Enn så lenge

Blant de svesismer som den seneste mannsalderen er kommet smygende, nær sagt ubemerket, er uttrykket enn så lenge, som har iført seg norsk mundering (dvs. ortografi) og ryddet seg rom i den språklige offentlighet i Norge. Enn så lenge er en meget populær frase, den legger seg godt til rette på tastaturet og i munnhulen til skrivende og […]

Continue Reading 7

Bjørgaas’ senatorer

NRKs korrespondent i USA, Tove Bjørgaas, har i sin rapportering fra vår mektige allierte i vest stadig bruk for ordet senator. De som sitter i Senatet og utøver makt, kalles senatorer. Men Bjørgaas kan ikke bestemme seg for hvordan hun skal uttale flertallsformen av ordet; hun vingler hit og dit og sier snart senAtorer, snart senatOrer (her […]

Continue Reading 0

Da og når: ingeniør Andrées ballongferd

Til de mest prominente språkriktighetsspørsmål i dagens norsk hører  valget mellom da og når  som innleder i bisetninger. Talespråket gir ikke alltid veiledning, og når forekommer — og virker fullkomment naturlig for mange språkbrukere — enda normen foreskriver da: «Når jeg kom, gikk hun.» En del slike feil som opptrer i norske tekster, har sammenheng med svensk, som i mange tilfeller har […]

Continue Reading 0

Torgeir Bjørns formsvakka

Den Bjørn, den Bjørn! Med dette utbruddet sikter jeg til den østerdølen som heter Torgeir til fornavn og Bjørn til etternavn. Med sitt lettflytende snakk fyller han timelange langrennssendinger på teve. Et av de temaer denne grunnlærde langrennseksperten gjerne vender tilbake til, er høyderegime: Den og den langrennsløper kjører et høyderegime, får vi høre. Til […]

Continue Reading 4

Giske

Trond Giske – hørt om ham? – har et etternavn som blir uttalt på to måter: enten /jiske/ eller /giske/. Hvodan han selv uttaler sitt navn, vet jeg ikke. I den nyttige publikasjonen «Familienavn i Norden» står begge former oppført, så der er vi like langt. Stedsnavnet Giske i Møre og Romsdal derimot, det skal […]

Continue Reading 1

Tallulah Kampehaugen Holmvang

De gamle nordmenn i landets storhetstid fulgte en navneskikk som stod seg like til vår tid. De nøyde seg med ett navn, og så hektet de på et patronymikon, som gav beskjed om hvem som var faren: Olav Haraldsson, for eksempel. Altså slik islendingene gjennomgående praktiserer ordningen den  dag i dag; Olav er  Haralds sønn, og han heter Olav. Hele dette systemet […]

Continue Reading 22

Sars, Falk, Koht og de andre

Fra midten av 1800-tallet og framover var  den forestilling utbredt i Venstre-kretser at to kulturer eller samfunn delte Norge: den danske innflytterkulturen og den ekte norske. Garborg var den mest innflytelsesrike blant dem som stod på dette standpunkt, men de møtte motbør – også blant dem som sympatiserte med eller stod sentralt i den nynorske […]

Continue Reading 0

Dyremishandling

Jeg har aldri vært noen jeger, og det er meg ubegripelig at noen av mine medmennesker angivelig opplever noen dypere glede ved å gå ut i naturen og plaffe ned dyr. Blant de mange former for avskyelige  dyremishandling jeg kjenner (eksempelvis  engelsk revejakt, okseløp i Pamplona, tyrefekting, pelsdyroppdrett, muslimske og jødiske slaktemetoder), hører den såkalte catch and release.  Virksomheten har […]

Continue Reading 7

Transsubstansiasjonen

Det er interessant å snakke med kristne mennesker – prester og andre – om hva de faktisk tror. Og ordet tro lar jeg i denne sammenheng bety ‘holde for sant’. Mye i Bibelens fortellinger er av den art at vi må kalle det for overtro, mytologiske forestillinger fra Midt-Østen. Moderne mennesker med alminnelig skolelærdom vet […]

Continue Reading 17

Annus mirabilis

Da NRK-programlederen  under sjakk-VM skulle svinge seg opp i trapesen og bestemte seg for å servere lytterne et eksklusivt latinsk fyndord, gikk det aldeles galt. Med latinen. Hun henviste nemlig til noe hun kalte «annus horribulus», og galere kan det neppe bli. «Annus» er et maskulint substantiv, og det er vel og vakkert, men hennes […]

Continue Reading 1