Kjetil Bragli Alstadheim og paragraf fire

Kjetil Bragli Alstadheim er en mann å regne med. Han har tidligere mottatt priser for sin jornalistikk og høstet fortjent hyllest for sin omgang med språket, og nå er han blitt politisk redaktør i selveste Aftenposten. Kjetil Bragli Alstadheim Vi republikanere har spesiell grunn til å nære forventninger til Alstadheim, som er erklært republikaner selv, […]

Continue Reading 13

Drep meg, konge, men ikke med garpegenitiv!

Facebook har åpenbart stor tiltrekningskraft, det er en vrimmel av menneskelige ytringer å finne på den adressen. Mange, mange finner utløp for sin virketrang og deltar i meningsproduksjonen. Godt så. Og siden Facebook er så folkekjær, er garpegenitiven allesteds forekommende på de kanter: «Tina Olsen sitt bilde», «Tore Svensen sitt innlegg», «Khan sin video» , «Carina […]

Continue Reading 17

Eventyrstil i P2

Det er ikke bare ordvalg og ordformer som formidler det stilpreg en tekst (muntlig eller skriftlig) bærer. I NRK P2 sender man i disse dager via et produksjonsselskap en historisk dokumentarserie om nazismens framvekst og fall i Europa, inklusive Norge. Hele presentasjonen gir et saklig korrekt inntrykk og er vel verdt å lytte til – […]

Continue Reading 0

Tospråklighet

Da jeg på midten av 1900-tallet begynte å pusle med et universitetsstudium som gjerne ble kalt «norsk språk og litteratur», foregikk all aktivitet på norsk språk (med noen ynkelige små avstikkere i dansk og svensk). Pensum forelå helt og holdent på norsk. Da jeg i 1900-tallets annen halvdel selv ble universitetslærer, foregikk fortsatt nær sagt […]

Continue Reading 0

«Hen» og annen reformistisk ordbruk

Noen – temmelig mange – klynger seg til overtroen på språkets magiske makt over tanken. De tror at bare vi bytter gloser, så blir livet lettere å leve. Holder vi oss til ord som «keivhendt», påfører vi mennesker ubehag, som imidlertid forsvinner hvis vi holder oss til «venstrehendt». Men den som gir seg inn i […]

Continue Reading 40

Munch – hva med uttalen?

Språk og språkbruk er et notorisk kontroversielt emne. Dessuten har de samme emnene en tilbøyelighet til å dukke opp gang på gang. I 2005 ble det virvlet opp mye støv da et uttalespørsmål ble brakt på tapetet. Det gjaldt Edvard Munch, ingen ringere. Bakgrunnen var at Arne Munch-Ellingsen, som forvaltet familiearven etter Edvard Munch, i […]

Continue Reading 1

Bærum bibliotek og subjektsregelen

Subjektsregelen – hørt om den? – har stor rekkevidde, men uklare grenser.  Jf. «Riktig norsk» (2020), s. 318 ff.). En setning som denne er iallfall i strid med regelen: «For å kunne spises må du forvelle soppen.»  Regelen sier nemlig at setningens grammatiske subjekt (i sitatet: du) skal være identisk med tankesubjektet for setningsverdige uttrykk […]

Continue Reading 4

Enn så lenge – en supersvesisme

Da NRKs reporter i Trondheim hengir seg til den trønderske varianten av det svenske uttrykket än så länge og klemmer til med æn så læng, forstår jeg at hun ikke har noen fornemmelse av at hun serverer en smellfet svesisme. Og hun leser naturligvis ikke nærværende blogg, og verre enda: Hun forsømte muligheten for å lese Aftenpostens Per Egil […]

Continue Reading 15

Interessert i uttale?

I en tung tid virker det smått å være opptatt av ordenes uttale, men i yrkes medfør og medfødt tilbøyelighet kan jeg ikke sitte helt i ro. Saken er denne: Latinske og latinskformede substantiver på -or har i konvensjonell bruk trykkforskyvning i flertall: professor – professOrer, faktor – faktOrer – og respirator – respiratOrer. Jf. […]

Continue Reading 8

Syntaktisk uregelmessighet

Vi bærer gjerne over med de fleste grammatiske avvik i de tekstene vi får i hende. Viktigst er jo innholdet, det stoff som forfatteren vil formidle. Men det går grenser. Avvikene kan være så markante at vi blir avsporet under lesningen, og vi fester oss mer ved ytringens form enn ved dens innhold. Her på […]

Continue Reading 0