Man og en og du

Man og en er ubestemte pronomener, og det kan også vi, de, du være. Etter engelsk forbilde er du blitt uhyre populært i denne funksjon, jf. «Du er litt utafor når du har mensen» (jf. bl.a. blogginnlegg med tittelen  «Du-fjolleriet»). Også flertallsformen de er gangbar som ubestemt pronomen: «I London regner de med at …». […]

Continue Reading 6

In effigie

Jeg sitter ved kjøkkenbordet en tidlig lørdagsmorgen og lytter til et foredrag i radio.  Fuglene har fått sine solsikke- og hirsefrø — med kosttilskudd! — og holder et frydefullt lurveleven utenfor vinduet. Hvis du spør om jeg kommer i godt humør derved, svarer jeg ja. Dessuten smaker kaffen utmerket – som vanlig på denne tid […]

Continue Reading 0

Bibelsk pronomenbruk

I kirkebibelen av 1930 var pronomenformene I og eder bevart, likeså genitiven eders, men alle disse formene har måttet vike i vår nåværende kirkebibel. Annen person flertall heter nå dere både i subjektsform og objektsform, og så heter det deres i genitiv. For eksempel henvender Jesus seg slik til disiplene: «Derfor sier jeg dere» osv. […]

Continue Reading 1

Knut Arild Hareides talespråk – og Sylvi Listhaugs

Nynorsk er ikke et talespråk, men et skriftspråk. Ingen har normert nynorsk (standardnynorsk) som barndomsspråk. De som opprettholder nynorsk i skrift, har gjennomgående hatt dialekt som førstespråk. Situasjonen i Stortinget er følgende: Tingets referenter har et svare strev med å skriftfeste de representanters innlegg som har meddelt at de vil refereres på nynorsk i Stortingstidende. […]

Continue Reading 8

11,67 % nynorskelever

I et språkkløyvd land som vårt får systematiske hjerner med sans for statistiske data spillerom. Steinar Øksengård i Bergen, for eksempel, han er formann i Bokmålsforbundet dersteds og er en racer på området. Han holder bloggredaktøren kontinuerlig informert. Her på bloggen gjengir jeg  således fra tid til annen  noen av  Øksengårds observasjoner: I skoleåret 2020-2021 […]

Continue Reading 8

K-sjefen og 25 % nynorsk i NRK?

Det var kirke- og undervisningskomiteen i Stortinget som  i 1970 bestemte at 25 % av verbalsendingene på norsk i NRK skulle være på nynorsk. Med nynorsk mente komiteen  nynorsk normaltalemål. I et møte jeg i 1970 hadde   med komiteen, klargjorde formannen, Per Karstensen, uten enhver tvil at vedtaket om 25 % gjaldt normert nynorsk talemål. […]

Continue Reading 8

Er der nogen forskel på årgangene?

Egentlig er jeg utviklingsoptimist. Det må være derfor jeg har sans for Woody Allen og hans  filmer; hans livssyn er beksvart pessimistisk. Jeg, derimot, tror at det nok kommer til å gå  bra, skal du se. Men jeg er ikke ukritisk utviklingsoptimist. For en hel del  var unektelig bedre før. Og da tenker jeg konkret: […]

Continue Reading 12

Nobelprisspråk

Blant alle andre gjøremål styrer og steller Svenska Akademien med Nobelprisen i litteratur og bestemmer hvert år hvem som skal få æren og alle pengene. Ved den anledning leser akademiets sekretær opp en begrunnelse, og den er utformet i en målform som man ikke finner annetsteds i Skandinavia. Ordvalget er meget abstrakt og opphøyd, og […]

Continue Reading 9