God stemning i stua

Jeg hører til dem som helst vil få nyhetene i radio. Her om dagen ble jeg formelig hensatt til mine yngre års radiosamliv med legendariske NRK-skikkelser som Karl C. Lyche, Per Bøhn, Hartvig Kiran og Gunnar Hernes. Deres Dagsnytt-røster kan ennå i gode stunder klinge for mitt indre øre. Var det noen som sa at […]

Continue Reading 1

Tallulah Kampehaugen Holmvang

De gamle nordmenn i landets storhetstid fulgte en navneskikk som stod seg like til vår tid. De nøyde seg med ett navn, og så hektet de på et patronymikon, som gav beskjed om hvem som var faren: Olav Haraldsson, for eksempel. Altså slik islendingene gjennomgående praktiserer ordningen den  dag i dag; Olav er  Haralds sønn, og han heter Olav. Hele dette systemet […]

Continue Reading 20

Klassekampen

Venstreorienterte intellektuelle i Vesten har i påfallende grad svermet for de mest brutale diktaturer i øst. Disse velmenende mennesker drog på gjestevisitter til de verste suppressive regimer verden har sett, og trykket diktatorenes hender enten det var i Sovjetunionen, Albania eller Kambodsja. Hjemme igjen fortalte de om hva de hadde sett – eller ikke sett. […]

Continue Reading 18

Tre ganger tre hurra for Wollert Konow (SB)

Språkpolitikk er alvorlige greier. I 1910 dannet Wollert Konow fra Frisinnede Venstre en regjering av Høyre og Frisinnede Venstre, men bare to år etterpå måtte han overlate statsministerroret til Høyremannen Jens Bratlie. Regjeringen Bratlie fikk mindre enn ett års levetid. Den utløsende faktor for regjeringsskiftet i 1912 var en dirrende høystemt tale Konow holdt i […]

Continue Reading 1

Ny runde med tjuetretten

Når vi nå godt og vel har unnagjort 00-årene eller nullnull-årene, er det hensiktsmessig og tilrådelig at alle gode krefter  samler seg, følger den gjengse uttale-oppskriften med holdepunkt i hundretall og sier tjuetretten osv. Jeg har sant å si vært innom emnet før. Her på bloggen har vi gjentatte ganger brutt en lanse for tjuetretten,  og […]

Continue Reading 6

Erna og de andre bergenserne

Om statsminister Erna Solberg kan det sies mye pent, men noe artikulatorisk dydsmønster er hun ikke. Når hun åpner munnen, har hun oftest veldig mye  på hjerte, og det går i stort tempo over stokk og stein. For referentene i Stortinget, som skal få med seg alt hun sier, er hun således en påkjenning. Solberg […]

Continue Reading 9

Ømtålig tema

De fleste med elementær kjennskap til den norske grammatikken vet at verb som danse, fiske og beslutte kan bøyes på to måter:  danset eller dansa,  fisket eller fiska, besluttet eller  beslutta.  En uhorvelig mengde verb hører hit, anslagsvis 70-80 % av alle svake verb. Det er hundre år siden a-bøyning først fikk godkjenningsstempel i offisiell rettskrivning. A-bøyning er vanlig i folkelig eller dagligdags tale, men […]

Continue Reading 5

Seip og de andre

Professorene ved det historisk-filosofiske fakultet bosatte seg langs jernbanen, retning vest: Halvdan Koht (f. 1873) på Lysaker; Olav Midttun (f. 1883)  på Stabekk; Didrik Arup Seip (f. 1884)  og Knut Liestøl (f. 1881) på Blommenholm. Enda en professor og målstrever, Sigurd Kolsrud (f. 1888) bosatte seg på Stabekk i 1920-årene og kjøpte hus på Høvik […]

Continue Reading 0

Hands Across the Sea

Vi hadde én ting felles, Agnar Mykle og jeg. Vi digget  marsjmusikk, og især når den var komponert av John Philip Sousa. Det finnes flere av oss. Jeg har lest at Mykle likte å plystre en eller annen Sousamarsj for dem som ville høre, og så sette dem på prøve: Hvilken marsj hører du nå – […]

Continue Reading 11

Herropet dunde på Stiklestad

Poetene – skaldene – har ofte inntatt sine skanser under politiske feider – til kveik for stridsviljen i den egne flokken eller fylkingen, som det gjerne het i nasjonalt svermeriske kretser. Så har de da buldret så det monnet, jeg tenker på bl.a. Per Sivle, Arne Garborg, Ivar Mortensson Egnund. Kraftpatrioter alle sammen. Bjørnson var […]

Continue Reading 0