Overvåkning og verdiskapning

De aller fleste anbefalinger som behjertede språkrøktere gir, går hus forbi. De, dvs. vi, taler for døve ører, og anbefalingene faller på klippegrunn. Gammelt jungelord. Men så skjer det i unntakstilfeller at noen råd vinner spredning og opphøyes til en forskrift med altfor stor rekkevidde. Sånn er det med suffiksvalget  -ing/-ning. Fordi det finnes en semantisk forskjell på […]

Continue Reading 9

Ha det og hei

Interjeksjoner er ubøyelige ord som kan fungere som en selvstendig ytring. De forekommer mest i talespråk. Noen av interjeksjonene er uttrykk for høflighet eller en annen sosial konvensjon; vanligst er her hilsener:  morn, hei, hallo, adjø, farvel. I nyere tid har hei hatt et veritabelt gjennombrudd både i tale og skrift – i det siste tilfelle […]

Continue Reading 11

Om å kaste årene inn i ringen

Det ligger en viss underholdningsverdi i misforstått billedbruk og feilplasserte idiomer, og jeg nevner noen eksempler: «Doktoavhandling om tenner fyller ut et hull; frisørmester var en hårsbredd fra døden; meld deg inn i skytterlaget og treff gode venner; hun smilte i skjegget.» Sportsjournalister har et noe lurvete rykte hva språklig akribi  anbelanger (slå opp!), de […]

Continue Reading 1

Hvordan skal dødsannonsene se ut?

De skandinaviske land er de mest sekulariserte i verden. Jeg har ingen ajourførte norske opinionstall, men man kan visst anta at omkring halvparten av oss fem millioner nordmenn «tror på Gud», hva nå det skal bety. Ifølge de nyeste målinger er det nå mindre enn 50 % av svenskene som tror på noen gud. Ved en […]

Continue Reading 5

Bettong og taktikk

Under sendingene fra VM i friidrett i London var en skare NRK-medarbeidere i sving ved mikrofonen, og om dem kan sies at det iallfall ikke skortet på innlevelse og entusiasme. Hvis du tror at jeg noterte mange besynderligheter i deres tale, så har du rett. Minst én blant disse unge piker og gutter holdt seg […]

Continue Reading 0

Om nynorsk under krigen

Da den handlekraftige kulturminister Gulbrand Lunde i Quislings regjering ville få lærerne til å slutte mannjamt opp om det nazistiske Norges Lærersamband, bad han det kjente NS-medlem Johan Fredrik Voss, rektor ved Eidsvoll landsgymnas,  om å utforme en manende appell til spredning over landet. Lærerne skulle vinnes for den nye tid. Voss lot seg ikke […]

Continue Reading 0

Fedme og sødme

Fra historisk synspunkt er norsk rettskrivning en blandet landhandel, dvs. et sortiment av dansk tradisjonelt skriftspråk, danske dialekter og norsk talemål. System og konsekvens er ikke alltid iøynefallende trekk. Den eminente Petter Blek skriver innsiktsfullt om dette emnet i publikasjonen «Punktum, punktum, komma, strek» (2014), s. 189 f. Vi skriver (og sier) altså fedme og sødme, men fet og søt. Tilsvarende: nydelig, men nyte.De danske formene fedme, […]

Continue Reading 3

Tjuenullåtte og NRK-profesjonister

Hundretallsmetoden (nittenfjorten, tjuefjorten osv.) ved lesning av årstall er i ferd med å slå igjennom, og det er bra. Men det er en komplikasjon. Det gjelder uttalen av de enkelte årstall i det første desennium av det sekel vi befinner oss i,  f.eks.  i angivelse av tidsrom: «fra 2008 til 2013» Det bør altså hete […]

Continue Reading 13

«Østfold-l»

Jeg kom til å høre en gruppe ungdomspolitikere fra forskjellige partier redegjøre i radioen for sine prioriteringer. De holdt seg alle sammen til gjengs sørøstnorsk standardtalemål, det hørtes som de hadde sin forankring i Oslområdet alle sammen. De unge pikene og guttene var rappe og entusiastiske i sin tale. Jeg hørte på dem med et […]

Continue Reading 7

Hadia Tajik og Knut Hareide

Hadia Tajik, Arbeiderpartiets justispolitiske spydspiss på Stortinget, er i navnet og prinsippet nynorskmenneske, dvs. hun har innlemmet målsaken i sitt ideologiske repertoar. Den ligger henne tungt på hjerte. Hun støtter konsekvent og med kraft alle former for juridiske og økonomiske støttetiltak for nynorsk i skole, forvaltning og samfunnsliv for øvrig. Naturligvis forsvarer hun med nebb […]

Continue Reading 32