Finn-Erik Vinje Blogg

Språkinteresserte mennesker henger seg opp i uttalen av ordene energi og strategi: Skal man si -sji eller –gi i ordene energi og strategi? Jf. genial, geni og vitse-uttalen sjenial! De fleste fagfolk, blant dem våre politikere, sier energi med -sji-uttale. Derimot holder de seg til –gi i uttalen av strategi og strategisk. Legg også til […]

Ordhistoriske notiser har en viss underholdningsverdi. For det er da morsomt å vite at svanesang henspiller på den forestilling at svanen synger sin deiligste sang like før den dør, eller at ordet bjørnetjeneste  er forankret i en fabel om bjørnen som knuste sin herres hode da den ville jage en flue bort fra hans nese? Iblant er vi […]

Iblant kan leksikalske hull eller tomrom være riktig brysomme, og språkrøktere, journalister og publisister kan stifte gagn i fedrelandet om de legger seg i selen for å fylle dem. Hva skal vi for eksempel kalle det første tiåret av 2000-tallet? Det omskrivende uttrykket som her er brukt – “det første tiåret av 2000-tallet” – er […]

Aldri er fotball for kvinner noen gang blitt omtalt så intenst i mediene som nå. «Æ må flir», som de sier nordafjells. Progressive journalister har endelig fått adgang til å utfolde seg og skrive spalte opp og spalte ned om et emne som hittil har ligget i halvskygge. Og hvorfor har det ligget i skyggen? […]

Når man har mottatt en takk, en beklagelse eller en unnskyldning, bruker man gjerne et returord eller –frase: «Takk for hjelpen», sier A høflig. B kvitterer: «Selv takk.» «Tusen hjertelig takk for Deres oppofrende innsats», sier A, og B svarer: «Selv takk.» Ordfølgen kan ombyttes: «Takk selv.» Og man kan øse av sin takknemlighets kilder: […]

Min lett koleriske professorkollega Bernt Hagtvet holder seg gjerne med barske formuleringer. Nå tar den oppfarende Hagtvet for seg Dagbladets nettsider. Det å gå til Dagbladets nettsider «er å oppgi troen på menneskeånden», sier han – intet mindre. Lesere med hederlige motiver kjenner seg ikke igjen i avisen i mylderet av «sexsaker og sjokkerende clickbatss», […]

Når utetemperaturen stiger, kan det hende at folk kaster klærne og hiver seg i sjøen. Under den prosessen blotter de gjerne kroppsformer som ellers – under konvensjonens trykk – bør være forsvarlig innpakket. Hensikten er den beste: Barn og unge, ja. alle sammen, skal slippe å høre sårende bemerkninger om sitt utseende. Det hjelper ikke […]

Språket tilbyr valgfrihet over en vid skala. Ordene og bøyningsformene bærer et stil- og stemningspreg som ikke kan neglisjeres, men må respekteres. I heldige tilfeller oppnår vi således å dyppe pennen i honning! I motsatt tilfelle opplever vi såkalt stilbrudd: Skriveren setter på papiret eller skjermen ordformer som er innbyrdes uforlikelige, dvs. uharmoniske. Konstruksjonen skurrer. […]

Vi fikk karakterer i alle fag da jeg gikk på folkeskolen. Våre prestasjoner i kristendomskunnskap, lesning, skrivning, tegning, gymnastikk og sang – alt sammen ble nøyaktig evaluert. Det kunne være nervepirrende greier. Mine prestasjoner i tegnefaget var således katastrofalt dårlige, men jeg trøstet meg med at slikt utelukkende beror på åndsgaver. Man er god eller […]

Språk er regelstyrt atferd. Hvis språklige ytringer  skal fungere etter hensikten, må vi respektere en rekke forskrifter. Ellers går det bare ikke. Heldigvis er vi ikke nødt til å pugge reglene og gå rundt og memorere dem. Nei, de – altså reglene – erobrer plass i vår hjerne under en forbløffende, automatisk læringsprosess som stort […]