Kielland og Sjælland (eller omvendt)

Jeg lå på sofaen og dormet da telefonen ringte og en høflig pike ville meningsmåle meg. Ettersom middagsluren dermed likevel var ødelagt, besvarte jeg et styrtregn av likegyldige spørsmål om de forskjelligste emner, blant annet om jeg likte en viss tv-serie som jeg ikke hadde hørt om, og om jeg mosjonerte, f.eks. gikk på ski. […]

Continue Reading 3

Treig?

Treig er et rart og annerledes ord, og man leter forgjeves etter det i Norsk riksmålsordbok (det bindet der ordet kunne stått, kom i 1959.  Men i tilleggsbindet, som kom i 1995, er det oppført (markert som «folkelig», «familiært»). Våre to nyordbøker (fra henholdsvis 1982 og 2012) har ikke fått med seg  ordformen treig. Men slå opp […]

Continue Reading 2

«Som er så typisk for folk fra vestkanten»

I Marte Michelets omtalte bok «Den største forbrytelsen» (2014) forekommer en uhyggelig nazi-type fra krigens år, nemlig den norske  frontkjemperen, torturisten, sjakkspilleren (!) og Stapomannen Stian Bech fra Oslo. Michelet misliker Bech intenst, og  det foreligger i hans tilfelle ingen formildende omstendigheter. Snarere  tvert om, for Bech er oppvokst på Slemdal som sønn av en […]

Continue Reading 0

Min barndoms paradis

Det fordres at norske ordformer i en viss utstrekning justerer seg etter andre ord i  omgivelsene og således  opptrer i skiftende skikkelse. For eksempel må det hete «stor båt» og «store båter», men i bestemt form  «store»: «den store båten», «de store båtene». Dette er barnemat. Men det blir straks verre: Skal det hete «min […]

Continue Reading 2

En celeber bøyningsform

Jeg leser i en nekrolog i min frokostavis: «Han hvile i fred.» Det er naturligvis formen «hvile» jeg fester meg ved, den er ikke – i slik bruk – hverdagskost. Vi står her overfor noe så grammatisk fasjonabelt som en konjunktiv (optativ). Betydningen ligger i dagen: Her uttrykkes et ønske. Et ønske kan gjerne også […]

Continue Reading 0

Sjakk på fjernsynet

Man skulle ha forsverget det, men det er mulig å samle skarer av tv-seere i  time etter time foran skjermen når det dreier seg om sjakk på høyt nivå. Vi har nemlig Magnus Carlsen i sving ved brettet, og da blir selv kaffespillere og puddinger trukket med. Og NRK har en energisk, dyktig og sympatisk […]

Continue Reading 8

Det er noe som heter feil

Enkelte lingvister som kan sin språkhistorie,  gjør høylytt og nærmest triumfatorisk gjeldende at språket forandrer seg — som om det skulle være noen ny oppdagelse. F.eks. antar de at flere enn før sier «skjærte» og ikke «skar», at mange sier/skriver «når» i stedet for «da», og at ganske mange unge mennesker tror at at det de kaller «bjørnetjeneste», […]

Continue Reading 6

Man hører så mye dumt

Man hører så mye dumt. Den observasjonen er gammelkjent og ingenting å skrive hjem om. Iblant hender det jo at man sier noe dumt selv. Noe av det dummeste jeg hører, er dette utsagnet: «Språket forandrer seg.» Denne platityden sies gjerne med en betydningsfull mine av folk som nyss har begått en grammatisk bommert eller avveket fra en eller annen konvensjonell forskrift, eller […]

Continue Reading 19

Kupper’n og Hjallis, nei Knut og Hjalmar

Knut Johannesen har nylig fylt 85 år, og det må selvsagt markeres. Som fremragende skøyteløper har han ryddet seg plass i nordmnns bevissthet, og for den generasjon jeg tilhører, hører han udiskitabelt til kretsen av  nasjonens  store sønner. Han står i statue utenfor Bislett stadion. Kupper’n var fra Kampen, og tilnavnet fikk han i skolegården […]

Continue Reading 3