Ola Raknes

Ola Raknes  (1887-1975) var høgnorskmann og purist. Det kan man se ved en gjennomblading av hans to store ordbøker, «Engelsk-norsk ordbok» (1927) og «Fransk-norsk ordbok» (1942). For eksempel kunne han ikke fordra ord på -het (-heit). Det fikk ikke hjelpe at alt norsk talemål har slike ord, og at folk i bygd og by sa -het (-heit). […]

Continue Reading 1

Tyn

Jeg kan ikke se at ordet tyn («få tyn») er belagt i noen ordbøker over nåtidsnorsk — bortsett fra Tone Trytis «Norsk slangordbok»  (2008). Hennes belegg er fra 2005 («Jeg fikk masse tyn da jeg vokste opp»). Uttrykket dukket opp omkring 1990; jeg kan ikke finne direkte motstykke i svensk eller dansk. Uttrykket «få tyn» […]

Continue Reading 2

Uttale: (Arthur) Klæbo

Det er tent en ny langrennsstjerne på himmelen, Klæbo heter han. Det vil si, han har Klæbo som ett av sine to etternavn. Den generasjon av nordmenn som er født omkring  1990, ble skylt med i den feministiske navnebølge som inntraff på det tidspunkt. Det pussige er imidlertid at svenske og danske og finske nyfødte poder ikke […]

Continue Reading 0

Stilistisk harmoni

Stilistisk harmoni i språket er en størrelse som det kan være vrient å håndtere, og meningene i detaljspørsmål kan flagre vidt. Det som for den ene språkbruker kan innebære et markant stilbrudd, passerer ubemerket hos den andre. Stilfølelse er et sentralt begrep. Hva er stilfølelse? Jeg svarer slik: Stilfølelse er en fornemmelse av hvilke ordformer […]

Continue Reading 1

Riksmål / moderat bokmål

Man får si hva man vil om denne geskjeftige figuren Petter Blek, han som i 2014 utgav en ubeskrivelig kjedelig, ja nærmest uleselig bok  med tittelen «Punktum, punktum, komma, strek». Men aldeles  uten filologisk eller språkpolitisk innsikt er han åpenbart ikke. Det er langt mellom godbitene, det er så, men på s. 202 ff. gyver […]

Continue Reading 16

Væpne med æ-lyd?

Jeg har i et par tidligere blogginnlegg omtalt såkalt tjukk l, dvs. den karakteristiske lyden som oppstår i østlendingers, trønderes og mange nordlendingers munn. I moderne fagspråk kalles den gjerne retrofleks flap. Dens karakteristiske artikulatoriske kjennetegn er tilbakebøyd tunge fulgt av et tungeslag mot fortennene. Denne lydens status i standardtalen er ganske komplisert. Den er […]

Continue Reading 10

Type hvis du var farfar

De velter innover oss, svesismene. Man kan peke på flere forhold som kan gi en delforklaring på den skjevfordelte handelsbalansen, men i bunn og grunn er det en psykologisk foreteelse: Vi lar oss forføre av det svenske språkets velklang og grandezza. Nordmenn dominerer i langrennssporten. Men hvorfor er det utenkelig at svenske journalister opptar en […]

Continue Reading 0

Større lærartettleik

I over hundre år har vi vært belemret med opplæring i to varianter av norsk skriftspråk — i et forfengelig håp om å få alle nordmenn — alle! — til å beherske dem begge. Det går bare ikke, masseopplæringen i nynorsk skriftlig sidemål er mislykket. Nå er det bare prestisjehensyn som holder liv i foretagendet; man […]

Continue Reading 4

Ordensvesenet

Arbeiderbevegelsens stolte fylking av ledere — Martin Tranmæl, Johan Nygaardsvold, Halvdan Koht, Edvard Bull, Einar Gerhardsen, Oscar Torp, Haakon Lie blant andre — tok ikke imot kongelige ordener. De var ikke tilbøyelige til å henge kongelige medaljer på sitt bryst og skilte med sin fortreffelighet. Og siden Arbeiderpartiet ifølge ‘n Haakon faen ikke er noen søndagsskole, kom det ikke […]

Continue Reading 8

Knut Hareides talespråk – og Sylvi Listhaugs

Ettersom nynorsk ikke er et talespråk, men et skriftspråk, har Stortingets referenter et svare strev med å skriftfeste de representanters innlegg som har meddelt at de vil refereres på nynorsk i Stortingstidende. En av dem er KrF-formann Knut Hareide, som er oppvokst i det tjukkeste nynorskland (Bømlo). Jeg hørte ham i NRKs Politisk kvarter forleden. […]

Continue Reading 1