Det er bÃ¥de morsomt og fortjenstfullt at Aftenposten avsetter spalteplass til grammatiske overveielser og lar sprÃ¥kspaltejournalist Are M. Ottesen manøvrere i et uoversiktlig sprÃ¥kterreng. I hans spalte formidles hÃ¥ndfaste regler for tegnsetting, rettskrivning, store/smÃ¥ forbokstaver, ordbøyning, ordvalg og annet rask. Godt sÃ¥. Vi kommer ikke utenom sprÃ¥kreglene; sprÃ¥k er normbunden atferd. Uten regler intet spill. SprÃ¥kreglene er imidlertid ikke av stÃ¥l, men av et […]
I hytt og vær
Det finnes folk som sier og skriver «i hytt og pine» uten Ã¥ vite – eller bry seg om – at uttrykket er en kontaminasjon, dvs. en sammenblanding av «i hytt og vær» og «død og pine».Jf. «Riktig norsk» 5. utg. (2020),s. 146. Men folk som interesserer seg for morsmÃ¥let og følger med i normeringsdebatten, […]
Verbal tilvekst
ForrÃ¥det av nyord fÃ¥r ustanselig tilvekst, samtidig som mange ord og fraser blir uaktuelle og fordufter. SÃ¥ balansen opprettholdes. Selv har jeg en nett liten notisbok der jeg fortløpende noterer nye ord og fraser. Mange av dem har karakter av moteord, og dem forsøker jeg Ã¥ styre unna i min egen skriftsprÃ¥klige og talesprÃ¥klige praksis. […]
En anakronisme: «Ha en god dag!»
Vi guttene slukte Max Manus’ bok om hans eventyr i krigstiden, «Det vil helst gÃ¥ godt». Boka kom i 1945, og jeg fikk kloa i den tre-fire Ã¥r etterpÃ¥. Den var like spennede som Detektivmagasinet, der Knut Gribb, Harald Brede og Finn Jerven stadig var pÃ¥ jakt etter den sleipe Thomas Ryer og hans forslagne venninne Olga […]
«Rosmersholm»
I bunn og grunn misliker jeg at moderne teaterregissører lar Hedda Gabler dundre rundt pÃ¥ motorsykkel og pastor Manders snakke i mobiltelefon. Eller hva regissørene nÃ¥ kan finne pÃ¥ av moderne snurepiperier. Jeg foretrekker Ã¥ se Ibsenforestillinger nær knyttet til den teksten jeg har lest og kjenner sÃ¥ godt, og til det scenebildet Ibsen har […]
Henrik Ibsén: «GengÃ¥ngare»
Gir fru Helene Alving sønnen Osvald dødshjelp? Svensk fjernsyn presenterte for noen Ã¥r siden en lysende Ibsenforestilling, kalt «GengÃ¥ngare», og man sitter som før og undres: Gir fru Alving i det avgjørende øyeblikk sønnen de tolv kapslene med dødelig morfinpulver, eller gjør hun det ikke? Osvald trygler om hjelp, slik at han skal fÃ¥ slippe […]
Niemals von gebildeten Damen 2
En strøm av unge mennesker slipper til ved mikrofonen i NRK for Ã¥ meddele det norske folk siste nytt. Strømmen er stri, og som lytter sitter man og undres: Har disse piker og gutter fÃ¥tt noen som helst taleteknisk skolering? Har redaksjonsledelsen informert dem om de krav en riksdekkende nyhetsformidling stiller? Er rekruttene blitt gjort […]
Niemals von gebildeten Damen
Den tjukke l (i fagsprÃ¥k: retrofleks «flap») frister en særegen tilværelse i norsk sprÃ¥k. I dialekttale forekommer den pÃ¥ Østlandet, i Trøndelag og langt opp i Nordland — men bortsett fra tilfeller der den brukes som stilmiddel med ekspressiv kraft (jÃ¥le, skravlebøtte, kløne), er den «rekna for Ã¥ vere lite brukeleg i normalmÃ¥let», som professor Olav T. Beito […]
Kuk(k) og sånn
Anne Merethe K. Primus anmelder svensk skjønnlitteratur i Aftenposten, og da Kerstin Ekmans nye roman «Løpe ulv» stod for tur, spanderte Primus noen ord pÃ¥ oversetterens, Bodil Engens, innsats. Hun fant den sÃ¥ rosverdig at hun dvelte relativt utførlig ved den. Ekmans egen prosa er «enkel, levende og muntlig» – mens den norske oversettelsen ifølge […]
Om å holde orden i sysakene
I alle land av vÃ¥r kulturtype finnes det sprÃ¥knormer av forskjellig slag, og gjennom skoleopplæringen og andre pÃ¥virkningsorganer venner man seg til flere normtyper: et mer lokalt preget idiom og dertil en fellesnorm med større geografisk og sosial rekkevidde. NRK neglisjerer en slik virkelighetsoppfatning. Det finnes riktignok noen NRK-pÃ¥bud om at den offisielle bokmÃ¥ls- og […]