Våre forfedre vikingene var ikke bare røvere, de satte spor etter seg i det engelske språk også. Window, law, sister, egg er nordiske lånord i engelsk. De kommer i tillegg til mange stedsnavn især i Nord-England (f.eks. gate, by, thorp). Fra nyere tid stammer noen svenske lånord i engelsk: lingonberry, gravlax, smorgasbord. I svenske redegjørelser om disse […]
«Et de for meget»
Til språkdebattens mest prominente temaer hører kasusbøyningen de/dem. Nå har den ustoppelige språkaktivist Bjørn Kristen Ørbæk på Hamar («Norsk språkforening») gitt sitt besyv med. Han vil nemlig ha slutt på sammensuriet av dialekt og riksspråk og krever innsats for å gjenreise den konvensjonelle riksspråklige praksis. Spesielt er Ørbæk misfornøyd med dem som skriver de der normen foreskriver dem. Altså feil […]
«Hen» og det rødgrønne byrådet i Oslo
Noen – temmelig mange – klynger seg til overtroen på språkets magiske makt over tanken. De tror at bare vi bytter gloser, så blir livet lettere å leve. Holder vi oss til ord som «keivhendt», påfører vi mennesker ubehag, som imidlertid forsvinner hvis vi holder oss til «venstrehendt». Men den som gir seg inn i […]
Veronica Westhrin og normaltalemålet
I et kultursamfunn av vår moderne type finnes det normalt en talespråklig varietet som har større geografisk og sosial rekkevidde enn den lokale dialekten. Utgangspunktet for dette såkalte normaltalemål eller standardtalemål er i Norge «den normaluttale som stort sett er rådende blant folk med høyere allmenndannelse i hovedstaden og andre byer på Østlandet», som Bjarne Berulfsen ordlegger […]
Den langvarige kampen om -a: Gata er sperra
Den klassen av svake verb som i skoleordlistene er oppført med valgfritt -et eller -a i fortid, har svært mange medlemmer. En overveldende majoritet (ca 85 %) av de svake verbene hører hit, det er lett å finne eksempler i nær sagt hver eneste tekst. Det dreier seg om verb som disse: bebreide, bedyre, beherske, beskjeftige, besudle, […]
En grammatisk hodepine
2. person flertall av det personlige pronomen heter dere, det er noe alle vet. Og i konvensjonell nynorsk heter det de – dykk (genitiv dykkar). Dere er ikke dansk, men en gammel Osloform, og den har i nyere tid bredd seg til Bergen og andre byer. Nedenfor skriver jeg litt mer om denne norske (udanske) formen dere. Inntil videre […]
Drog Maria og Josef OPP til Betlehem?
For noen år siden vakte det en smule oppsikt da vår statsminister i et retorisk tilsprang på Stortingets talerstol antydet at Jesus ble født i Jerusalem. Jens Stoltenberg gikk på Steinerskolen i sin tid, og i de kretser legger man visst ikke særlig vekt på bibelhistorie, hva vet jeg. Kanskje unge Stoltenberg var fraværende den […]
Tjuefemten og tjuenullfem
Det går brillefint med lesningen av årstall nå. De ubesluttsomme, f.eks. den ustoppelig entusiastiske TV-reporter Karen Marie Ellefsen, vakler, men flere og flere NRK-medarbeidere og andre offentlige talere har nå lært at det heter tjuefemten, tjuetjue, tjuetretti osv. Vi kan kalle den hundretallsmetoden. Alt dette er vel og vakkert, og jeg vagger tilfreds med hodet. […]
Kognitiv bilførertest
Hvis man tillater meg det høytidelige toneleie, kan jeg påpeke at mitt livsløp er innrammet av to begivenheter: først den skolemodenhetstest og intelligensprøve jeg som seksåring ble utsatt for hos den fryktede psykiater Augusta Rasmussen (se bloggtekst om denne forskrekkelige dame), og dernest det testapparat som fastlegen forleden måtte iverksette for at jeg med full […]
Jeg begynte å grine!
På det karakterkortet jeg fikk da jeg begynte i klasse 1b på Stabekk folkeskole, var det avsatt en rubrikk for hvert av de viktigste fagene: kristendomskunnskap, norsk skriftlig, norsk muntlig og regning. I tillegg til norsk skriftlig stod det en rubrikk for skrivning, det betydde skjønnskrift. Allerede i første klasse fikk jeg karakterer i de […]