Det fordres at norske ordformer i en viss utstrekning justerer seg etter andre ord i omgivelsene og således opptrer i skiftende skikkelse. For eksempel må det hete «stor båt» og «store båter», men i bestemt form «store»: «den store båten», «de store båtene». Dette er barnemat. Men det blir straks verre: Skal det hete «min […]
En celeber bøyningsform
Jeg leser i en nekrolog i min frokostavis: «Han hvile i fred.» Det er naturligvis formen «hvile» jeg fester meg ved, den er ikke – i slik bruk – hverdagskost. Vi står her overfor noe så grammatisk fasjonabelt som en konjunktiv (optativ). Betydningen ligger i dagen: Her uttrykkes et ønske. Et ønske kan gjerne også […]
Sjakk på fjernsynet
Man skulle ha forsverget det, men det er mulig å samle skarer av tv-seere i time etter time foran skjermen når det dreier seg om sjakk på høyt nivå. Vi har nemlig Magnus Carlsen i sving ved brettet, og da blir selv kaffespillere og puddinger trukket med. Og NRK har en energisk, dyktig og sympatisk […]
Det er noe som heter feil
Enkelte lingvister som kan sin språkhistorie, gjør høylytt og nærmest triumfatorisk gjeldende at språket forandrer seg — som om det skulle være noen ny oppdagelse. F.eks. antar de at flere enn før sier «skjærte» og ikke «skar», at mange sier/skriver «når» i stedet for «da», og at ganske mange unge mennesker tror at at det de kaller «bjørnetjeneste», […]
Man hører så mye dumt
Man hører så mye dumt. Den observasjonen er gammelkjent og ingenting å skrive hjem om. Iblant hender det jo at man sier noe dumt selv. Noe av det dummeste jeg hører, er dette utsagnet: «Språket forandrer seg.» Denne platityden sies gjerne med en betydningsfull mine av folk som nyss har begått en grammatisk bommert eller avveket fra en eller annen konvensjonell forskrift, eller […]
Kupper’n og Hjallis, nei Knut og Hjalmar
Knut Johannesen har nylig fylt 85 år, og det må selvsagt markeres. Som fremragende skøyteløper har han ryddet seg plass i nordmnns bevissthet, og for den generasjon jeg tilhører, hører han udiskitabelt til kretsen av nasjonens store sønner. Han står i statue utenfor Bislett stadion. Kupper’n var fra Kampen, og tilnavnet fikk han i skolegården […]
«Hen», «henne», «hennes/hens»
Noen – temmelig mange – klynger seg til overtroen på språkets magiske makt over tanken. De tror at bare vi bytter gloser, så blir livet lettere å leve. Holder vi oss til ord som «keivhendt», påfører vi mennesker ubehag, som imidlertid forsvinner hvis vi holder oss til «venstrehendt». Men den som gir seg inn i […]
Ære det evige forår i livet
Jeg er svak for Bjørnsons lyrikk. Den har fulgt meg hele livet, helt fra jeg på folkeskolen satt med Gunnengs sangbok på pulten og vi elevene fikk foreslå hva vi skulle synge. Vi sang i ett sett i min skoletid. Bjørnsons sangbare tekster var populære. Det var helst sangene i bondefortellingene det gikk i, bl.a. disse: Og reven lå under […]
Eugenia Kielland
Til dem som regelmessig har adgangtil NRKs mikrofoner, bør man stille strenge språklige krav. Diksjon, ordvalg, bøyninger, taletempo skal være avpasset sendingens karakter og emnets art. Navn – personnavn og stedsnavn – skal uttales korrekt, og medarbeiderne bør legge større vekt enn nå på detaljene. En litterær medarbeider henviste til navnet Eugenia Kielland. Hun (altså […]
Et spørsmål om dannelse
Man skal høre mye før ørene faller av, heter det, men mine kom i faresonen da en NRK-journalist i programposten Ekko tok for seg den første verdenskrig og skulle henvise til den tyske forfatteren Erich Maria Remarque. Vår mann i NRK valgte en særegen uttale av navnet, idet hovedtrykket i Remarque ble lagt på den utlydende […]