0m å alfabetisere

Årstallet 1905 (unionsoppløsningen, du vet) alfabetiseres helst «nittenfem», ikke «tusenogfem». Vi holder oss til hundretallmetoden. Den som med et halvt øye har fulgt nærværende blogg, har kunnet konstatere at jeg gang på gang har anbefalt f.eks. «tjuetjueto», tjuetrettifem» osv. (Ikke «tjuehundreogfem».) De aller fleste offentlige talere sier nå f.eks. «tjuetrettifem», og FEV vagger tilfreds på […]

Continue Reading 0

Hatet mot nynorsken har kvorve bort

Informasjons- og propagandoffiserer innretter sitt oppdrag etter forholdene og er uforbederlige optimister. Det skal mye til for å rokke ved deres seiersvisshet. «Komiske Ali» – dere husker ham? – stod på sin post under Irakkrigen, og mens fiendens våpen dundret over natthimmelen og pepret hans nærmeste omgivelser, stod «Komiske Ale» rakrygget og formidlet sine heroiske […]

Continue Reading 0

Høyere utdanningsminister?

Iblant samles noen opprømte og velkledde mennesker på slottsplassen, der de lar seg gruppefotografere av tilstrømmende slektninger, partikamerater og venner. De som lar seg hylle, er utnevnt til regjeringsmedlemmer, derav oppstandelsen. Noen av dem – ikke alle! – står der med med favnen full av blomster. Seneste gang det begav seg, var det Jonas Gard […]

Continue Reading 0

Språket er likeglad med de historiske forhold

Da jeg gikk på folkeskolen, hadde vi to keivhendte gutter i klassen. Skjønnskriftbøkene deres så sant å si riktig grisete ut. Vi skriver jo fra venstre mot høyre, og den ordningen er meget upraktisk for keivhendte. Til gjengjeld var de to klassekameratene noen racere i ballkast! Førti år etterpå fikk jeg vite av en venninne […]

Continue Reading 8

Uunngåelige svesismer

En tiltrekkende ung dame med en overdådig hårprakt trer fram i en annonsetekst i A-magasinet:, hun reklamerer for et «Fresht og glansfullt hår» – in casu hennes eget. De adjektiviske attributtene samsvarer med intetkjønnssubstantivet – også nyordet «fresh», som ifølge iGuttus og Wangensteens «Nyord i norsk» (2012) er et 1990-tallsord. Det er svensk som er […]

Continue Reading 0

Bærums Mållag!

Olav T. Beito (1901-89) fra Øystre Slidre,  en av mine universitetslærere, var professor i nordisk språkvitenskap, spesielt nynorsk, ved Universitetet i Oslo i tidsrommet 1959-71. Før det hadde han (1936-57) vært ansatt som lektor i Fredrikstad og ved Foss gymnas i Oslo. Han ble utnevnt til dosent ved Universitetet i Oslo 1957. I parentes bemerket hadde […]

Continue Reading 6

Troens lydighet og det komplette vanvidd

Jeg hadde med meg Ole Hallesby opp i påskefjellet i år, jeg la hans bok «Religiøsitet og kristendom» (1929) i sekken.  (Teksten er gjenopptrykt i hans  «Skrifter», b. 7 (1949).) Et kapittel i Hallesbys bok heter «Troens lydighet» ; her står en sedelærende historie. Hovedtrekkene er disse: En ung, troende bondekone ble enke, og tapet av […]

Continue Reading 4

Anarki er verst

«Ligesom det er bedre at leve under haarde love end under Anarchie, saa er det smukkere at alle skrive paa samme Maade», sa i sin tid engang ordensmannen Ludvig Holberg. Av samme sinnelag er den trofaste bloggvennen Agnete Tjærandsen, som især ergrer seg over at folk ustanselig sier og skriver «både x, men også y» […]

Continue Reading 0

Greie norsklærere

Jeg kjenner norsklærere som er greie og ikke vil plage sine elever med utidige påminnelser om og/å – og den lydlige forskjellen på Kielland/Sjælland. Er’e så farlig ‘a? lyder den beroligende beskjeden fra kateteret . Og hva artikulasjonen av framlyden i Kielland/Sjælland angår, så kan det være ett fett med den forskjellen – vi skjønner […]

Continue Reading 1

Bekymringsverdig?

Når man omgås språkets ord, skjer det fort vekk at man feilplasserer dem eller misforstår dem, f.eks. plasserer dem i forbindelser der de ikke hører hjemme. Bekymringsverdig er et slikt feilplassert ord. Jeg kan med god samvittighet tale om en beundringsverdig tålmodighet – men konstellasjonen en bekymringsverdig ditto, den skrubber. I stedet skriver jeg bekymringsfull: […]

Continue Reading 1