Skriftlig sidemålsopplæring

Partiet  Venstre har fra tid til annen truet   med å spenne bein under ethvert tilløp til regjeringsforhandlinger. Partiets hjertesak er den obligatoriske dobbeltopplæringen i  skriftlig norsk. Alle skoleelever – alle! – skal nemlig lære seg fritt og ubesværet å uttrykke seg skriftlig på to norske målformer. Under henvisning til en livlig yngel av klisjeforestillinger forsvarer […]

Continue Reading 7

Henrettelse er det samme som avretting

Prefikset  hen- er ikke velsett i målkretser, det er tysk, må vite. Ord som henlede, henlegge, hensette, hensikt, hensyn , henvende, henvise skal unngås, det har vi alle fått lære på skolen. Noen klarer å styre unna med god støtte av fornorskningsordbøker og får god karakter i nynorsk. Skriv altså ikke det ordet som ligger fremst i din hjerne, […]

Continue Reading 1

Marta Norheim, prisvinner

Litteraturmedarbeider i NRK, Marta Norheim fra Voss, fikk i  2014 kringkastingsprisen for framifrå nynorskbruk ved mikrofonen. Målfolk er rause med priser. Men hennes omgang med nynorsknormalen er ustadig, og man kan saktens ha forståelse med hennes situasjon. Hun har i størsteparten av sitt liv bodd i hovedstaden, og der er hun omgitt av bokmålstekster og […]

Continue Reading 0

Kan det hete «dverg» og «indianer»?

Departementet vil nå gi seg i kast med å skifte ut etablerte ordformer (især yrkestitler) og tror at et slikt tiltak derved vil løse problemer. «Handikap» skal byttes ut med «funksjonsvariasjon», men må snart erstattes av en ny term som lyder mer tiltalende. Omdøpingen tar aldri slutt, fordi et ord hverken kan skjule virkeligheten eller […]

Continue Reading 4

Dagbladjournalist

Journalister lever av sin penn og har således per definisjon et profesjonelt forhold til språket. Gjennomgående er de likevel komplett likegyldige overfor språklige detaljer og nærmest programmatisk uvillige til å lære. Aftenposten skryter riktignok redaksjonelt  av at redaksjonen er SÅ interessert i det norske språk, men det er løgn. Her vet jeg for en gangs […]

Continue Reading 6

Hva var det som ble likestilt?

Det er parlamentariske vedtak som ligger til grunn for at vi i dag har to nærstående norske målformer. Og alt skjedde på 1800-tallet, da norsk nasjonalisme fikk språkpolitisk gjennomslag. I 1885 vedtok Stortinget således det såkalte jamstillingsvedtaket, som likestilte – ja, hva for noe? Knud Knudsen Den 14. februar 1885 sendte 41 Venstre-tingmenn et forslag […]

Continue Reading 1

Ditto

Når en italiener sier «il detto libro», mener han ‘den nettopp omtalte bok’ («libro» betyr ‘bok’). «Detto» svarer til latin «dictus , som er partisipp til verbet «dicere», som betyr ‘å si’. I eldre eller dialektalt italiensk het det «ditto», og den formen er bevart hos oss. Av en eller annen grunn er ordet «ditto» […]

Continue Reading 0

Fløytelyd fra UD

Offentlige talere ytrer seg ofte i radio og tv, og dermed utsetter de seg for språklig kritikk. I privat kommunikasjon er man derimot mer tilbøyelig til å konsentrere seg om samtalens emne. Det er mindre vesentlig hvilke språklyder man presterer. Altså, i etermedial kommmunikasjon frigjøres lytterens språkkritiske energi. Jeg skal her i forbifarten berøre en […]

Continue Reading 0

Man og en og du

Man og en er ubestemte pronomener, og det kan også vi, de, du være. Etter engelsk forbilde er du blitt uhyre populært i denne funksjon, jf. «Du er litt utafor når du har mensen» (jf. bl.a. blogginnlegg med tittelen  «Du-fjolleriet»). Også flertallsformen de er gangbar som ubestemt pronomen: «I London regner de med at …». […]

Continue Reading 6

Nynorsken — et oversettelsesproblem

Problemet er at bokmålet omgir oss på alle kanter og surrer rundt i  vår hjerne når vi setter oss ved tastaturet  — også i deres hjerne som skriver nynorsk. Det er derfor at de som har eller har hatt nynorsk som hovedmål på skolen, simpelthen synes det faller lettere å skrive bokmål. Frafallet blant nynorskelevene […]

Continue Reading 71