Verden som var Bjørnstads

Det må være norgesrekord i sjangeren selvbiografi når Ketil Bjørnstad (KB) nå klasker i bordet femte og siste (?) bind (827 sider) i den mastodontiske bokserien med undertittelen «Verden som var min». Hvert av bindene er på størrelse med en lecablokk og således avgjort ingen nattbordlesning. Her er stort og smått samlet under den diskutable […]

Continue Reading 0

Corona!

Ordet i overskriften er i alles munn for tiden, men det stammer fra latin, der det betyr bl.a. ‘krets’ og forekommer bl.a. i astronomenes, anatomenes, medisinernes og fonetikernes internasjonale fagspråk. Hva uttalen angår, har ordet naturligvis trykk på annen stavelse. Derom rår ingen tvil. Heller ingen tvil om at ordet leses med k- i spissen. […]

Continue Reading 8

Bærum bibliotek og subjektsregelen

Subjektsregelen – hørt om den? – har stor rekkevidde, men uklare grenser.  Jf. «Riktig norsk» (2014, s. 321 ff.). En setning som denne er iallfall i strid med regelen: «For å kunne spises må du forvelle soppen.»  Regelen sier nemlig at setningens grammatiske subjekt (i sitatet: du) skal være identisk med tankesubjektet for setningsverdige uttrykk […]

Continue Reading 4

Men Ketil Bjørnstad, da!

Jeg har gnålt om at årstall som  2014, 2018 bør utleses slik: tjuefjorten, tjueatten osv. Jf. attenfjorten, nittenfjorten. Og at det f.eks. må hete tjuenullfem og ingenting annet. Og for ordens skyld: Unionsoppløsningen skjedde i nittennullfem.  Perioden 1977- 2021  bør altså leses slik: nittennullsju  – tjuetjueen. De dekader av selvsikre unge mennesker som har feriejobb i NRK og per omgående blir pålagt […]

Continue Reading 10

Ingen uttalenorm?

Vis innlegg Du har kanskje hørt  liberalistiske språkfolk med sterke dialektromantiske tilbøyeligheter si at det ikke finnes noen uttalenorm i Norge. Svensker og dansker holder seg riktignok med en slik, og tyskere, franskmenn osv. – men ikke vi her i klippelandet, nei. Her galer vi alle av hjertens lyst – wie uns der Schnabel gewachsen […]

Continue Reading 2

Snarøybeboer og Utøykaia

Når et egennavn i bestemt form skal danne forledd i en sammensetning, mister navnet  den etterhengte artikkel.  Det heter Nesodden  og Nesoddbåten –  slik også Lofoten og lofottorsk.  Det heter Sandvika og Sandviksåsen. Sandvika + åsen blir Sandviksåsen. Den tunnelen som er slått gjennom åsen, heter Sandviksåstunnelen, og det er vel og vakkert.  Sandsviksåsen + tunnelen blir Sandviksåstunnelen. Navnet er å finne […]

Continue Reading 2

Ingensteds almindeligt Talesprog

I et tidligere blogginnlegg, «Byen slukte dem», har jeg påpekt at når drømmen om landsmålet som «einaste riksmålet i Noreg»   aldri ble virkelighet, er grunnen først og fremst den at nynorsken aldri vant fram i noen by eller i noen av de befolkningstette områdene i Sørøst-Norge, der mer enn en tredjedel av befolkningen nå […]

Continue Reading 1

Man lærer så lenge man lever. (Om ubestemte pronomener)

Til de heftigste språknormeringsdyster som har vært utkjempet i den norske offentlighet, hører striden om ubestemte pronomner man  og en: «Man skal oppføre seg slik at ens foreldre er stolte av en.» (Legg merke til at man bare kan være subjekt; i sitatet kan ikke «ens» erstattes av «mans» , og » mot en» kan ikke erstattes av  «mot man».) […]

Continue Reading 1

Bærums Mållag!

Olav T. Beito (1901-89) fra Øystre Slidre,  en av mine universitetslærere, var professor i nordisk språkvitenskap, spesielt nynorsk, ved Universitetet i Oslo i tidsrommet 1959-71. Før det hadde han (1936-57) vært ansatt som lektor i Fredrikstad og ved Foss gymnas i Oslo. Han ble utnevnt til dosent ved Universitetet i Oslo 1957. I parentes bemerket hadde […]

Continue Reading 6

«Edel-trøndersk»

Å sitte som formann, unnskyld: leder, i representantskapet for Norges Bank er ikke barnemat. Glupske journalister lurer jo bak hver busk. Julie Brodtkorb er voksen for oppgaven, og hun redegjør i et klart og oversiktlig etermediespråk for detaljene i det innfløkte maskineri hun er satt til å vokte. Her på bloggen er vi ikke kjent […]

Continue Reading 2