Quislings NS-bevegelse utnyttet intenst alle norsknasjonale symboler. Man ville knytte forindelsen til Norges ærerike fortid og gjenopplivet atferdsformer og hilseskikker fra den storhetstid som nasjonalsosialistene svermet for («Heil og sæl», høyre arm løftet til hilsen). For øvrig valgte man rødt og gult som parti-merke; et solkors med samme farger (et likearmet kors innskrevet i en […]
Kanskje berre nokre få nynorske dikt
Samnorskideens fremste talsmann på 1900-tallet var Halvdan Koht. Ideologisk og praktisk var han den drivende kraft. 1938-rettskrivningen – høydepunktet for samnorskstrevet – var først og fremst hans verk. D.A. Seip var til å begynne med en forbundsfelle i folkemålsstrevet, men hans samnorskiver dabbet av etter hvert av, og i den rettskrivningskomiteen som statsråd Knut Liestøl […]
Knut Hareides talespråk – og Sylvi Listhaugs
Ettersom nynorsk ikke er et talespråk, men et skriftspråk, har Stortingets referenter et svare strev med å skriftfeste de representanters innlegg som har meddelt at de vil refereres på nynorsk i Stortingstidende. En av dem er KrF-formann Knut Hareide, som er oppvokst i det tjukkeste nynorskland (Bømlo). Jeg hørte ham i NRKs Politisk kvarter forleden. […]
Hans Olav Tungesvik
Helt i begynnelsen av 2008 («tjuenullåtte»), for nesten ti år siden, skrev jeg en bloggtekst om en av mine generasjonskamerater, Hans Olav Tungesvik. Nå, i midten av 2017, er han vandret til sine fedre. Siden jeg satte pris på ham – trass i alle våre meningsforskjeller – gjengir jeg her den teksten jeg skrev i […]
Mansplaining!
I formelle middager, i hageselskaper og annetsteds der mennesker møtes, beror samkvemmet – suksess eller fiasko – på den verbale aktivitet. Nylig kom jeg over begrepet mansplaining. Engelsk, naturligvis, og en sammenstøpning av man + explain. Som man kanskje allerede forstår, dreier det seg om enkelte menns tilbøyelighet til belærende å dominere konversasjonen og fortelle (forklare, […]
Tjuefemten, tjuenullseks og nullnullårene
Seieren følger våre faner. Den seige kampen for lesemåten «tjuefemten» osv. er kronet med hell, vi har vunnet fram i alle krinkelkroker i fedrelandet. Når jeg hører Jonas, Erna, Siv og de andre holde seg til denne systematiske lesemåten, setter det meg i godt humør. Mer skal ikke til for en hardt prøvet mann. Alt […]
Tonemmotsetningen forsvinner!
Prøysens «Ungkarssalme» handler som kjent om hvor lunefulle kvinnfolka på Hedmarken er. «Dom ligne på skjøra og tæk det som blenkje /og har itte tanke for mer», heter det. Jeg hørte skuespilleren Anders Baasmo Christiansen resitere denne visa, han sang altså ikke. Det var uvant, men virkningsfullt – bl.a. fordi en tonemmotsetning som nødvendigvis må bli […]
Korsfestelse avlyst
Et verb kan omgjøres til substantiv ved at et av suffiksene -else, -ing, -ning hektes på verbstammen: innvi-else, ro-ing, undervis-ning. Som man ser, betegner disse avledningene ‘den virksomhet å innvie’ osv. De avledede formene (innvielse, roing, undervisning) kalles verbalabstrakter. Som påpekt flere ganger her på bloggen (se registeret) er dette felt av orddannelsen preget av […]
Myrderiene ved Waterloo
Jeg hører at unge norske menn i Nordenfjeldske grenaderkompani har tatt toget til Waterloo for der å være med på å gjenskape slaget, som det heter. «Gjenskape slaget.» Slaget, som stod i juni i 1815, markerte slutten på Napoleons keiserdømme. 45 000 soldater ble drept eller alvorlig såret i disse massakrene. En opprømt NRK-reporter forteller […]
Fedme og sødme
Fra historisk synspunkt er norsk rettskrivning en blandet landhandel, dvs. et sortiment av dansk tradisjonelt skriftspråk, danske dialekter og norsk talemål. System og konsekvens er ikke alltid iøynefallende trekk. Den eminente Petter Blek skriver innsiktsfullt om dette emnet i publikasjonen «Punktum, punktum, komma, strek» (2014), s. 189 f. Vi skriver (og sier) altså fedme og sødme, men fet og søt. Tilsvarende: nydelig, men nyte. De danske […]