Verbale fortidsformer på -a eller -et («gata er sperra/sperret») forekommer i rikt monn i nær sagt alle former for norsk nåtidsprosa. Man kan regne med at ca. 80 % av alle svake verb i språket hører hit. (I Norsk grammatikk (2018), s. 177 f. står en fyldig presentasjon av ordtypen.) Karakteristisk for mange av verbformene […]
Tre milepæler
Ordforrådet er i stadig bevegelse. Nye ord rydder seg rom i språket, og gamle ord bukker under. Konstruksjoner står for fall; språket er et hav som sjelden er ro.I 1953 konstaterte språkmannen Marius Sandvei at konstruksjonen «talentfulle Eva Opaker» var støtende nymotens», og han tok fram rødblyanten. Det skulle hete «den talentfulle Eva Opaker». Den […]
Det fagraste mål som på jordi er
Ved å aktivisere datamaskinens søkefunksjon kan bloggvennene konstatere at jeg i flere omganger har løftet det interessante begrepet «knot» opp mot lyset. En begrepsbestemmelse er krevende – og absolutt ikke barnemat. I regelen dreier ordet knot(e) seg om verbal praksis man misliker, tar avstand fra eller betrakter som språklig unatur. Men «knot» og «knote» kan iblant også dukke opp […]
Hvorfor er stygge ord stygge?
Dagbladjournalist h.v. Halvor Elvik skriver opprømt om den nynorske Nobelprisvinner Jon Fosse. Nynorskens hans er rett og slett «nydelig», mener siddisen Elvik. Jeg skal for min del snakke litt løst og fast om Elviks tema om hvorfor visse ord og uttrykk er stygge – for det er de jo! Andre ord og uttrykk er pene. […]
Den Aftenposten!
For en eksklusiv skare av lingvistiske finsmakere står temaet språkriktighet i et skjær av ufrivillig komikk og naiv småborgerlighet. Men vær ikke for høy i hatten, man kan nemlig ha aktverdige grunner til å vise reglementet rimelig respekt. Språket fungerer smidig når vi holder oss til konvensjonelle atferdsregler. Ta Aftenposten, hun vet forskjell på og […]
Listhaugs uforliknelige tale
Under et særegent klang- og jubelmøte i Oslo Symposium utfoldet Sylvi Listhaug seg i høyt humør på talerstolen. Jeg var for anledningen lutter øre, og Listhaug dundret sitt vekkelsesbudskap inn i en forsamling av godt voksne meningsfeller av begge kjønn. Som retorisk øvelse var hennes hyllest til «norske verdia» treffende; hun var absolutt i samklang […]
Mor og far eller mamma og pappa
Danskene sier mor og far, svenskene mamma og pappa. Og vi nordmenn gjør som vanlig: Vi ligger midt imellom; noen sier det ene, andre sier det andre. Noen veksler etter stilnivå og situasjon: mor og far i nærvær av fremmede, mamma og pappa internt i familien. Ser vi språkhistorisk på saken, kan vi konstatere at mamma og pappa skriver […]
Geniene imellom
Hamsun og Undset var begge verdensberømte norske forfattere og ble hyllet her hjemme, men de kunne ikke fordra hverandre. Undset antok etter krigen at nazisten Hamsun simpelthen burde skytes, det kunne være til pass for ham! Undsets middelalderromaner (Kristin Lavransdatter I-III) er blytunge av kulturhistorisk kunnskap og innlevelse, men appellerte ikke til Hamsuns kunstnergemytt.. Han […]
Alle menni er norske i hug og ham
Man kan bare ikke fortenke målrørsla i at man på det hold utnytter propagandaeffekten av årets nobelpris i litteratur, tildelt Jon Fosse. Minoritetsspråket nynorsk imøtekommer behovet for ikke mer enn 6-9 prosent av andelen voksne nordmenn. Nobels litteraturpris har saktens berørt den nynorske målrørsla før. Det dreier seg især om Olav Midttun, Arne Garborg og […]
Energi og strategi
Språkinteresserte mennesker henger seg opp i uttalen av ordene energi og strategi: Skal man si -sji eller –gi i ordene energi og strategi? Jf. genial, geni og vitse-uttalen sjenial! De fleste fagfolk, blant dem våre politikere, sier energi med -sji-uttale. Derimot holder de seg til –gi i uttalen av strategi og strategisk. Legg også til […]