Enkelt- og dobbeltbestemmelse

Dobbeltbestemmelse er navnet på en uttrykkstype som innebærer at et substantiv blir bestemt både ved foranstilt artikkel (eller pronomen) og ved etterhengt artikkel: «de væpnede styrkene». Varianten «de væpnede styrker» er enkeltbestemmelse. Enkeltbestemmelse forekommer hyppigere i litterær stil enn i folkelig framstilling, og det mest iøynefallende trekk ved både sakorientert og skjønnlitterær prosa i vår […]

Continue Reading 10

Paxianere og dialektbruk

I et jubileumsnummer  av tidsskriftet Prosa skriver Hans Fredrik  Dahl om «Pax-språk i femti år», og han er raus med gode ord. Han strør med løs hånd ut hedrende karakteristikker av  språkbehandlingen til  nær sagt alle toneangivende paxianere  (Arild Haland, Georg Johannesen, Johan Galtung, Nils Petter Gleditsch, Jon Elster, Dag Østerberg, Rune Slagstad o.fl.):  sober […]

Continue Reading 1

Uttale: (Arthur) Klæbo

Det er tent en ny langrennsstjerne på himmelen, Klæbo heter han. Det vil si, han har som så mange i  sin aldersgruppe dobbelt etternavn, Klæbo er ett av dem. I full bredde er navnet Johannes Høsflot Klæbo. Sant å si et artikulasjonskrevende navn for radio- og fjernsynsreportere som under stor opphisselse skal referere fra de sportslige begivenheter. […]

Continue Reading 0

Fantomet – ånden som går

Fantomet og  jeg er jevngamle. Men ånden som går, han lever unektelig et mer spennende liv enn jeg. Så er han da også fryktløsere anlagt og langt mer svulmende muskuløs under trikoten. Fellestrekket er sant å si bare dette: Vi må begge gå med briller (i Fantomets tilfelle visstnok med maske i tillegg, omtrent slik […]

Continue Reading 3

Med institusjonell legitimitet

Vi akademikere er innimellom flinke til å belønne hverandre med pengepremier, og gjævest av alle priser er Holbergprisen, for den er i år på 4,5 millioner kroner, og det er forbedringer i sikte. Den folkelige kunnskapsminister fra Grenland, Torbjørn Røe Isaksen (H), synes imidlertid det ikke er nok. Nå skal prisbeløpet økes så det monner, […]

Continue Reading 3

Paa Sejrens Dag

«Hvem tæller vel de tabte Slag paa Sejrens Dag», sang den uforlignelige BB, og jeg legger triumfatorisk min røst til hans. I nærværende blogg har vi  således ført en seig kamp for den riktige måten å uttale årstall på og ad nauseam (slå opp!) ramset opp tallene: tjueti, tjueelleve  …. tjuetjue, tjuetjueto … tjuetretti. Den tellemåten […]

Continue Reading 0

Berre gjennom nynorsken

I målstriden på 1900-tallet hadde nynorskfolk så avgjort overtaket; det var vanskelig for riksmålsfolk å forsvare seg mot skjellsord som  «heimedanskar»,  «kolonidanskar» og «danemålsmenn». Når offensive folk som Hulda Garborg [fra Stange i Hedmark] og hennes ektemann skulle latterliggjøre dem som befant seg på den andre siden av språkgjerdet, da skrev de gjerne om «rixmålet» […]

Continue Reading 0

Jonny Halberg

Med den språklige normsituasjon vi har i dette landet, der nær sagt hva som helst er offisielt tillatt, påhviler det forfatterne et tungt ansvar. De må ustanselig foreta valg i vrimmelen av alternative former. Valget er ikke uten betydning, for det kan ha mer eller mindre merkbare stilistiske konsekvenser, f.eks. stå «frem» /»fram», «tåka»/»tåken». Stilistisk […]

Continue Reading 0

Mer om dobbelte fornavn

Dagens tekst er et supplement til bloggposten  «Kjell Lars og Tore Jan». Den tok for seg noen fonetiske petitesser som neppe appellerer til brede lesergrupper. De kan kanskje vekke gjenklang hos enkelte entusiaster. Vi så i den nevnte bloggposten på dobbeltnavn av typen Kjell Lars og konstaterte at navnet kan uttales enten med trykk på […]

Continue Reading 0

Med viten og vilje?

Jeg har tidligere berørt det hevdvunne uttrykket med vitende og vilje. Nå vender jeg tilbake til det, fordi tv-journalist Jarle Roheim Håkonsen blander sammen suffiksene -ende og -en og og tror at det heter «med viten og vilje». Dermed har han formidlet vranglære til hundretusener av nordmenn. Den formen som nå gjør seg gjeldende, er altså viten og vilje, […]

Continue Reading 9