Om å lese Bibærn på hybærn i himmærn

En viltert pratende ung dame med hjemstavn i NRK la beslag på min oppmerksomhet forleden. I sin språklige opptreden var hun bortimot hemningsløs. Med det mener jeg at hun hengav seg til en jovial heisan-stil som virket mer krampaktig folkelig-gemenslig enn tilpasset den formidling hun hadde ansvar for. Former som «lengsærn» (etter å bli forfatter) […]

Continue Reading 5

Oss bloggvenner imellom

I ti års tid har bloggvennene og jeg holdt sammen, og jeg har på bloggen  publisert tekster om ditt og datt – og helst om språklige emner. Det jeg har skrevet på bloggen, har jeg kopiert på Facebook – til velvillig gjennomsyn også der. Mine venner og uvenner på det hold er således tilgodesett. Men […]

Continue Reading 6

Om nynorsk under krigen

Da den handlekraftige kulturminister Gulbrand Lunde i Quislings regjering ville få lærerne til å slutte mannjamt opp om det nazistiske Norges Lærersamband, bad han det kjente NS-medlem Johan Fredrik Voss, rektor ved Eidsvoll landsgymnas,  om å utforme en manende appell til spredning over landet. Lærerne skulle vinnes for den nye tid. Voss lot seg ikke […]

Continue Reading 1

Om å latterlig- og ufarliggjøre

Interessen for den tyske okkupasjon  under den annen verdenskrig avtar ikke. Vi som har noen personlige minner fra den tiden, utgjør nå et lite mindretall, men fortellingene er blitt nedtegnet og videreført til de yngre. Vi blir aldri ferdige med krigen. Et påfallende trekk ved de folkelige øyenvitnefortellingene om det norske folks gjøren og laden den gang har slått […]

Continue Reading 9

Fløgstad slår ikke sund noe som helst

Forfatteren Kjartan Fløgstad er en artig knekt.  Toleranse er imidlertid ikke hans fremste egenskap, og han er således en innbitt fiende av det skriftspråk som over 90 % av befolkningen sokner til og regner for sitt mest nærliggende skriftlige uttrykksmiddel. I hans tankeverden må arbeiderklassens frigjøring skje via nynorsken. Dette hevdet også motdagisten Hans Vogt i den revolusjonære mellomkrigsperioden på 1900-tallet, uten at det […]

Continue Reading 0

Paa Sejrens Dag

«Hvem tæller vel de tabte Slag paa Sejrens Dag», sang den uforlignelige BB, og jeg legger triumfatorisk min røst til hans. I nærværende blogg har vi  nemlig ført en seig kamp for den riktige måten å uttale årstall på og ad nauseam (slå opp!) ramset opp tallene: tjueti, tjueelleve  …. tjuetjue, tjuetjueto … tjuetretti. Den tellemåten […]

Continue Reading 0

Nynorsk Vekeblad

Den annen verdenskrig og okkupasjonen av Norge blir vi aldri ferdige med.  De som var voksne den gang, ble satt på vanskelige prøver – den gang og i etterkrigsårene. Det var så mange som trådte fram og kunne berette om heltemodige gjerninger, og mange i den generasjon som ble voksen i første halvdel av 1900-tallet, […]

Continue Reading 3

Min elska venn?

Ved et par anledninger har jeg berørt -a-bøyning i verb (bebreida, bedyra, beherska, beskjeftiga, besudla,  forvalta, forandra, foreviga, utfordra, sona, svekka osv.). Noen slike a-former  fikk plass i  den offisielle 1917-rettskrivningen (som alternativer), og det var et meget dristig grep. Men de har iallfall overlevd i den offisielle Språkrådsnormen. Grammatikeren August Western skriver om dem i 1921: «Disse former […] har […]

Continue Reading 6

Alle menni er norske i hug og ham

En av forgrunnsfigurene i Bærum Mållag (stiftet på Høvik Folkets Hus 7.3.1912 og den gang kalt Bærums Maallag) var Olav Midttun, han styrte jo med så mangt i målrørsla. Bare dette: Han var i over femti – 50 – år redaktør av måltidsskriftet Syn og Segn! Han bodde på Blåsen på Stabekk, og der er […]

Continue Reading 3

Konvensjon og norm

Vellykket etermedial formidling av et sakorientert budskap forutsetter en tilnærming til en landsgyldig norm. Det vil i mange enkelttilfeller bety tilnærming til skriftspråket, som utgjør vår felleserfaring som nordmenn. Man viderebringer ikke radio- og fjernsynsnyheter og og annet saklig innhold i det samme språk som vi holder oss med ved frokostbordet der hjemme. La oss […]

Continue Reading 0