«Godt språk»

Man snakker om GODT språk, og det får man gjerne gjøre. Ingen har noe som helst imot godt språk. Ulempen er bare den at ingen kan gi en noenlunde uttømmende, pedagogisk tilfredsstillende og konkret forklaring på begrepet.. Norsklærerne er heroiske og gjør så godt de kan, dvs. retter elevenes  formelle feil (rettskrivnngs- og kommafeil) og […]

Continue Reading 6

Schackning!

Man tar seg til hodet. Noe skal man jo ta seg til. At NRKs (sports)journalister ikke akkurat er forbilledlige i sin omgang med språket og mottakelige for språkråd, får så være; en viss kontroll med talestrømmen bør man vel likevel kunne vente. Torgeir Bjørn, langrennsekspert i teve, vingler hit og dit og serverer et miks-maks av former herfra og […]

Continue Reading 3

Narrativ!

Det gjelder å passe på hvis man vil være med. Ytrer du deg i kulturebatten, må du ikke glemme å flette inn det mondene ordet  narrativ i teksten din –  et mer skinnende fett ord er det for tiden vanskelig å oppspore. Synes du at det blir litt tamt og hverdagslig med  skildring,  beskrivelse, praksis, framstilling, beretning, […]

Continue Reading 0

Hva mente Eidsvollsmennene?

Alle vet at fedrene på Eidsvoll i 1814  ikke ville vite av jødene. Grunnlovens § 2 hadde denne ordlyden: «Jøder ere fremdeles udelukkede fra Adgang til Riget.» Nicolai Wergeland – dikterfaren – hørte til det flertall som vedtok § 2, og Henrik Wergeland – dikteren – var den kraftigste talsmann for dem som ville oppheve […]

Continue Reading 3

«Som er så typisk for folk fra vestkanten»

I Marte Michelets omtalte bok «Den største forbrytelsen» (2014) forekommer en uhyggelig nazi-type fra krigens år, nemlig den norske  frontkjemperen, torturisten, sjakkspilleren (!) og Stapomannen Stian Bech fra Oslo. Michelet misliker Bech intenst, og  det foreligger i hans tilfelle ingen formildende omstendigheter. Snarere  tvert om, for Bech er oppvokst på Slemdal som sønn av en […]

Continue Reading 0

Med iboende kraft

Den tidligere språkdirektør  Sylfest Lomheim uttaler til Dagens Næringsliv: “Hvis bokmål og nynorsk lever side om side lenge nok, vil de med iboende kraft gli sammen til ett skriftspråk. Det er jeg temmelig sikker på.” Språkpolitikere har tidligere tenkt i samme baner. Didrik Arup Seip hevdet gang på gang at fornorskning og samnorsk ville være […]

Continue Reading 5

Kielland og Sjælland (eller omvendt)

Jeg lå på sofaen og dormet da telefonen ringte og en høflig pike ville meningsmåle meg. Ettersom middagsluren dermed likevel var ødelagt, besvarte jeg et styrtregn av likegyldige spørsmål om de forskjelligste emner, blant annet om jeg likte en viss tv-serie som jeg ikke hadde hørt om, og om jeg mosjonerte, f.eks. gikk på ski. […]

Continue Reading 4

Treig?

Treig er et rart og annerledes ord, og man leter forgjeves etter det i Norsk riksmålsordbok (det bindet der ordet kunne stått, kom i 1959.  Men i tilleggsbindet, som kom i 1995, er det oppført (markert som «folkelig», «familiært»). Våre to nyordbøker (fra henholdsvis 1982 og 2012) har ikke fått med seg  ordformen treig. Men slå opp […]

Continue Reading 2

Min barndoms paradis

Det fordres at norske ordformer i en viss utstrekning justerer seg etter andre ord i  omgivelsene og således  opptrer i skiftende skikkelse. For eksempel må det hete «stor båt» og «store båter», men i bestemt form  «store»: «den store båten», «de store båtene». Dette er barnemat. Men det blir straks verre: Skal det hete «min […]

Continue Reading 2