Jeg har skrevet og gnålt om at årstall som 2014, 2018 bør utleses tjuefjorten, tjueatten osv. Jf. attenfjorten, nittenfjorten. Noen undrer: Det første tiåret av tjuehundretallet, hva heter det? Svaret er: nullnullårene, eventuelt nullnulltallet. Jeg har bladd i gulnede papirer og funnet ut at jeg for seksten år siden, i året 2000, foreslo nullnullårene (eller -tallet). I skrift blir […]
Organisert mishandling
Jeg har et par ganger i utvetydige vendinger tatt til orde for at den form form fysisk mishandling som kalles proffboksing, fortsatt bør være forbudt i Norge – uansett hva slags hysteriske (liksom-feministiske) reportasjer pressen bringer om medieyndlingen Cecilia Brækhus. Regjeringspartiene vil oppheve proffboksingsforbudet. Heldigvis er Norges Idrettsforbund kritisk og vil opprettholde det. Boksing er […]
I en gate, på en vei
Dikteren Olaf Bull skrev i Dagbladet 1900: «Idag er det hoprend paa Holmenkollen.» Noen av bloggvennene som stusser over ordbruken? I så fall er det rimelig, for i dag heter det «i Holmenkollen» i denne forbindelse. «På» går ikke, enda det heter «på en kolle». Hvordan henger dette sammen? Og hvorfor heter det «på Karl […]
Munk og Munch
Språk og språkbruk er som kjent egnet til å opphisse gemyttene. Denne gang har et celebert uttaleproblem innhentet oss. Det gjelder Edvard Munch, ingen ringere. Hvordan skal hans navn uttales? Det begynte i denne omgang med at en fjern slektning (nå avdød) av maleren i et rekommandert brev til NRK truet med å nekte institusjonen […]
Min elska venn?
Ved et par anledninger har jeg berørt -a-bøyning i verb (bebreida, bedyra, beherska, beskjeftiga, besudla, forvalta, forandra, foreviga, utfordra, sona, svekka osv.). Slike former fikk plass i den offisielle 1917-rettskrivningen (som alternativer), og det var et meget dristig grep. Men de har iallfall overlevd i den offisielle Språkrådsnormen. Grammatikeren August Western skriver om dem i 1921: «Disse former […] […]
Når det kommer til …
Hvis man dagen lang står på hodet i engelske tekster, er det forståelig at man overfører uttrykksmåter derfra hit. I «Riktig norsk» (2014), s. 358 f, har jeg ramset opp en bråte engelskinspirerte fraser og stående vendinger – de har i regelen en viss mote- eller slangverdi. De formidler nemlig nyhetens behag. I dag skal […]
God stemning i stua
Jeg hører til dem som helst vil få nyhetene i radio. Her om dagen ble jeg formelig hensatt til mine yngre års radiosamliv med legendariske NRK-skikkelser som Karl C. Lyche, Per Bøhn, Hartvig Kiran og Gunnar Hernes. Deres Dagsnytt-røster kan ennå i gode stunder klinge for mitt indre øre. Var det noen som sa at […]
Tallulah Kampehaugen Holmvang
De gamle nordmenn i landets storhetstid fulgte en navneskikk som stod seg like til vår tid. De nøyde seg med ett navn, og så hektet de på et patronymikon, som gav beskjed om hvem som var faren: Olav Haraldsson, for eksempel. Altså slik islendingene gjennomgående praktiserer ordningen den dag i dag; Olav er Haralds sønn, og han heter Olav. Hele dette systemet […]
Klassekampen
Venstreorienterte intellektuelle i Vesten har i påfallende grad svermet for de mest brutale diktaturer i øst. Disse velmenende mennesker drog på gjestevisitter til de verste suppressive regimer verden har sett, og trykket diktatorenes hender enten det var i Sovjetunionen, Albania eller Kambodsja. Hjemme igjen fortalte de om hva de hadde sett – eller ikke sett. […]
Tre ganger tre hurra for Wollert Konow (SB)
Språkpolitikk er alvorlige greier. I 1910 dannet Wollert Konow fra Frisinnede Venstre en regjering av Høyre og Frisinnede Venstre, men bare to år etterpå måtte han overlate statsministerroret til Høyremannen Jens Bratlie. Regjeringen Bratlie fikk mindre enn ett års levetid. Den utløsende faktor for regjeringsskiftet i 1912 var en dirrende høystemt tale Konow holdt i […]