Dansk og norsk språkutvikling konvergerer bakover, dvs. forskjellen var mindre før. I dansk het det solen og kirken (med -en), og slik het det også i norsk middelalderlig skriftspråk. Da dansk skriftspråk fikk hegemoniet i Norge i slutten av middelalderen, falt dette skriftspråket på vesentlige punkter sammen med det skriftspråk som ble brukt i Norge og i det norske talespråk […]
Emeritus, emeriti, emerita
Bloggvennene kjenner naturligvis tittelen «professor emeritus», ja kanskje endatil noen som bærer den. «Emeritus» er latin og betyr ‘uttjent; ferdig med tjenesten’. Prefikset «e-» er opprinnelig «ex-» , som betyr ‘fra, bort’, men som forenkles til «e-» foran «m». Det partisipiale adjektivet «emeritus» kan substantiveres, slik at «emeritus» dermed betyr ‘(d)en som er pensjonert’ — i flertall «emeriti», […]
Stortingsbygninga?
Det er under det rådende regime tillatt å la avledninger av typen binding (på ski), bygning, løsning, retning, setning, stemning være -a-ord. Man kan altså lovmedholdelig bruke former som bindinga, bygninga, løsninga, retninga, setninga, stemninga. I konvensjonell praksis – og i Riksmålsordlisten (7. utg. 2007) – er de -en-ord alle sammen: bindingen, bygningen, løsningen, retningen, setningen, stemningen. Selv den samnorskpregede […]
Opus magnum
I mitt yrkesaktive liv har jeg temmelig ensidig syslet med mitt. Men parallelt har løpt en fascinasjon for naturvitenskapen; man kan kanskje snakke om en ikke-gjengjeldt kjærlighet. Jeg hørte med stor interesse på NRK P2s dokumentar om fysikerne Albert Einstein og John Nash. Det ble en livlig, om enn noe springende beretning om naturvitenskapelig tankegang. Dokumentaren […]
Solmirakelet i Fatima 1917
I et par blogginnlegg har jeg uttrykt forundring over at intelligente, bra folk finner seg til rette i den katolske kirke med alt hva den rommer av bakstreversk forstokkethet. Noe av det besynderligste er den katolske kirkes kåring av og tilbedelse av helgener. Bloggteksten «To barnehelgener i Portugal» handler om det. Nyss var det to […]
Buss ‘skråstrek’ tog
En talespråklig uttrykkstype som har vind i seilene, impliserer ordet skråstrek — f.eks. slik: «Det er bedre å ta buss ‘skråstrek’ tog.» Ungdommelige programmedarbeidere i NRK, f.eks. Ida Rasch, holder seg i stedet til det mer mondene slash, men meningen og funksjonen er den samme: «Dere samarbeider ‘slash’ konkurrerer.» Er så dette noe å feste seg ved? Tja, […]
Narrativ og fortelling
Akademisk sjargong har prestisje og brer seg blant folk som er mottakelige for sånt. For noen år siden begynte jeg å registrere blant samfunnsdebattanter en egenartet bruk av ordet fortelling, som etter omgivelsene (stilriktig kalt konteksten) å dømme betydde ‘oppfatning, forståelse, forestilling, idé’, f.eks. i vendinger som «fortellingen om Norge». I dag oppfatter jeg denne ordbruken som […]
Fantomet? – Særlig!
Den slangpregede bruken av særlig får meg til å spisse ører. Den er utenfor min egen språkpraksis og har umiskjennelig preg av tenårings-slang. Særlig brukes innen denne avart av moderne talespråk i hånlig replikk bl.a. i betydningen ‘det kommer ikke på tale’ Her er en replikkveksling som jeg har hentet fra Tone Trytis informative «Norsk slangordbok» (2008): […]
To barnehelgener i Portugal
Jeg har tidligere uttrykt undring over at den katolske kirke tydeligvis øver tiltrekning på en del norske akademikere og kunstnersjeler. Enkelte av dem har konvertert. Jeg vil nødig støte eller såre folk, så jeg avstår fra sterke uttrykk og nøyer meg med å si at jeg synes det er rart at de i fullt alvor […]
En høstvakker oslofjord
Her på bloggen er intet språklig emne så betydningsløst at vi ikke kan løfte det opp mot lyset eller legge det under lupen. Ta problemet stor/liten forbokstav. Hoedregelen er som kjent at egenmavn skal ha stor forbokstav, fellesnavn liten. Men det finnes komplikasjoner, og det er ikke gjort i en håndvending å utdanne seg til […]