Skei Grande: To skriftspråk ei velsigning

Fra overlærer Knud Knudsens dager (du husker ham?) gjennom størsteparten av 1900-tallet har offisiell språkpolitikk i  landet gått ut på å fremme en tilnærming  mellom og en sammenstøpning av de to målformene. Av to språk – landsmål og riksmål – skulle det smått om senn oppstå ett, og dette skulle være høvelig for alle nordmenn […]

Continue Reading 1

Johaug og Fridtjof Nansen

Therese Johaug – hørt om henne? – er iblant omtalt i avisene, for å si det slik. Det er dermed vanskelig å finne på noe nytt å fortelle om hennes levnetsløp, kjæresteforhold og omgang med forbudte stoffer. Så jeg vender blikket en annen vei og spør: Hva heter den skiklubb som denne uhyre hurtigløpende kvinne […]

Continue Reading 3

Omdømme i to betydninger

NRK påstår at en navngitt langrennsløpers omdømme står på spill formedelst doping. Min  frokostavis forteller at utdanningsetaten i Oslo driver «omdømmebygging», og dessuten at NRK er den norske institusjon som har «best omdømme». For øvrig får jeg vite at «omdømmet stuper for DNB og Norwegian». Det er ellers verdt å notere at omdømmeprisen snart skal utdeles, og at såkalte […]

Continue Reading 3

Universalsvarordet «nei»

Vi kan regne med to slags spørresetninger, (1) ja/nei-spørsmål («Kommer du?») og (2) spørrerdsetninger («Når kommer Jens?»). Setninger av type (1) besvares med «jo» eller «nei» hvis de inneholder en negasjon, ellers med «ja» eller «nei». Eksempel: «Vil du ikke ha kaffe? — Jo, det vil jeg gjerne / Nei, det vil jeg ikke.» Vil […]

Continue Reading 0

Ordet finnes ikke!

En gang i tiden hadde NRK et mål for språkbruken i institusjonen, og medarbeiderne – de som regelmessig ytret seg ved mikrofonen – skulle være et språklig forbilde. Dette forutsatte at mikrofontjenerne etter beste evne forsøkte å orientere seg i det detaljerte og kompliserte atferdssystem som utgjorde språkets bygning. Sånn er det ikke lenger. Altfor […]

Continue Reading 1

Broderfolkene imellom

Det meste av det språkstoff vi importerer, kommer som kjent fra engelsk, nærmere bestemt amerikansk engelsk. Vi regner med at omkring 80 % av de nye lånordene kommer derfra. Hva så med våre nærmeste naboer – i hvilken utstrekning låner vi fra dem? Svenske ord ligger oss godt til rette i munnen I Norge er […]

Continue Reading 0

«Hen», «henne», «hennes/hens»

Noen – temmelig mange – klynger seg til overtroen om språkets magiske makt over tanken. De tror at bare vi bytter gloser, så blir livet lettere å leve. Holder vi oss til ord som «keivhendt», påfører vi mennesker ubehag, som imidlertid forsvinner hvis vi holder oss til «venstrehendt». Men den som gir seg inn i […]

Continue Reading 20

Skrømt er et «godt» ord, spøkelse et «dårlig»

Det er et aksiom innen språkvitenskapen at ethvert språk er like godt som hvilket som helst annet. I det samfunn og den krets språket opererer, fyller det sin oppgave som uttrykksmiddel for de mennesker som  sokner til det.  Men dette gjelder bare under den forutsetning at det ikke iverksettes ukloke normeringstiltak og forbudsregler som hindrer språket i å tilpasse seg […]

Continue Reading 11

Min elska venn og samordna opptak

Ved et par anledninger har jeg berørt -a-bøyning i verb (bebreida, bedyra, beherska, beskjeftiga, besudla,  forvalta, forandra, foreviga, utfordra, sona, svekka osv.). Noen slike a-former  fikk plass i  den offisielle 1917-rettskrivningen, og det var et meget dristig grep. De ble ikke møtt med stor begeistring, for å si det slik.  Men de har overlevd i den offisielle Språkrådsnormen. Der er det […]

Continue Reading 7

Ti ganger så lite hjertesykdom

Visse uttrykk for det som snarest ser ut som multiplikasjon, er i virkeligheten divisjon. Vi kan kalle det multiplikasjon i   nedadgående retning: «Folkemengden i landet  er ti ganger mindre enn Japans.» Dette skal bety at folkemengden er en tidel av Japans. Aftenposten skriver tilsvarende at «Kuna-folket har nesten ti ganger så lite hjertesykdom som resten […]

Continue Reading 0