Når man som journalist i etermediene formidler nyheter i NRKs navn, er det en rimelig forventning blant lytterne at bulletinene framtrer i en form som ikke pukker på oppmerksomhet for sin egen del, men lydig underordner seg innholdet, dvs. er en usynlig tjener for dette. Jeg var i sin tid – i en periode på […]
«Hen», «henne», «hennes/hens»
Noen – temmelig mange – klynger seg til overtroen om språkets magiske makt over tanken. De tror at bare vi bytter gloser, så blir livet lettere å leve. Holder vi oss til ord som «keivhendt», påfører vi mennesker ubehag, som imidlertid forsvinner hvis vi holder oss til «venstrehendt». Men den som gir seg inn i […]
Knot eller hva?
Da fjernsynet feiret 50-årsjubileum, fant jeg på NRKs nettside en hjerteskjærende, ja tåredryppende historie om hvordan institusjonens mikrofontjenere i fjernsynets barndom ble «tvunget til å knote bokmål», som det stod. Underforstått: annerledes nå, da enhver fritt og utvungent får utfolde sin identitet og snakke wie ihm der Schnabel gewachsen ist. Men hva ligger i begrepet «knote»? I alminnelig […]
L-lyden i Kragerø og annetsteds
En fonetisk foreteelse som gjør seg gjeldende iblant hovedstadens barn og tenåringer, har satt grå hår i hodet på språkfolk: For hvordan kan det ha seg at barn og unge mennesker i hovedstaden og dens nærmeste omegn er begynt å uttale l-lyden i noen forbindelser (dvs. etter a- og å-lyd) på en måte som hittil har vært ukjent på […]
Tallordproblemer: tjuefemten, tjuenullseks og nullnullårene
Seieren følger våre faner. Den seige kampen for lesemåten «tjuefemten» osv. er kronet med hell, vi har vunnet fram i de fleste krinkelkroker i fedrelandet. Når jeg hører Jonas, Erna, Siv og de andre holde seg til denne systematiske lesemåten, setter det meg i godt humør. Det er fristende å sitere K. Hamsun: Det er […]
Donator og donor
Ordformene donator og donor finnes begge i den samtidige norsken. De blir ofte brukt om hverandre, men det er hensiktsmessig å holde dem betydningsmessig atskilt. De bør altså ikke være synonymer. Donor er den nyeste varianten, den er lånt fra engelsk og er registrert som nyord i «Nyord i norsk 1945-75». Donator ‘giver’ er det regelmessige, konvensjonelle latinske personord, dannet […]
Erna og Trine fra Bergen
Trine Eilertsen er politisk redaktør i Aftenposten, og hun er fra Bergen. Det er også vår alles Erna. Begge lar seg høre i etermediene fra tid til annen. De to damene er umiskjennelig bergenske, men deres talemål i offentlig framtreden er likevel temmelig forskjellig. Ole Torp, for å ta et annet bergensk eksempel, er på […]
Det er noe kinesisk over padlingen
Roere og padlere er venner og vel forlikte. Vi ferdes på fjorden i fullstendig harmoni – og hadde ikke begge armene vært opptatt, skulle vi gjerne løfte en av dem til en taus hilsen der vi møtes. Nå må vi nøye oss med å heve haken. Men som sagt, vi er grunnleggende gode venner. Jeg […]
Dante i tre versjoner
Henrik Rytter (1877-1950) var dikter, men især gjendikter, og han er kjent for å ha gjendiktet Shakespeare og Ibsen (Peer Gynt) til nynorsk – et særegent, konservativt nynorsk med et eksklusivt vokabular som kjennetegn. Mange av glosene hans befinner seg bare i ordbøker og knapt nok der. I 1995 presenterte Magnus Ulleland en gjendiktning av […]
Om språkrøkt i NRK
Jeg var i 22 år språkkonsulent i NRK. Det var en sjau. Jeg var ung og energisk, kondisjonssterk og robust, men jeg ble venn med ingen. Oppdraget var tosidig og meget meget krevende: Jeg skulle bistå medarbeiderne i å framstå som språklige forbilder, og jeg skulle forsvare deres ordvalg overfor en aggressiv skare av bedrevitere […]