Den muntre spottegjøk Arne Hole i Aftenposten holder gemyttlig gjøn med sine sportsjournalistkolleger og serverer gjerne deres sprÃ¥klige miserer  i skarp saus. Under overskriften «Rundt 2050?» gjengir han følgende sitat fra egen avis: «Svensken trente Englands landslag pÃ¥ midten av 2000-allet.» Dermed gir Hole oss anledning til Ã¥ harpe videre pÃ¥ et av vÃ¥re vÃ¥re […]
Kasusproblemer
Hva kasusbøyning i moderne norsk anbelanger, sÃ¥ er ikke det rare greier. Noen pronomener har slik bøyning (de/dem f.eks.), og hva substantivene angÃ¥r, kan vi nevne genitivsbøyning, men ellers er kasusformene forsvunnet i Ã¥renes løp. Men helt slipper vi ikke unna, og man kan vri sin hjerne med enkelte tilbakevendende problemer, f.eks.: «Hun/henne vet jeg nok […]
Erik Tornes og refleksivt pronomen
Aftenpostens debattredaktør Erik Tornes, han som er portvokter for alle debattkÃ¥te innsendere, skriver følgende: «Meland mener … at vi nærmest burde ha nektet henne Ã¥ henvise til studier hun mener støtter sitt syn» (FEVs uth.). Det dreier seg om den kompromissløse og temperamentsfulle bergenserinne Nina Karin Monsen, men hennes person hopper vi over. Her er […]
Pluralis medicinalis: «Skal vi sÃ¥ legge oss pÃ¥ benken?»
Leger har i en viss utstrekning opprettholdt en sprÃ¥lig praksis som ved nærmere ettertanke fortoner seg som bemerkelsesverdig . Jeg tenker pÃ¥ legens særegne bruk av første person flertall av det personlige pronomen — i eksempler som disse: «Det er skjedd en stor forandring med oss»; «Er vi ikke kvitt hostingen?»; «Hvordan sov vi i natt?» […]
Hamsuns Victoria og «ha det!»
Forleden havnet jeg i en norsk film som bar tittelen Victoria. Det dreide seg om Hamsuns Victoria, og derfor ble jeg sittende – selv om Victoria for meg ikke rangerer høyest blant mine Hamsun-tekster. Historien om frøken Victoria og møllerens sønn Johannes blir for krampaktig romantisk etter min smak, og filmen gjorde meg ikke mer […]
En grammatisk petitesse
Vær med pÃ¥ at begge de følgende ytringer er korrekt norsk: (a) ´Møller er ikke `møller (b) `Møller er ´Møller ikke Forskjellen er ikke stor, men den er der. I uttalen. og i betydningen. (Merk for øvrig at stor/liten forbokstav er brukt etter en nøye avveining.) Med aksenttgn har jeg markert uttaleforskjellen: høyrevendt aksent (accent […]
Språk og virkelighet
Ord betyr det de betyr, og sprÃ¥kbrukerne mÃ¥ rette seg etter deres konvensjonelle innhold .  Etymologi og ordhistorie er interessante emner, men det bør ikke være noen presserende oppgave Ã¥ fÃ¥ folk til Ã¥ innrette seg etter ordenes opprinnelige, «egentlige» betydning. I sÃ¥ fall ville vi havne i et uføre. En kokebok gir beskjed ogsÃ¥ […]
Så Allah og Bjørnson skal beve
Tidlig i forfatterskapet visste Hamsun hvor han ville: «Jeg skal faen tørke mig skrive en kjærlighedens lovsang, sÃ¥ Allah og Bjørnson skal bæve.» For den danske poeten Benny Andersen (se bloggtekst med tittelen «Uten damer …») var damer et problem, men helt klart en nødvendighetsartikkel («besværlig med, umulig uten»). Slik resonnerte visst Benoni ogsÃ¥, han […]
Marius Sandvei: «Markens grøde» (etter en idé av Knut Hamsun)
Enhver som sysler noen tid med norsk litterært sprÃ¥k, blir trukket inn i Knut Hamsuns trollring. Det er bare Ã¥ overgi seg, dvs. gjøre knefall for hans stilistiske allmakt. Og alle andre som har stilistiske pretensjoner, kan stille seg i kø. Etter frigjøringen i 1945 ble oldingen Hamsun (86 Ã¥r gammel) skyflet hit og dit. […]
Paa Sejrens Dag!
«Hvem tæller vel de tabte Slag paa Sejrens Dag», sang den uforlignelige BB, og jeg legger triumfatorisk min røst til hans. I nærværende blogg har vi nemlig ført en seig kamp for den riktige mÃ¥ten Ã¥ uttale Ã¥rstall pÃ¥ og ad nauseam (slÃ¥ opp!) ramset opp tallene: tjueti, tjueelleve  …. tjuetjue, tjuetjueto … tjuetretti. Den tellemÃ¥ten […]