Hele mitt voksenliv har jeg pleiet omgang med det språkinteresserte publikum, og det er denne virksomheten som jeg på nettsiden her forlenger og utvider – av lyst og inngrodd tilbøyelighet. Norsklærere og andre interesserte skal finne en møteplass, og selv skal jeg med løs hånd strø omkring meg med observasjoner, informasjoner, refleksjoner, meningsytringer og notiser.
Jeg har skaffet meg en tribune, som de gamle kunne ha uttrykt saken.
Men jeg er jo ikke språkmann 24 timer i døgnet. Livet har så mye å by på, og jeg skal nok ta meg den frihet å viderebringe betraktninger som er uten enhver sammenheng med mitt fag og yrkesliv.
Aldeles gratis
Datarevolusjonen har snudd opp ned på arbeidsvanene for de fleste, også for en gammel akademiker som meg. I begynnelsen av 1980-årene kvittet jeg meg med min elektriske skrivemaskin med kulehode og rettetast (et vidunder for sin tid!) og og kjøpte min første datamaskin, en uhåndterlig, plasskrevende kladask fra Ericsson. Den kostet 43 000 kroner og laget så mye støy at jeg måtte pakke den inn i en spesialbygd polstret kasse for å få arbeidsro.
Siden da er utstyret naturligvis fornyet i flere omganger, og nå tar jeg altså enda et skritt ut i den nye verden og lanserer min egen nettside. Hvorfor? Ikke fordi jeg innbiller meg at mine bidrag er av synderlig betydning for folkets ve og vel, og heller ikke fordi jeg har økonomiske baktanker.
Nei, lykkenerjohverkengodsellergull. Men jeg har et og annet på hjerte. Ellers og heldigvis liker jeg å teste formuleringer og deres uttrykksverdi, løfte ord og setninger opp til beskuelse og sanse vokalenes farge og konsonantenes kraft. Ord- og formuleringsglede er en vare som det er bedre å ha enn å unnvære – og så er den aldeles gratis!