«Diktet trodde jeg ikke at var kjent.» En slik ytring kan man saktens påtreffe i (spontant) talespråk. Skriftspråket stiller strengere krav og fordrer planlegging og ettertanke. Setningsknute av ovennevnte type opptrer sjeldnere der. Men så kan man ved et enelt håndgrep gjøre ytringen akseptabel: Stryk setningsinnlederen at, da blir alt i orden! Altså slik: «Diktet trodde jeg […]
En tjei som vill gifta sig
«Jag är en tjei som vill gifta mig», sang den renommerte svenske slagersangeren Anita Lindblom med bravur i sine glansdager. Hun sang med innlevelse, så man tror henne så gjerne. Men grammatikken, grammatikken, hvordan er det med den? Vi tar en titt på saken. Det heter naturligvis «en tjei som vil gifta sig«. Men i […]
Tonemer
Blant vårt språks pretiosa er de to tonelagene, kalt tonem 1 og tonem 2. Vi nordmenn uttaler Willy annerledes enn villig, og det er vår særegne evne til automatisk å skjelne mellom tonemene som får oss med én gang til å vite hva som er egennavnet, og hva som er adjektivet. En setning som «En […]
Menn slipper unna
Aftenposten påstår i en margtittel at «mannlige ledere slipper unna med mer enn kvinner». Det er den frappante leder Anita Krohn Traaseth som her er ute og mener – men hva mener hun egentlig? Vi har her et sammenlikningsledd (innledet av subjunksjonen enn), og vi kan regne med en forkortet sammenlikningssetning: «… med mer enn kvinner gjør.» […]
Den langvarige kampen om -a: «Gata er sperra»
Den klassen av svake verb som i skoleordlistene er oppført med valgfritt -a eller -et i fortid (kastet/kasta, bebreidet/bebreida, forvaltet/forvalta), har svært mange medlemmer. En overveldende majoritet (85-90%) av de svake verbene hører hit, det finnes mange eksempler i hvert eneste skriftstykke. Nye verb som blir innlemmet i språket (f.eks. dope, haike, hype, spraye, teipe) , slutter seg […]
Den uheldige skiltmaler
Buldrende monstermaskiner hogger og graver seg ned i veibanen i mitt nabolag for tiden, og det er stedvis nær sagt umulig å komme fram på sykkelen. Det er godt man har hjelm. Til hjelp for oss som har i sinne å forsere hindringene, har Veivesenets folk satt opp skilt med opplysende tekst. Og […]
-a eller -et?
Jeg har et annet sted på bloggen («Den langvarige kampen om -a: «Gata er sperra»; «Min elska venn?») omtalt de språkpolitiske bestrebelser for å gjøre fortidsformen -a til allmenn form i den største og mest produktive verbklassen ((har) samla, antyda, har bekrefta, har forvalta osv.). Moltke Moe (død 1913) — samnorskstrevets bannerfører I samnorskperioden, dvs. fra […]
Tretti ord med obligatorisk a-bøyning
«Jeg misunner dere unge (…) Dere skriver skriver «etter» og ikke «efter», og dere går nok snart over til «fram» også, hele bunten, for ikke å snakke om a-endelser» (Sigurd Hoel i brev til Odd Eidem, skrevet i slutten av 1930-årene). Riksmålsordlisten foreligger nå i sin åttende utgave (2015). Den kom første gang i 1951 […]
På magan på flåtan
Anne Rimmen, kjent fra radio og tv, hadde besørget den uovervinnelige Lars Monsen ut i ulendt terreng, der han ble satt på diverse prøver. Begge kom til orde via mikrofon, slik at vi tv-seere kunne følge strabasene fra sofakroken. Situasjonen åpnet for språklig observasjon. Begge programlederne – også Rimmen – holdt seg med et folkelig […]
Medietilsynet morsker seg
Ifølge NTB har Medietilsynet kommet til at NRK sender altfor lite nynorsk. Tilsynet gir institusjonen påpakning for det. Den faktiske andelen av nynorsk i NRKs TV-kanaler er nemlig 23,8 %, i radio 23 % og på nett 16 %. Det er altfor lite. Andelen av voksne nordmenn som betrakter nynorsk som sitt skriftmål, er riktignok […]