En NRK-medarbeider snakket om at en bok var dedikert et eller annet. Meningen med verbet dedikere var ’tilegne’. Men det må da hete dedisere? påstår vår mann. Det er riktig. Men dedikere påtreffes temmelig hyppig, jf. «Boka er DEDIKERT til Ivar Aasen og Knud Knudsen» ; «Han befant seg blant de unge gamle, de som […]
Ikke eller ikkje?
Erna Solberg er fra Bergen og sier «ikke». Audun Lysbakken er fra Bergen og sier «ikkje». Forskjellen beror på at den førstnevnte innretter seg etter et normert, landsgyldig talespråk, mens den sistnevnte velger en mer dialektalt preget variant. Forholdet er kjent over nær sagt hele landet. Skriftmålets form «ikke» brer seg. Folk – in casu […]
Valgvake – valgvaka
Blant de kaskader av svesismer som har hjemsøkt fedrelandet de siste tiår av 1900-tallet, hører valgvake til de mest iøynefallende. Vi snakket aldri om valgvake den gang programdirektør i NRK Thorstein Diesen satt natten lang og leste opp enkeltresultater mens alle politisk interesserte flokket seg rundt radioapparatene. Noen som husker det? Ordet valgvake har hatt et formidabelt gjennombrudd og […]
L-lyden i Kragerø og annetsteds
En fonetisk foreteelse som gjør seg gjeldende iblant hovedstadens barn og tenåringer, har satt grå hår i hodet på språkfolk: For hvordan kan det ha seg at barn og unge mennesker i hovedstaden og dens nærmeste omegn er begynt å uttale l-lyden i noen forbindelser (dvs. etter a- og å-lyd) på en måte som hittil har vært ukjent på […]
Vårs
Da Trond Giske – hørt om ham? – var et hett navn i mediene, kom også den sensasjonspregede journalistiske praksis i skuddet: Hadde de pågående unge kvinner og menn i redaksjonslokalene vært hensynsløse i sitt jag etter oppslag som fenger? VG tok alvorlig på saken og trommet sammen til en pressekonferanse der alt skulle legges […]
Paa Sejrens Dag!
«Hvem tæller vel de tabte Slag paa Sejrens Dag», sang den uforlignelige BB, og jeg legger triumfatorisk min røst til hans. I nærværende blogg har vi nemlig ført en seig kamp for den riktige måten å uttale årstall på og ad nauseam (slå opp!) ramset opp tallene: tjueti, tjueelleve …. tjuetjue, tjuetjueto … tjuetretti. Den tellemåten […]
«Hen» og annen velment reformistisk ordbruk
Noen – temmelig mange – klynger seg til overtroen på språkets magiske makt over tanken. De tror at bare vi bytter gloser, så blir livet lettere å leve. Holder vi oss til ord som «keivhendt», påfører vi mennesker ubehag, som imidlertid forsvinner hvis vi holder oss til «venstrehendt». Men den som gir seg inn i […]
Tjuefemten, tjuenullseks – og nullnullårene. Tjuetjue
Seieren følger våre faner. Den seige kampen for lesemåten «tjuefemten» osv. er kronet med hell, vi har vunnet fram i de fleste krinkelkroker i fedrelandet. Når jeg hører at Jonas, Guri, Bjørnar, Erna, Siv, Sylvi og de andre politiske kanonene holder seg til denne systematiske lesemåten, setter det meg i eksellent humør. Og før […]
Setningsknute igjen
«Diktet trodde jeg ikke at var kjent.» En slik ytring kan man saktens påtreffe i (spontant) talespråk. Skriftspråket stiller strengere krav og fordrer planlegging og ettertanke. Setningsknute av ovennevnte type opptrer sjeldnere der. Men så kan man ved et enkelt håndgrep gjøre ytringen akseptabel: Stryk setningsinnlederen at, da blir alt i orden! Altså slik: «Diktet trodde […]
«De har ikke fått vært på skolen»
Kjetil Alstadheim heter en mann, han er politisk kommentator i Aftenposten. Han skriver med innsikt, men også med nebb og klør. Her på min observasjonspost konstaterer jeg at Alstadheim gjennomgående honorerer de syntaktiske og stilistiske krav man med rimelighet kan stille til sjangeren. Men det er vanskelig å skrive, og selv Alstadheim kan havne i […]