NRK – en bedrøvelse

Språkreglene i NRK hadde jeg et nært forhold til i de 22 år jeg var språkkonsulent i institusjonen. De ble stadig holdt under oppsikt. Reglene gikk stort sett ut på at NRK-medarbeiderne skulle bestrebe seg på et mønstergyldig og mikrofontilpasset talespråk – korrekt, konsist, tydelig, lettilgjengelig, uttrykksfullt. Innfødte eller innvandrere som var på utkikk etter […]

Continue Reading 8

Fagspråk i sjakk

Far lærte meg å spille sjakk. Han var en mild mann i alt sitt vesen, men han krevde respekt for genuint sjakklig fagspråk. Således insisterte han på «springer»; jeg fikk ikke lov til å si «hest», slik ordbruk forekom blant blant sjakkspillere som ennå ikke var tørre bak ørene. Og tenk, nå kommer selveste Erling […]

Continue Reading 0

Anakronismer

Bloggkameraten Einar har i et innlegg påtalt en uheldig ordbruk i filmen om frontkjemperne: I en scene ved østfronten i 1944 sier en av dem «Ja, det er kult» – altså det moderne moteordet «kult». Med full rett misliker Einar ordvalget. Vi har å gjøre med en anakronisme. I filmen om Max Manus sier en […]

Continue Reading 3

Dialektsvermeriet

I Norge skal man værsgod være fra landet, og land er det gudbedre nok av, så de fleste slipper billig. Svermeriet for det lokalt særegne og uviljen mot det landsgyldige er spesielt for Norge og fremmed for de kulturland som omgir oss. Nå er det Aftenposten som i en hyllestartikkel på ny ligger langflat for […]

Continue Reading 8

Bloggførerhumor

Bloggførere er også et slags mennesker, og de morer seg iblant med påfunn som for andre kan fortone seg kuriøse. Således anførte jeg i en bloggtekst nylig: «X finnes ikke enten her eller der.» Lesere med sunne språkinstinkter reagerte øyeblikkelig på denne spøken, for en spøk var det. Jeg ville unngå å bli beskyldt for […]

Continue Reading 0

Gjennombrudd?

I godt og vel hundre år har skoleelevene måttet bakse med dobbeltopplæring i to nærstående varianter av skriftlig norsk (nynorskstilen!), og like lenge har den vært under beskytning. Antakelig skolens mest upopulære fag. Men lite skjer, og elevene fortsetter år ut og år inn sin åndløse pugging av nynorske formalia, herunder leksikalske forbudsregler. Det er […]

Continue Reading 2

Smitta?

Et hyperfrekvent ord i våre dager er smitta, som kan være en verbform («hun ble smitta i Italia») eller et substantiv («den smitta han ble utsatt for»). I NRKs Politisk kvarter var det Oslo-politikeren Rina Mariann Hansen som luftet denne substantivformen smitta i en samtale med Jon Helgheim. Og jeg hentet fram den notisboka der […]

Continue Reading 4

Borddamen, som jeg ikke husker hvem var

I tidsskriftet Prosa, som er utgitt av den faglitterære forfatter- og oversetterforeningen (NFFO), står det i seneste nummer en anmeldelse av Torgrim Eggens biografi over Axel Jensen (2019). Anmeldelsen er skrevet av Anne Merethe K. Prinos, og helt i begynnelsen av artikkelen serverer hun en setningsknute (setningsfloke) som jeg øyeblikkelig arkivfører: » Borddamen hans, som […]

Continue Reading 2

Oss medienisser imellom

En redaktør ved navn Erik Stefansen, som åpenbart hører til de progressives brigade, har sett seg lei på meg og alt mitt brysomt geskjeftige språkvesen. I opphisset tonefall gjør han hakkemat av meg, som for anledningen blir gitt det elskverdige epitet «medienisse». Intet er da mer nærliggende for en polemiker av Stefansens type å anføre […]

Continue Reading 5

Fiffig navn?

Firmaer og sammenslutninger velger gjerne et navn som tiltrekker seg oppmerksomhet og huskes. Nylig er et nytt banknavn lansert: Sbank heter den. Dette går ikke på norsk og heller ikke på svensk: Et navn kan ikke begynne med en sekvens s + b. Sp går bra – og st, sk, sn, , sm, sl, sv, […]

Continue Reading 0