Christine Lagard

Når man som journalist i etermediene formidler nyheter i NRKs navn, er det en rimelig forventning  blant lytterne at bulletinene framtrer i en form som ikke pukker på oppmerksomhet for sin egen del, men lydig underordner seg innholdet, dvs. er en usynlig tjener for dette. Jeg var i sin tid – i en periode på […]

Continue Reading 1

«Hen», «henne», «hennes/hens»

Noen – temmelig mange – klynger seg til overtroen om språkets magiske makt over tanken. De tror at bare vi bytter gloser, så blir livet lettere å leve. Holder vi oss til ord som «keivhendt», påfører vi mennesker ubehag, som imidlertid forsvinner hvis vi holder oss til «venstrehendt». Men den som gir seg inn i […]

Continue Reading 19

Knot eller hva?

Da fjernsynet feiret 50-årsjubileum, fant jeg på NRKs nettside en hjerteskjærende, ja tåredryppende historie om hvordan institusjonens mikrofontjenere i fjernsynets barndom ble «tvunget til å knote bokmål», som det stod. Underforstått: annerledes nå, da enhver fritt og utvungent får utfolde  sin identitet og snakke wie ihm der Schnabel gewachsen ist. Men hva ligger i begrepet «knote»? I alminnelig […]

Continue Reading 27

L-lyden i Kragerø og annetsteds

En fonetisk foreteelse som gjør seg gjeldende iblant hovedstadens barn og tenåringer, har satt grå hår i hodet på språkfolk: For hvordan kan det ha seg at barn og unge mennesker i hovedstaden og dens nærmeste omegn  er begynt å uttale l-lyden i noen forbindelser (dvs. etter a- og å-lyd) på en måte som hittil har vært ukjent på […]

Continue Reading 6

Donator og donor

Ordformene donator og donor finnes begge i den  samtidige norsken. De blir ofte brukt om hverandre, men det er  hensiktsmessig å holde dem betydningsmessig atskilt. De bør altså ikke være synonymer. Donor er den nyeste varianten, den er lånt fra engelsk og er registrert som nyord  i «Nyord i norsk 1945-75». Donator ‘giver’ er det regelmessige, konvensjonelle latinske personord, dannet […]

Continue Reading 0

Erna og Trine fra Bergen

Trine Eilertsen er politisk redaktør i Aftenposten, og hun er fra Bergen. Det er også vår alles Erna. Begge lar seg høre i etermediene fra tid til annen. De to damene er umiskjennelig bergenske, men deres talemål i offentlig framtreden er likevel temmelig forskjellig. Ole Torp, for å ta et annet bergensk eksempel, er på […]

Continue Reading 2

Det er noe kinesisk over padlingen

Roere og padlere er venner og vel forlikte. Vi ferdes på fjorden i fullstendig harmoni – og hadde ikke begge armene vært opptatt, skulle vi gjerne løfte en av dem til en taus hilsen der vi møtes. Nå må vi nøye oss med å heve haken. Men som sagt, vi er grunnleggende gode venner. Jeg […]

Continue Reading 1

Dante i tre versjoner

Henrik Rytter (1877-1950) var dikter, men især gjendikter, og han er kjent for å ha gjendiktet Shakespeare og Ibsen (Peer Gynt)  til nynorsk – et  særegent, konservativt nynorsk med et eksklusivt vokabular som kjennetegn. Mange av glosene hans befinner seg bare i ordbøker og knapt nok der. I 1995 presenterte Magnus Ulleland en gjendiktning av […]

Continue Reading 0

Om språkrøkt i NRK

Jeg var i 22 år språkkonsulent  i NRK.  Det var en sjau. Jeg var ung og energisk, kondisjonssterk og robust, men jeg  ble  venn  med ingen. Oppdraget var tosidig og meget meget krevende: Jeg skulle bistå medarbeiderne i å framstå som språklige forbilder, og jeg skulle forsvare deres  ordvalg overfor en aggressiv skare av bedrevitere […]

Continue Reading 0