt til «godt språk», og da spiller det ingen rolle om dette språket er samnorsk, nynorsk eller riksmål. Peterson eller Fosnes […]

Continue Reading 2

De og dem, han og ham

I sin roman «Teltmakeren» (2012) forteller Atle Næss med innsikt og engasjement om Paulus og hans læresvenn Onesimos’  levnet. Historisk interesserte kan ha utbytte av å lese om kristenhetens fremste teolog, jeg mener Paulus, og det samtidsbilde Atle Næss risser opp. Men her holder vi oss nærsynt til en grammatisk detalj. Atle Næss skriver gjennomgående […]

Continue Reading 0

Taunitzer See

«Dejligt, dejligt var livet ved Taunitzer See», sier Irene i Ibsens siste skuespill, «Når vi døde vågner» (1899). Hun og professor Arnold Rubek lever seg i drømmene tilbake til de sommerlige lørdagsaftnene utenfor det lille bondehuset. Ikke vet jeg hvor Taunitzer See befinner seg, kanskje er det et sted Ibsen har oppfunnet? Halvdan Koht («Henrik […]

Continue Reading 20