Begrepet knot under lupen

Ved å aktivisere datamaskinens søkefunksjon kan bloggvennene konstatere at jeg i flere omganger har løftet det interessante begrepet «knot» opp mot lyset. En begrepsbestemmelse er krevende – og absolutt ikke barnemat. I regelen dreier ordet knot(e) seg om verbal praksis man misliker, tar avstand fra og betrakter som språklig unatur. Men «knot» og «knote» kan iblant også dukke opp […]

Continue Reading 1

Mor og far eller mamma og pappa

Danskene sier mor og far, svenskene mamma og pappa. Og vi nordmenn gjør som vanlig: Vi ligger midt imellom; noen sier det ene, andre sier det andre. Noen veksler etter stilnivå og situasjon: mor og far i nærvær av fremmede, mamma og pappa internt i familien. Ser vi språkhistorisk på saken, kan vi konstatere at mamma og pappa skriver […]

Continue Reading 17

Aftenposten – i mai du skjønne milde

Aftenposten er ikke snau. For noen år siden sørget hun for at det ble utarbeidet en redaksjonell språknorm på 201 sider i halvstivt, gedigent glansbind. Det var avisens egen medarbeider, den avdøde Ole Nygaard som gjorde jobben. Han fikk en del hjelp utenfra, dvs. fra Tor Guttu. Et kvalitetsprodukt således. Nygaard ivaretok Aftenpostens tradisjoner og […]

Continue Reading 4

Man hører så mye dumt

Man hører så mye dumt. Den observasjonen er gammelkjent og ingenting å skrive hjem om. Iblant hender det jo at man sier noe dumt selv. Noe av det dummeste jeg hører, er dette utsagnet: «Språket forandrer seg.» Denne platityden sies gjerne med en betydningsfull mine av folk som nyss har begått en grammatisk bommert eller avveket fra en eller annen konvensjonell forskrift, eller […]

Continue Reading 19

Et vivørliv er ikke ulovlig

Siden blogginnehaveren er medlem av Det Norske Akademi for Språk og Litteratur (navnet burde normrett hatt flere små bokstaver!), har han, dvs. jeg, nøye fulgt alt hurlumhei i Svenska Akademien i den siste tiden. Det er stor forskjell på de to akademiene, enda de stort sett holder på med det samme: språk og litteratur. Horace […]

Continue Reading 4

Frontrapport

Som trofaste bloggvenner vil vite, var jeg i 22 år språkkonsulent i NRK, inntil Einar Førde gav meg sparken. Da hadde jeg jevnt og trutt holdt det gående med språklig observans over en vid skala. Men  når sant skal sies, var ikke slik aktivitet like populær i alle NRK-kretser. Da Førde lot øksa falle, måtte […]

Continue Reading 1

«Hen», «henne», «hennes/hens»

Noen – temmelig mange – klynger seg til overtroen om språkets magiske makt over tanken. De tror at bare vi bytter gloser, så blir livet lettere å leve. Holder vi oss til ord som «keivhendt», påfører vi mennesker ubehag, som imidlertid forsvinner hvis vi holder oss til «venstrehendt». Men den som gir seg inn i […]

Continue Reading 19

Menneskenes hjerter forandres aldeles intet

Skulle man sett maken! På gater og streder  skyver mannfolk i fertil alder barnevogner foran seg – som om det skulle være den naturligste sak av verden. Det var ikke slik i min tid, dvs da jeg var guttunge og løp omkring med buksekanten over knærne. Den gang var det ingen menn som dyttet barnevogn.Den […]

Continue Reading 0

Om å lappe og lurke i potten

Før, i gamle dager, da jeg var guttunge, var det en årviss foreteelse i april-mai  å kaste på stikka. Etter at mor gav oss lov til å bytte ut nikkersen med kortbukser, var det tid for å kaste på stikka. Nå, i disse dager, er det for lengst slutt. Ifølge mine forskningsresultater  aner ingen guttunge  […]

Continue Reading 0

Sykkeldrømmer

Sykkelen, hva skal vi si om den? Jo, først og fremst at den er et fantastisk framkomstmiddel, mer kraftøkonomisk enn noe annet menneskeskapt  vehikkel. Dernest kan vi si at den er – eller var – en samværspartner, et holdepunkt i møte med kamerater: Vi syklet mer enn vi gikk, og vi hang over sykkelen når […]

Continue Reading 11