Jeg gikk på en folkeskole som ikke var kjønnssegregert; en slik fellesordning var ganske moderne på den tid. Vi hadde hørt om Urra (Uranienborg skole), der gutter og jenter levde atskilt og hadde egne soner i skolegården. Det fristet oss ikke! Vi hadde jenter i klasserommet. De satt riktignok for seg, dvs. på de to […]
Og/å — et knep
Og/å-problemet er ikke bare de ulærdes hodepine. Også de med avlagt godkjent eksamen kan iblant komme i tvil: (a) «Vil du være med og/å spille?»; (b) «Vil du være med på og/å spille?» Den såkalte finittprøven gir utslaget: Omskriv den første infinitiven til finitt form (presens, preteritum eller imperativ), og se hva som skjer. Får […]
Drog Maria og Josef OPP til Betlehem?
For noen år siden vakte det en smule oppsikt da vår statsminister – in casu Stoltenberg – i et retorisk tilsprang på Stortingets talerstol antydet at Jesus ble født i Jerusalem. Jens Stoltenberg gikk på Steinerskolen i sin tid, og i de kretser legger man visst ikke særlig vekt på bibelhistorie, hva vet jeg. Kanskje […]
Vestkantgutter i Vestkantbadet
Det var så som så med den personlige hygieniske praksis under krigen. Vi som vokste opp bak blendingsgardinene, kunne kanskje få kroppsvask en gang i uka. Prosedyren måtte da foregå på kjøkkenet, vårt mest populære oppholdsrom. Der stod utslagsvasken, som tjente mange formål. Og utedo var en selvfølge. Men vi hadde noe som andre kunne […]
Tjuefemten, tjuenullseks – og nullnullårene. Tjuetjue
Seieren følger våre faner. Den seige kampen for lesemåten «tjuefemten» osv. er kronet med hell, vi har vunnet fram i de fleste krinkelkroker i fedrelandet. Alfabetiseringen av årstallssifrene skjer etter hundretallsmodellen: attenfjorten, nitten(null)fem, tjuefemten, tjueatten, tjuetjueto, tjuetretti Osv. Når jeg hører at Anniken, Anette, Guri, Erna, Siv, Sylvi og de andre politiske kanonene holder seg […]
Om å alfabetisere årstall
Overgangen til nytt årtusen medførte en del uttaleproblemer: For hvordan skal årstall i det nye århundre alfabetiseres? Skal vi henvise til året 2014 med «tjue(hundreog)fjorten» eller «totusenogfjorten»? Emnet er rikt eksemplifisert flere ganger her på bloggen. Jeg har anbefalt en løsning basert på hundreår, altså f.eks. «tjuefjorten» og «tjuenullåtte» i stedet for hhv. «totusenogfjorten»og «totusenogåtte». […]
Vekkje merksemd og ha uthald
Som utenforstående kjenner man medynk med dem som må tvinge sin natur og holde seg til ordlyden vekkje merksemd – den knitrer av papir. Oppmerksomhet er det vanlige, riksgyldige ordet. Men suffikset -het skal jo være tysk, og derfor er det bare så vidt eller aller nådigst tillatt i nynorsk, men NB! bare i noen […]
Abraham Lincoln ble skutt i 1865
Frasen «skutt og drept» forekommer titt og ofte i nyhetsmeldingene, tilsynelatende uten at journalistene kjenner snev av uro i sin språklige samvittighet over ordvalget. Men: Vidkun Quisling ble skutt på Akershus festning 24. oktober 1945, dvs. henrettet ved skyting. Abraham Lincoln ble skutt i Ford’s Theatre 14. april 1865. John F. Kennedy ble skutt i Dallas 22. […]
Blix visste hva han gjorde
Salmedkteren og teologen m.m. Elias Blix (1835–1902) visste hvordan han skulle turnere Aasen-landsmålets alle grammatiske finesser. Han – Blix, altså – var en meget lærd mann, språkmann tessmers. I den populære låta (!) «Barndomsminne frå Nordland» er dikterens lengsel overveldende. Han henfaller til barndomsminner om både det ene og det andre og ramser opp: «dette […]
Uffe og Leffe
Under tittelen «Før og nå» har jeg tidligere servert et blogginnlegg om sam- og tiltaleformene i det offentlige ordskiftet. Jeg påpeker der at bruken av de formelle språktrekk er trengt tilbake og erstattet av ditto uformelle. Således er f.eks. bruken av du og fornavn alminneliggjort. Nå sier vi Erna, Jonas osv. Utviklingslinjene i de skandinaviske […]