Preses og primas

Med pomp og prakt mottok Helga Haugland Byfuglien i 2011 bispekorset under en seremoni i Nidarosdomen – som tegn på at hun nå var blitt preses. Kongen var naturligvis til stede og kastet glans, og det skulle bare mangle, for  i Grunnloven  § 4 står det at kongen «alltid» skal bekjenne seg til  den evangelisk-lutherske […]

Continue Reading 5

Om kommunale bad og grammatisk renselse

Aftenposten interesserer seg for kommunale bad og skriver på første side: «Nå er planen for nytt bad spikret, men står klart først i 2023.» Her er det noe som skurrer i grammatikken. I moderne norsk er det nemlig et vilkår for vellykket sideordning av verbaler at subjektet er felles for dem. Men slik er det […]

Continue Reading 1

Nyreligiøst tøv

Jeg gidder ikke å bruke tid på det nyreligiøse tøvet som prinsesse Märtha Louise har brakt inn i kongehuset; den virksomhet som hun henfaller til, er så vanvittig tåpelig at det er overflødig å spandere oppmerksomhet på sludderet. At hun har skaffet seg en kjæreste som påstår å kunne «snu atomer» og reversere aldringsprosessen, affiserer […]

Continue Reading 8

§ 4

Hvis kronprins Haakon Magnus i tidens fylde skulle få lyst til å konvertere til katolisismen eller erklære seg som ateist, må han abdisere. Den bestemmelsen  står nemlig med klare ord i Grunnloven § 4: «Kongen skal alltid bekjenne seg til den evangelisk-lutherske religion.» Religionsfrihet for alle andre er innskrevet i Grunnloven; enhver skal få tro […]

Continue Reading 11

Om å synge i ungdoms vår

Hver dag på folkeskolen begynte vi med en sang. Det var helst sanger med oppbyggelig innhold eller med moralsk appell – en salme eller kanskje en av de uslitelige traverne ”Millom bakkar og berg” og ”Alltid freidig når du går” – eller også noe som passet for årstiden, som Elias Blix’ «No livnar det i […]

Continue Reading 0

Nasjonal Samling = NS

I et blogginnlegg under tittelen «Observasjoner under en bilferd» har jeg omtalt den dominerende tilbøyelighet til å uttale initialord av typen VG, FN med førsteleddstrykk og tonem 2, altså med trykk og tonelag som blåse, vifte. Tidligere ble slike ord lest med «even stress». Eldre kolleger av meg uttalte UB (Universitetsbiblioteket) nettopp slik. Det aller […]

Continue Reading 2

Observasjoner under en bilferd

Når omstendighetene tvinger meg til det, kjører jeg bil. Knut Hamsun mente i sin tid at man måtte være en apekatt med tre armer og tre bein for å kunne manøvrere en slik innretning. Derfor overlot han da også bilkjøringen til Marie. Men Hamsun overdriver. Bilkjøring er en automatisert aktivitet, man behøver ikke tenke over hvilke instrumenter […]

Continue Reading 1

ADHD og NAOB

Sitter og hører på  NRK Dagsnytt, og jeg spisser ører fordi nyhetsleser Anders Borgen Werring  leser ADHD med trykk på nest siste stavelse — altså med trykk og tonelag som sjokolade. En reporter som er virksom i det samme innslaget, holder seg derimot til en uttale med trykk på siste stavelse. Initialord som består av fire ledd […]

Continue Reading 23

Svesismer atter en gang

Blant de svesismer som har gjort seg gjeldende i norsk etterkrigsprosa, befinner seg knytte an til, som dukker opp rett som det er – og især i akademisk prosa. Her er det journalist Kjersti Nipen som er i sving: «han … knytter an til en bred europeisk og sivilisasjonskritisk trend.» Men det er mer. I […]

Continue Reading 3

Hva tenker du om dette?

Et fraseologisk særkjenne ved mange journalister og offentlige talere er forkjærligheten for følgende motepregede vending: «Hva tenker du om dette,  generaldirektør Eva Jensen?» Hvorpå samme Jensen prompte svarer følgende, idet det er plent umulig for henne å motstå fristelsen: «Jeg tenker at …» Og lytteren kveler en gjesp. Slike stereotypier (faste vendinger) er det vanskelig […]

Continue Reading 2