Dagsavisen brettet ut på første side et kjempeportrett av forfatteren Vigdis Hjorth og utbrøt: «Vi gleder oss mest til hun her.» Avisen gleder seg altså til lesningen av Hjorths nye bok. Merk at pronoenet står i nominativsformen hun enda det ikke er subjekt, men styring for preposisjon. Skulle det da ikke stått til henne her? De fleste med […]
Knut Hareides talespråk – og Sylvi Listhaugs
Ettersom nynorsk ikke er et talespråk, men et skriftspråk, har Stortingets referenter et svare strev med å skriftfeste de representanters innlegg som har meddelt at de vil refereres på nynorsk i Stortingstidende. (I inneværende periode er det 13 % av representantene som har gitt beskjed om at de ønsker å framstå i Stortingstidende i normrett […]
«Godt språk»
Man snakker om GODT språk, og det får man gjerne gjøre. Ingen har noe som helst imot godt språk. Ulempen er bare den at ingen kan gi en noenlunde uttømmende, pedagogisk tilfredsstillende og konkret forklaring på begrepet.. Norsklærerne er heroiske og gjør så godt de kan, dvs. retter elevenes formelle feil (rettskrivnngs- og kommafeil) og […]
Heroin eller hæroin?
Som kjent svarer bokstaven e iblant til lyden e, iblant til æ i talen. I NRK sier de fleste medarbeiderne /hæroin/, men i velpleid språk skal det være e-lyd: /heroin/ – like som det heter /heroisk, periode, seriøs, seremoni, Jeriko/ osv. Når vokalen står like foran en r, skal det være e-lyd. Står det to […]
Tinnitus
NRK P2 serverte forleden et instruktivt program om den lidelse som går under navnet «tinnitus». Ordet er – som så ofte ellers når det gjelder medisinke termer – latin, der «tinnitus» betyr ‘klang, klirrende lyd’. Alle som opplot sin røst i programmet, uttalte «tinnitus» med hovedtrykk på første stavelse. Dette er trolig den alminnelige uttale […]
«Kansellispråk» i Dagsnytt?
NRK Dagsnytt markerte for noen år siden 80-årsjubileum, og sjefen, Stein Bjøntegård (med barndom i 1960-årene), ble intervjuet. Hva språkføringen angår, er forskjellen mellom før og nå som natt og dag, ifølge Bjøntegård. Den gang , og temmelig lenge framover, forstår vi, var Dagsnyt-språket språket stivt og oppstyltet, mens det nå er ledig og naturlig. […]
Hva tenker du om dette?
Skal vi begynne å telle hvor mange ganger intervjuende journalister av alle de arter – unge og gamle – tyr til følgende spørsmål: «Hva tenker du om dette»? (Parentetisk gjør jeg oppmerksom på at bruken av spørsmålstegn i min tekst her ikke er som fot i hose; det skal f.eks. ikke stå «… om dette?»? […]
La det være, Marie – jeg dør nu
Jeg har skrevet om Bjørnson på dødsleiet der nede i Paris. Francis Bull utnevnte ham til den største nordmann som har levd, og jeg har – noe forsiktigere – sluttet meg til den uforlignelige Francis. I sakens anledning siterte jeg noen linjer fra BBs kantate ved hundreårsfesten til Selskapet for Norges vel, den som han […]
Tretti-årene og 1900-tallet
Det er tradisjonelt en viss tilbøyelighet i språkbruken til at sammensetninger med -årene refererer til decennier (1890-årene, de harde trettiåra), mens sammensetninger med -tallet refererer til sekler (1900-tallet). Martin Tranmæl i de harde tretti-åra I sin tid ville Norsk språknemnd instituere dette skillet som norm, men oppgav forsøket etter kort tid. Sammensetninger med -tallet gjorde seg nemlig stadig sterkere gjeldende under […]
Den største nordmann som har levd
Den største nordmann som har levd? Francis Bull mente at det måtte være Bjørnson: «Det største og rikeste menneskeliv noen nordmann har levd». For meg og mine generasjonskamerater var Bulls valg ikke urimelig, for den norske folkeskole på vår tid indoktrinerte effektivt. Vi kunne velge mellom disse tre: Bjørnson, Nansen og Amundsen. Til denne dag har […]