Kongelig festivitas i mai

Hvis jeg er korrekt underrettet, blir det en sann overdådighet av kongelig pomp og prakt i hovedstaden neste måned. Aftenposten taler henrykt om massemønstring av celebriteter. Alle europeiske kongehus vil være representert. Avisen lover at kongeparets 80-årsdager vil prege byen når 30-40 majesteter, høyheter, hertuger og eksellenser ankommer og kaster glans. Geistligheten kommer nok også […]

Continue Reading 4

Jærtli tak får breve

Skriv som du snakker” er et riktig dårlig språkråd. Spontan tale, overført til skrift, er nemlig uleselig – og på den annen side: den som snakker som en bok, lyder kunstlet, utålelig. Tale og skrift er to språkarter med forskjellige oppgaver. Det ene er et språk for øret, det annet et språk for øyet. Forskjellen […]

Continue Reading 1

De tre – Øverland, Krog, Hoel

Radikalerne Helge Krog (f. 1889), Arnulf Øverland (f. 1889) og  Sigurd Hoel (f. 1890), utgjorde en suveren indretrio i mellomkrigstidens norske kulturliv. Den første var dramatiker, den annen lyriker, den tredje romanforfatter. Men de var mye annet også, bl.a. oppnådde Øverland den triumf å bli politianmeldt av den herostratisk berømte professor Ole Hallesby, «ortodoksiens og […]

Continue Reading 0

Bil er bare SÅ 2016

I A-magasinet snublet jeg over en tosidig, fargerik og meget forseggjort reklame for el-sykler. Det er jeg gjerne med på. Jeg eier selv en av arten og er fornøyd med det.   Men jeg faller i staver over språkformen, for jeg har visst ikke sett maken: «BIL er bare SÅ 2016», står det med store […]

Continue Reading 7

Carpe diem, som man sier

Horats – hørt om ham? – er den romerske dikter som siteres mest, og hans carpe diem er det fyndord som åpenbart ligger fremst i munnen på alle som  vil være litt viktige i språkveien. For mange er det en uimotståelig fristelse å forsøke å pumpe opp språket ved å flette inn motefrasen carpe diem. De synes den virker sveisen, […]

Continue Reading 6

Petter Blek er oppgitt

Den eminente publisist og innsiktsfulle språkobservatør Petter Blek ryster på sine lokker, tar seg for pannen  og utbryter i et retorisk spørsmål: «Her satser man, dvs. jeg — mit unermüdlichem Fleiss — på å beskrive normtilstanden og trekke opp retningslinjer for orddannelsen på det område som er aller mest ustadig, nemlig verbalsubstantivene på -ing og -ning, og […]

Continue Reading 10

Drep meg, konge, men ikke med garpegenitiv!

Facebook har åpenbart stor tiltrekningskraft, det er en vrimmel av menneskelige ytringer å finne på den adressen. Mange, mange finner utløp for sin virketrang og meningsproduksjon. Godt så. Og siden Facebook er så folkekjær, er garpegenitiven allesteds forekommende på de kanter: «Tina Olsen sitt bilde», «Tore Svensen sitt innlegg», «Khan sin video» , «Carina sin onkel» […]

Continue Reading 14

Civitas og kirkefaderen Augustin

Noen gløgge hoder har pønsket ut et navn på en såkalt tenketank, og valget falt på Civitas, som er latin og betyr ‘stat’ eller ‘samfunn’. Jf. bloggposten «Civita, inn i tenketanken!». Det er ikke noe dårlig navnevalg. Men stopp litt! Jeg oppdager til min forbauselse at tanken ikke heter Civitas likevel, den heter Civita! Og uttalen, uttalen, hva med […]

Continue Reading 7

Monarki eller republikk?

I den store, ærverdige bygningen i Karl Johans gate, jeg mener Stortinget, tasser det rundt noen – ganske mange –  representanter som ikke  tør bestemme seg for hva de mener om Norges framtidige statsform: republikk eller monarki? Emnet er berørt annetsteds på bloggen, og grunnen til at jeg lufter det igjen, er Kjetil Bragli Alstadheims […]

Continue Reading 5

En morgengretten beskjed

Verb + partikkel (adverb, preposisjon) danner iblant en såkalt fast sammensetnng (f.eks. nedlegge, avslå), iblant en såkalt løs sammensetning (f.eks. legge ned, slå av). Betydning og/eller stilnivå er i de to tilfeller ofte forskjellig. Vi sier f.eks. nedlegge protest, men legge ned sekken. Se «Riktig norsk» (2014), s. 122 ff. Ved soloppgang den tredje dag etter Jesu død gikk noen […]

Continue Reading 3