Folk har kommet til meg og spurt hvorfor jeg i huleste er så opptatt av jødenes skjebne i Norge under den annen verdenskrig. Er jeg på vei til å konvertere, eller? O nei, ingenting i den retning. Jeg har ingen Gudstro, og jeg har ingen gang under min vandring her på jorderik vært fristet til […]
Man og en og du
Man og en er ubestemte pronomener, og det kan også vi, de, du være. Etter engelsk forbilde er du blitt uhyre populært i denne funksjon, jf. «Du er litt utafor når du har mensen» (jf. bl.a. blogginnlegg, bl.a. «Du-fjolleriet»). Også flertallsformen de er gangbar som ubestemt pronomen: «I London regner de med at …». Forfulgt […]
«Vi og de». Retorikk
Det politiske ordskiftet i valgtider bølger att og fram og hit og dit, og slik skal det være. Men det er ikke til å unngå at innslaget av tilbakevendende fraser og klisjeer er betydelig. Slitasjen på dette ordstoffet er stor. La oss ta klisjeen «vi og de». Velmenende debattanter på den liberale/venstreorienterte side av den […]
Grensen og grensen
Mange av bloggvennene går omkring og lurer: Hvordan har det seg egentlig med ditt og datt, hvorfor sier vi sånn og sånn? En venninne som hører til kretsen, spekulerer på stadsnavnet Grensen i Oslo. Vi sier da alle som én Grensen med tonem 1 (tonelag som Willy)? Men andre ganger uttales ordet med tonem 2 (tonelag som […]
Plast og plastik
Vi bruker en forskrekkelig mengde plastposer, og de forurenser mer enn du aner. Når jeg sitter anelsesløst i min oselver og ror på fjorden, hender det rett som det er at slike poser kommer flytende og legger seg på årebladene – det er meget irriterende. Derfor – og av andre grunner – ser jeg med […]
«Flirfujll»
Under mitt årelange, velsignelsesrike opphold i Trondheim og i samkvem med trøndere av alle de arter, har jeg lært meg det uttrykksfulle og anvendelige adjektivet «flirfull» (i grov lydskrift: «flirfujll»). Når trondhjemmeren er vitne til at et bysbarn sklir på bananskallet og faller om kull på fortauet, kan observatøren glise og senere rapportere om sin […]
Fortellingen om Norge
Moteordene og -uttrykkene spolerer ikke kommunikasjonen, langt ifra, men de er med og legger noe slapt, energiløst eller krampaktig over stilen. Og leseren tar seg for pannen og utbryter: Ikke nå igjen! Det fremste kjennetegn på moteordstoffet er at det stiller med pretensjoner; det utgir seg for å være fikst, smart, moderne, elegant. Likesom andre […]
Valgvake
Blant de kaskader av svesismer som har hjemsøkt fedrelandet de siste tiår av 1900-tallet, hører valgvake til de mest iøynefallende. Vi snakket aldri om valgvake den gang programdirektør i NRK Thorstein Diesen satt natten lang og leste opp enkeltresultater, mens alle politisk interessert flokket seg rundt radioapparatene. Noen som husker det? Ordet valgvake har hatt et formidabelt gjennombrudd og […]
Knut Hareides talespråk – og Sylvi Listhaugs
Ettersom nynorsk ikke er et talespråk, men et skriftspråk, har Stortingets referenter et svare strev med å skriftfeste de representanters innlegg som har meddelt at de vil refereres på nynorsk i Stortingstidende. (I inneværende periode er det 11,2 % av representantene som ønsker å framstå i normrett nynorskdrakt. I foregående periode var det 11,8 %.) […]
Myklebust og Nordahl, tjukk l og ordet «dårlig»
Da NRK-journalist Mona Myklebust krøp inn i øret mitt forleden og serverte morgennyhetene i radio, holdt hun seg til sin sedvanlige folkelig-østnorske uttale av ordet dårlig, dårligst. I hennes – og i kollega Tone Nordahls – munn har ordet en påfallende, smellende tjukk l, også kalt retrofleks l med tungeslag. (Derimot er begge tilbakeholdende med dialektal østnorsk tjukk l […]