Hva er sannhet?

I mange kretser er folk levende interessert i språklige spørsmål: Er dette ordet riktig eller feil? Skriver man best sånn eller sånn? «Hva er sannhet», undrer de likesom Pilatus. (Men Pilatus sa «Quid est veritas?», for han hadde ikke lært norsk.) Sannheten er at språkreglene ikke har noe med sannhet å gjøre. De kan heller […]

Continue Reading 0

Det rød-gule flagget

Quislings NS-bevegelse utnyttet intenst alle norsknasjonale symboler. Man ville knytte forindelsen til Norges ærerike fortid og gjenopplivet atferdsformer  og hilseskikker fra den  storhetstid som nasjonalsosialistene svermet for («Heil og sæl», høyre arm løftet til hilsen). For øvrig valgte man rødt og gult som  parti-merke – i form av et solkors med de to fargene (et […]

Continue Reading 3

Kanskje berre nokre få nynorske dikt

Samnorskideens fremste talsmann på 1900-tallet var Halvdan Koht. Ideologisk og praktisk var han den drivende kraft. 1938-rettskrivningen – høydepunktet for samnorskstrevet – var først og fremst hans verk. D.A. Seip var til å begynne med en forbundsfelle i folkemålsstrevet, men hans samnorskiver dabbet av etter hvert av, og i  den rettskrivningskomiteen som statsråd Knut Liestøl […]

Continue Reading 1

Knut Hareides talespråk – og Sylvi Listhaugs

Ettersom nynorsk ikke er et talespråk, men et skriftspråk, har Stortingets referenter et svare strev med å skriftfeste de representanters innlegg som har meddelt at de vil refereres på nynorsk i Stortingstidende. En av dem er KrF-formann Knut Hareide, som er oppvokst i det tjukkeste nynorskland (Bømlo). Jeg hørte ham i NRKs Politisk kvarter forleden. […]

Continue Reading 1

Hans Olav Tungesvik

Helt i begynnelsen av 2008 («tjuenullåtte»), for nesten ti år siden, skrev jeg en bloggtekst om en av mine generasjonskamerater, Hans Olav Tungesvik. Nå, i midten av 2017, er han vandret til sine fedre. Siden jeg satte pris på ham – trass i alle våre meningsforskjeller – gjengir jeg her den teksten jeg skrev i […]

Continue Reading 0

Mansplaining!

I  formelle middager,  i hageselskaper og annetsteds der mennesker møtes, beror samkvemmet – suksess eller fiasko – på den verbale aktivitet. Nylig kom jeg over begrepet  mansplaining. Engelsk, naturligvis, og en sammenstøpning av man + explain.  Som man kanskje allerede forstår, dreier det seg om enkelte menns tilbøyelighet til belærende å dominere konversasjonen og fortelle (forklare, […]

Continue Reading 1

Tjuefemten, tjuenullseks og nullnullårene

Seieren følger våre faner. Den seige kampen for lesemåten «tjuefemten» osv. er kronet med hell, vi har vunnet fram i alle krinkelkroker i fedrelandet.  Når jeg hører Jonas, Erna, Siv og de andre holde seg til denne systematiske lesemåten, setter det meg i godt humør. Mer skal ikke til for en hardt prøvet mann. Alt […]

Continue Reading 16

Tonemmotsetningen forsvinner!

Prøysens «Ungkarssalme» handler som kjent om hvor lunefulle kvinnfolka på Hedmarken er. «Dom ligne på skjøra og tæk det som blenkje /og har itte tanke for mer», heter det. Jeg hørte skuespilleren Anders Baasmo Christiansen resitere denne visa, han sang altså ikke. Det var uvant, men virkningsfullt – bl.a. fordi en tonemmotsetning som nødvendigvis må bli […]

Continue Reading 1

Korsfestelse avlyst

Et verb kan omgjøres til substantiv ved at et av suffiksene -else, -ing, -ning hektes på verbstammen: innvi-else, ro-ing, undervis-ning. Som man ser, betegner disse avledningene ‘den virksomhet å innvie’ osv. De avledede formene (innvielse, roing, undervisning) kalles verbalabstrakter. Som påpekt flere ganger her på bloggen (se registeret) er dette felt av orddannelsen preget av […]

Continue Reading 0

Myrderiene ved Waterloo

Jeg hører at unge norske menn i Nordenfjeldske grenaderkompani har tatt toget til Waterloo for der å være med på å gjenskape slaget, som det heter. «Gjenskape slaget.» Slaget, som stod i juni i 1815, markerte slutten på Napoleons keiserdømme. 45 000 soldater ble drept eller alvorlig såret i disse massakrene. En opprømt NRK-reporter forteller […]

Continue Reading 15