Finn-Erik Vinje Blogg

Partiet  Venstre har fra tid til annen truet   med Ã¥ spenne bein under ethvert tilløp til regjeringsforhandlinger. Partiets hjertesak er den obligatoriske dobbeltopplæringen i  skriftlig norsk. Alle skoleelever – alle! – skal nemlig lære seg fritt og ubesværet Ã¥ uttrykke seg skriftlig pÃ¥ to norske mÃ¥lformer. Under henvisning til en livlig yngel av klisjeforestillinger forsvarer […]

Prefikset  hen- er ikke velsett i mÃ¥lkretser, det er tysk, mÃ¥ vite. Ord som henlede, henlegge, hensette, hensikt, hensyn , henvende, henvise skal unngÃ¥s, det har vi alle fÃ¥tt lære pÃ¥ skolen. Noen klarer Ã¥ styre unna med god støtte av fornorskningsordbøker og fÃ¥r god karakter i nynorsk. Skriv altsÃ¥ ikke det ordet som ligger fremst i din hjerne, […]

Litteraturmedarbeider i NRK, Marta Norheim fra Voss, fikk i  2014 kringkastingsprisen for framifrÃ¥ nynorskbruk ved mikrofonen. MÃ¥lfolk er rause med priser. Men hennes omgang med nynorsknormalen er ustadig, og man kan saktens ha forstÃ¥else med hennes situasjon. Hun har i størsteparten av sitt liv bodd i hovedstaden, og der er hun omgitt av bokmÃ¥lstekster og […]

Departementet vil nÃ¥ gi seg i kast med Ã¥ skifte ut etablerte ordformer (især yrkestitler) og tror at et slikt tiltak derved vil løse problemer. «Handikap» skal byttes ut med «funksjonsvariasjon», men mÃ¥ snart erstattes av en ny term som lyder mer tiltalende. Omdøpingen tar aldri slutt, fordi et ord hverken kan skjule virkeligheten eller […]

Journalister lever av sin penn og har sÃ¥ledes per definisjon et profesjonelt forhold til sprÃ¥ket. GjennomgÃ¥ende er de likevel komplett likegyldige overfor sprÃ¥klige detaljer og nærmest programmatisk uvillige til Ã¥ lære. Aftenposten skryter riktignok redaksjonelt  av at redaksjonen er SÃ… interessert i det norske sprÃ¥k, men det er løgn. Her vet jeg for en gangs […]

Det er parlamentariske vedtak som ligger til grunn for at vi i dag har to nærstÃ¥ende norske mÃ¥lformer. Og alt skjedde pÃ¥ 1800-tallet, da norsk nasjonalisme fikk sprÃ¥kpolitisk gjennomslag. I 1885 vedtok Stortinget sÃ¥ledes det sÃ¥kalte jamstillingsvedtaket, som likestilte – ja, hva for noe? Knud Knudsen Den 14. februar 1885 sendte 41 Venstre-tingmenn et forslag […]

NÃ¥r en italiener sier «il detto libro», mener han ‘den nettopp omtalte bok’ («libro» betyr ‘bok’). «Detto» svarer til latin «dictus , som er partisipp til verbet «dicere», som betyr ‘Ã¥ si’. I eldre eller dialektalt italiensk het det «ditto», og den formen er bevart hos oss. Av en eller annen grunn er ordet «ditto» […]

Offentlige talere ytrer seg ofte i radio og tv, og dermed utsetter de seg for sprÃ¥klig kritikk. I privat kommunikasjon er man derimot mer tilbøyelig til Ã¥ konsentrere seg om samtalens emne. Det er mindre vesentlig hvilke sprÃ¥klyder man presterer. AltsÃ¥, i etermedial kommmunikasjon frigjøres lytterens sprÃ¥kkritiske energi. Jeg skal her i forbifarten berøre en […]

Man og en er ubestemte pronomener, og det kan ogsÃ¥ vi, de, du være. Etter engelsk forbilde er du blitt uhyre populært i denne funksjon, jf. «Du er litt utafor nÃ¥r du har mensen» (jf. bl.a. blogginnlegg med tittelen  «Du-fjolleriet»). OgsÃ¥ flertallsformen de er gangbar som ubestemt pronomen: «I London regner de med at …». […]

Problemet er at bokmÃ¥let omgir oss pÃ¥ alle kanter og surrer rundt i  vÃ¥r hjerne nÃ¥r vi setter oss ved tastaturet  — ogsÃ¥ i deres hjerne som skriver nynorsk. Det er derfor at de som har eller har hatt nynorsk som hovedmÃ¥l pÃ¥ skolen, simpelthen synes det faller lettere Ã¥ skrive bokmÃ¥l. Frafallet blant nynorskelevene […]