Vits

Humor er en vare som er lett å oppdrive, men temmelig ujevnt fordelt blant menneskene. Det som for den ene kan fortone seg hysterisk morsomt, er bare pinlig flaut for den annen og slett ikke morsomt. Under gjennomblading av krigstidens «Nynorsk vekeblad» på Universitetsbiblioteket registrerte jeg i 1944-årgangen følgende utslag av okkupasjonstidens humor: «Ho: «Du […]

Continue Reading 6

Er’e så farlig ‘a?

I et kompakt stykke Aftenpost-prosa formulerer redaktør Knut Olav Åmås 6.4.64 noen tanker om norsk normeringspraksis. Det er så mye dårlig språk. Åmås’ anliggende kan sammenfattes i et spørsmål til Aftenpostens lesere.: Den muntre, gemyttlige tittelen – «Er’e så farlig a’»  – kan lett besvares. Svaret er ja, det ER farlig, i betydningen viktig. Surr […]

Continue Reading 12

Jeg svinger på hatten!

Det er ikke lenger mulig å underslå det faktum at jeg, dvs. blogginnehaveren, har fødselsdag den 6. mars. Man fødte meg altså til denne verden for nøyaktig åttiåtte år siden – uten å gjøre noe nummer av begivenheten; den skal for øvrig ha forløpt ganske ubemerket. Den meritterte biograf Per E. Hem har imidlertid sett […]

Continue Reading 2

Flere dialektsmykker

Professor Ernst W. Selmer mente at de to tonelagene i vårt språk er dets smykke – lite i dets lydsystem kunne konkurrere. Det måtte i så fall dativbøyningen, som forbløffer alle oss som ikke har skaffet oss den, men holder oss til den slitesterke normalbøyningen. Her er noen eksempler fra Sør-Trøndelag: millom dalom. åt marken. […]

Continue Reading 1

Vårt språks smykke

Professor Ernst Westerlund Selmer (1890-1971) stod for det obligatoriske grunnkurset i fonetikk for alle filologistudenter da jeg lot meg immatrikulere ved universitetet i 1950-årene. Arne Næss, Harald Schjelderup, Alf Sommerfelt o.fl. utgjorde en prektig rad av etablerte akademikere som møtte oss nybegynnere ansikt til ansikt under det kapittel som ble kalt forberedende prøver og bestod […]

Continue Reading 1

Riksmålsreisning den gang

Språkpolitikken i Norge stod lenge i samnorskens tegn. Det begynte med Wergeland, fortsatte med Moe og Asbjørnsen (og Landstad), og så ble det Aasen og puristisk norskhetsiver for alle pengene – med Knudsen som en modererende faktor. Moltke Moe (Jørgens sønn) hevdet at med Asbjørnsen og Moe holdt for første gang norsk stil og norsk […]

Continue Reading 0

Assessor Brack i Hedda Gabler: «Men gud sig forbarme – sligt gør man da ikke!»

NRK-posten «Svensken, dansken og norsken» fortjener saktens en nordisk språkpris. De medvirkende –Åsa fra Sverige , Hassan fra København og så den norske Hilde Sandvik – beveger seg stort sett utvungent over det skandinaviske språkfeltet. Selv dansk kan man forstå. Når forståelsesproblemer likevel fra tid til annen oppstår, er det Åsa som bidrar. Svensker er […]

Continue Reading 1

Høflig tiltale

Tittelfiguren i Christian Krohgs Kristianiaroman «Albertine» (1886) har truffet den flotte kandidat Helgesen på Karl Johan. De går på dans, og Albertine svinger seg. Etterpå skal han følge henne dit hun bor – Norbygata 7. Da de kommer til hjørnet av Lakkegata og Norbygata, vil hun ta farvel der; hun er redd for å bli […]

Continue Reading 3

Språklig forbilde

Det er ikke til å komme forbi: Vi snuser oss alle – bevisst eller ubevisst – fram til språklige forbilder i vår omgang med morsmålet. Ustanselig må vi velge: Skal det hete skolen eller skoern? I morgen eller i morra? Dere eller dokk? For dem som eller for de som? FaktOrer eller fAktorer? Stjålet eller […]

Continue Reading 2

Tre milepæler

Ordforrådet er i stadig bevegelse. Nye ord rydder seg rom i språket, og gamle ord bukker under. Konstruksjoner står for fall; språket er et hav som sjelden er ro.I 1953 konstaterte språk- og skolemannen rektor Marius Sandvei at den artikkelløse konstruksjonen «talentfulle Eva Opaker» ((istf. den talentfulle Eva Opaker) var støtende nymotens», og han tok […]

Continue Reading 1