Interjeksjoner er ubøyelige ord som kan fungere som en selvstendig ytring. De forekommer mest i talespråk. Noen av interjeksjonene er uttrykk for høflighet eller en annen sosial konvensjon; vanligst er her hilsener: morn, hei, hallo, adjø, farvel. I nyere tid har hei hatt et veritabelt gjennombrudd både i tale og skrift – i det siste tilfelle […]
Om å kaste årene inn i ringen
Det ligger en viss underholdningsverdi i misforstått billedbruk og feilplasserte idiomer, og jeg nevner noen eksempler: «Doktoavhandling om tenner fyller ut et hull; frisørmester var en hårsbredd fra døden; meld deg inn i skytterlaget og treff gode venner; hun smilte i skjegget.» Sportsjournalister har et noe lurvete rykte hva språklig akribi anbelanger (slå opp!), de […]
Hvordan skal dødsannonsene se ut?
De skandinaviske land er de mest sekulariserte i verden. Jeg har ingen ajourførte norske opinionstall, men man kan visst anta at omkring halvparten av oss fem millioner nordmenn «tror på Gud», hva nå det skal bety. Ifølge de nyeste målinger er det nå mindre enn 50 % av svenskene som tror på noen gud. Ved en […]
Bettong og taktikk
Under sendingene fra VM i friidrett i London var en skare NRK-medarbeidere i sving ved mikrofonen, og om dem kan sies at det iallfall ikke skortet på innlevelse og entusiasme. Hvis du tror at jeg noterte mange besynderligheter i deres tale, så har du rett. Minst én blant disse unge piker og gutter holdt seg […]
Om nynorsk under krigen
Da den handlekraftige kulturminister Gulbrand Lunde i Quislings regjering ville få lærerne til å slutte mannjamt opp om det nazistiske Norges Lærersamband, bad han det kjente NS-medlem Johan Fredrik Voss, rektor ved Eidsvoll landsgymnas, om å utforme en manende appell til spredning over landet. Lærerne skulle vinnes for den nye tid. Voss lot seg ikke […]
Fedme og sødme
Fra historisk synspunkt er norsk rettskrivning en blandet landhandel, dvs. et sortiment av dansk tradisjonelt skriftspråk, danske dialekter og norsk talemål. System og konsekvens er ikke alltid iøynefallende trekk. Den eminente Petter Blek skriver innsiktsfullt om dette emnet i publikasjonen «Punktum, punktum, komma, strek» (2014), s. 189 f. Vi skriver (og sier) altså fedme og sødme, men fet og søt. Tilsvarende: nydelig, men nyte.De danske formene fedme, […]
Tjuenullåtte og NRK-profesjonister
Hundretallsmetoden (nittenfjorten, tjuefjorten osv.) ved lesning av årstall er i ferd med å slå igjennom, og det er bra. Men det er en komplikasjon. Det gjelder uttalen av de enkelte årstall i det første desennium av det sekel vi befinner oss i, f.eks. i angivelse av tidsrom: «fra 2008 til 2013» Det bør altså hete […]
«Østfold-l»
Jeg kom til å høre en gruppe ungdomspolitikere fra forskjellige partier redegjøre i radioen for sine prioriteringer. De holdt seg alle sammen til gjengs sørøstnorsk standardtalemål, det hørtes som de hadde sin forankring i Oslområdet alle sammen. De unge pikene og guttene var rappe og entusiastiske i sin tale. Jeg hørte på dem med et […]
Hadia Tajik og Knut Hareide
Hadia Tajik, Arbeiderpartiets justispolitiske spydspiss på Stortinget, er i navnet og prinsippet nynorskmenneske, dvs. hun har innlemmet målsaken i sitt ideologiske repertoar. Den ligger henne tungt på hjerte. Hun støtter konsekvent og med kraft alle former for juridiske og økonomiske støttetiltak for nynorsk i skole, forvaltning og samfunnsliv for øvrig. Naturligvis forsvarer hun med nebb […]
Både … men også
Det er nesten ikke til å unngå at man fra tid til annen mister tungekontrollen og sier «både … men også». Det skjer den beste. I skrivende øyeblikk står radioen og durer i naborommet, og derfra hører jeg at statsråd NN med ettertrykk sier nettopp dét – altså slik: «både X …men også Y». Med […]