I et par blogginnlegg har jeg omtalt såkalt tjukk l, dvs. den karakteristiske l-lyden som oppstår i østlendingers, trønderes og mange nordlendingers munn. I moderne fagspråk kalles den gjerne retrofleks flap. Dens karakteristiske artikulatoriske kjennetegn er tilbakebøyd tunge fulgt av et tungeslag mot fortennene. Denne lydens status i standardtalen er ganske komplisert. Den er ikke […]
Jeg går ofte i begravelser
Jeg går ofte i begravelser, det tynnes jo i rekkene av jevnaldrende og eldre kamerater, og det skal ikke gå upåaktet hen at de er samlet til sine fedre. Hvorfor gjør jeg det, altså innfinner meg i begravelser? De aller fleste arrangementer av den sort er kristelige, og Kirkens seremoniell og liturgi sier meg ingen ting. Jeg […]
Dativ meg her og dativ meg der
Det oppstod plutselig et øyeblikks feststemning i NRK-radiostudioet da Jan Jacob Tønseth var på besøk i programposten «Diktafon» en lørdagsmorgen og presenterte sin samling av «Muntre dødsdikt». Den dyktige program- og samtalelederen Annelita Meinich gjorde i den forbindelse et nummer av at Tønseth i et Brorsonsitat hadde gjengitt dennes alderdommelige form Jesum. Den var så […]
Dyremishandling
Jeg har aldri vært noen jeger, og det er meg ubegripelig at noen av mine medmennesker angivelig opplever noen dypere glede ved å gå ut i naturen og plaffe ned dyr. Blant de mange former for avskyelige dyremishandling jeg kjenner (eksempelvis engelsk revejakt, okseløp i Pamplona, tyrefekting, pelsdyroppdrett, muslimske og jødiske slaktemetoder), hører den såkalte catch and release. Virksomheten har […]
Om å ferdes på fjorden
Jeg ferdes en hel del på Oslofjorden. Når jeg ror i min vakre oselver, kalt Osfrid, møter jeg atskillig anerkjennelse, ja uttalt beundring, blant båtfolket for øvrig, dvs. blant dem som sitter på dekket, dvs. tredje etasje av cabincruiseren og kikker ned på min farkost. De vinker vennlig. Ikke sjelden får jeg oppmuntrende tilrop av typen «Fin båt! Jeg misunner […]
Klem en professor
På universitetene ble det for noen år siden muntert sveivet i gang en aksjon kalt «Klem en professor». Man hadde konstatert at avstanden mellom studentene og deres lærere var for stor, og litt klemming her og der ville minske den. Klemming er oftest en gjensidig affære, dvs. «Klem en professor» vil naturlig innebære «Klem en […]
Skravl i vei!
Enkelte av de situasjoner vi mennesker havner i, er vanskelige å mestre rent språksosialt. Og vi havner i dem stadig vekk. Hva skal vi snakke med borddamen om? I mange tilfeller er det viktigere AT noe sies, enn HVA som sies. La bare skravla gå! Noen situasjoner er språksosialt mer krevende enn andre. Hva skal […]
En stor bagatell
Språkinteresserte har ry for å være noen pedantiske typer hvis fremste kjennetegn er overdreven sans for bagateller. De legger hodet i bløt og lurer på hvordan ord skal se ut, og hvor kommaet skal stå. Så sløser de energi på å argumentere for den ene eller den andre løsningen. Jeg kjenner dem. Bagateller eller ikke, […]
Tjuefjorten og 00-tallet
Den NRK-ansatte Marit Kolberg hører til de etermediejournalister som behersker fagets basisferdigheter. Jeg nevner i fleng noen stikkord: riksspråklig ord- og formvalg; lesetempo tilpasset situasjonen; distinkt artikulasjon; setningsmelodi uten unoter. (Med unoter tenker jeg især på den barnslige eventyrforteller-stilen som noen av hennes kvinnelige kolleger har lagt seg til, og som er en sann prøvelse for voksne folk som har vent […]
Alt flyter
Det bedrøvelige med offisiell norsk rettskrivning er at alt flyter; valgfriheten er nærmest grenseløs. Samnorskpolitikken er som kjent avskrevet. Men rettskrivning må vi ha, og etter at de mest påfallende samnorskformene er fjernet fra ordlistene og de språkpolitiske kamphanene har utkjempet sine feider, sitter vi nå igjen med et rettskrivningskompromiss hvis fremste kjennetegn er valgfrihet. Myndighetene […]