624 sider om Axel Jensen

Torgrim Eggen er blitt tildelt Språkrådets pris for boka med den dubiøse tittel «Fra smokken til Ovnen – storyen om Axel Jensen» , som er et mastodontisk verk på 624 store sider. Jeg satt i sin tid i juryen for Riksmålsforbundets språkpris. Den gav saktens vinneren heder, men absolutt ingen økonomisk oppmuntring. Språkrådets folk er […]

Continue Reading 0

Om å tisse og sånt

«Det vil i alle samfunn være forskjell på manns- og kvinnespråk», konstaterer den meritterte lingvisten Alf Sommerfelt i 1948. I den utstrekning levekår varierer mellom grupper i samfunnet, vil vi få spesifikke språklige utslag. Dette innebærer at når kvinner og menn inntar samme posisjoner i samfunnslivet og påtar seg de samme oppgaver, blir de språklige […]

Continue Reading 8

Språket er likeglad med de historiske forhold

Da jeg gikk på folkeskolen, hadde vi to keivhendte gutter i klassen. Skjønnskriftbøkene deres så sant å si riktig grisete ut. Vi skriver jo fra venstre mot høyre, og den ordningen er meget upraktisk for keivhendte. Til gjengjeld var de to klassekameratene noen racere i ballkast! Førti år etterpå fikk jeg vite av en venninne […]

Continue Reading 8

Pusteøvelse

Her er en syntaktisk pusteøvelse hentet fra en ingress i Aftenposten, som skryter av å være en vaktbikkje for enkelt og godt språk. Så hold ut! «En tusj, en forsvunnet printer, en bensinkanne og et frimerkehefte er blant gjenstandene politiet mener viser at Laila Anita Bertheussen sto bak truslene mot justisministeren og ekteparet Tybring-Gjedde.» Det […]

Continue Reading 0

Valgerd Svarstad Haugland, jarl

Fylkesmann Haugland, hun sjefer over det anselige landområde som heter Viken, men nå får hun ikke være fylkesmann lenger. Ved årsskiftet er det slutt. Noen øvrighetspersoner med patente kjønnspolitiske instinkter har funnet ut at etterleddet –mann i yrkestitler og annetsteds er vanærende eller verre enn så: rett og slett kjønnsdiskriminerende Altså bort med –mann! Jf. […]

Continue Reading 2

De som kommers behov

Når vi treffer et medmenneske og begynner å snakke, er det i regelen innholdet som er det viktige. Hvordan ordene er organisert, i hvilken rekkefølge de kommer, hvordan uttalen er, osv., bør bekymre oss mindre — så sant språket ikke er så aparte at det avleder oppmerksomheten eller simpelthen spolerer innholdet. En samtale er normalt et samarbeidsprosjekt der taler og lytter legger […]

Continue Reading 2

Om nynorsk under krigen

Da den handlekraftige kulturminister Gulbrand Lunde i Quislings regjering ville få lærerne til å slutte mannjamt opp om det nazistiske Norges Lærersamband, bad han det kjente NS-medlem Johan Fredrik Voss, ordboksforfatter og rektor ved Eidsvoll landsgymnas,  om å utforme en manende appell til spredning over landet. Lærerne skulle vinnes for den nye tid. Den fedrelanssinnede  […]

Continue Reading 6

Fiffige regneregler

I den gamle folkeskolen fikk vi karakter i lesning, skrivning og kristendomskunnskap fra første klasse. Jeg har bevart karakterboka, som i min alders høst behandles som et klenodium. Men frøken Nielsen gav meg «M minus» i norsk, og hvorfor i huleste fikk jeg det minuset? Praktisk regning var et krevende fag, vi måtte f.eks. operere […]

Continue Reading 6

Monarkiet bør avvikles

Samtidig som vi blir opprørt over den utenlandske æreskultur der fedrene sier ja eller nei til døtrenes valg av ektefelle, opprettholder vi i vår statsskikk den regel at en arveberettiget prins eller prinsesse må få lov av pappa før han eller hun kan gifte seg. Det står i Grunnloven § 36. Hvis pappa hadde sagt nei […]

Continue Reading 8

En mild språkpolitiker

Mange velmenende nordmenn har ofret tid og energi på språkstriden, men ingen så mye som kondisjonsfenomenet Trond Vernegg fra Sandefjord. Han har – uavbrutt – sittet i 30 år som formann i Riksmålsforbundet. Derav synes å følge at han er mildnet noe i sin framtoning. Han ypper ikke kiv, ikke engang språkpolitisk kiv. For øvrig […]

Continue Reading 2