Programposten «Politisk kvarter» i NRK aktiverer et knippe dyktige journalister som i radiostudioet stiller seg ansikt til ansikt med politikere og andre maktmennesker. Ingen møter uforberedt! Poenget er å vinne en ordstrid og ta poenger, og det er saktens grei skuring, selv om det er tidlig på morgenen. Men kappestriden bør ikke foregå på bekostning […]
Stortingspresidentens «kontekst»
Tone Wilhelmsen Trøen er stortingspresident. Hun har trådt sine barnesko på Eidsvoll, og ingenting passer vel bedre for en som bekler landets høyeste embete. Selv verden stod ofte med med lyttende blikk når horntonen gikk, heter det om Bjørnson i Knut Hamsuns praktfulle dikt på BBs 70-årsdag i 1902. Det ville være en overdrivelse å anvende […]
Ikke hennes Oslo
Kritikeren og forfatteren Hilde Østby skriver i Aftenposten ikke særlig velvillig om Erik Fosnes Hansens nye bok «Oslo. Et eventyr». Hun påpeker i den forbindelse at hun, som er oppvokst på «konservative Frogner», nå er flyttet til Grünerløkka; hun er visstnok meget tilfreds med det. Fosnes Hansen er flyttet i omvendt retning, fra Groruddalen til […]
«Det har han ikke gidda»
Ordklassen verb deles opp i to hovedgrupper, svake og sterke. De førstnevnte danner preteritum ved en endelse: fisket, bygde, kjøpte, rodde; de sistnevnte danner preteritum uten endelse, men i alminnelighet ved en vokalforandring: skyte – skjøt, binde – bandt, drikke – drakk. De sterke verbene utgjør bare en liten gruppe, knapt 120 verb (avledninger og sammensetninger ikke […]
Hvor skal trykket ligge?
Trykkfordelingen i fremmedord og andre ord som ikke hører til den innerste kjernen av rotnorske allmennord, er først og fremst bestemt av forholdene i det långivende språket. Eller også er uttalen konvensjonelt bestemt. Det innebærer at en uttale er riktig fordi den er riktig! Således kan vi si at f.eks. følgende ord bør leses med […]
Aldri i barnehage
Jeg gikk aldri i barnehage. Ingen i min generasjon gjorde det. Mammaene var jo hjemme, og de sørget for at vi fikk tørre klær når det trengtes. Og siden mammaene holdt til i hjemmet og bare der, var det ikke naturlig at vi barn lekte sammen innendørs hos hverandre. Alt foregikk utendørs. Det er flere […]
Lærde ord uten bestemt form
Mange personbetegnelser av latinsk opprinnelse opptrer sjelden eller aldri i bestemt form. Latin mangler jo bestemt artikkel. (Jf. «Riktig norsk» (2014), s. 16 f.) Aftenposten skriver i en diger overskrift: «Aktoren i Orderud-saken blir Norges nye riksadvokat.» (FEVs utg.) Bestemt form, altså. Det ville ikke vakt oppsikt om det hadde stått ubestemt form: «aktor». Jørn […]
Flertallsbøyning
Ord som ikke rommer et tellelig begrep, tar prinsipielt ikke flertallsbøyning. La oss ta «arv» eller «kjøtt» – de kan ikke opptre i flertall. Men Aftenposten blåser en lang marsj i slike grammatiske fakta, og i en helsides egenreklame skriver hun slik: «Hovedppgaven er å redigere papiravisen slik at den utnytter sine styrker.» (FEVs uth.) Her […]
Bærums Mållag!
Olav T. Beito (1901-89) fra Øystre Slidre, en av mine universitetslærere, var professor i nordisk språkvitenskap, spesielt nynorsk, ved Universitetet i Oslo i tidsrommet 1959-71. Før det hadde han (1936-57) vært ansatt som lektor i Fredrikstad og ved Foss gymnas i Oslo. Han ble utnevnt til dosent ved Universitetet i Oslo 1957. I parentes bemerket hadde […]
Emil, et uttaleproblem
Navnet Emil har fra 1970-årene fosset fram på en popularitetsbølge (likesom den feminine varianten Emilie). Det er naturligvis ikke helt nytt, for det begynte med Rousseau. Hans roman «Émile ou de l’éducation» gjorde navnet Emil kjent også i Norden, og blant kjente nordmenn som har båret navnet, kan nevnes Emil-ene Stang (den eldre og den yngre), […]