Finn-Erik Vinje Blogg

Jeg sneier innom ordskiftet pÃ¥ LO-kongressen nylig, der den vordende formann, Kine Asper Vestnes, morsket seg og lovte Ã¥ «gruse» alle deres reaksjonære tilløp til selvhevdelse. Her skal David fÃ¥ vite hvor David kjøpte ølet! Journalistene satte pris pÃ¥ ordbruken. Den slutter seg til den utbredte journalistiske tendens til forsterket eller oppskrudd ordvalg, og det […]

Seieren følger vÃ¥re faner. Den seige kampen for lesemÃ¥ten «tjuefemten» osv. er kronet med hell, vi har vunnet fram i de fleste krinkelkroker i fedrelandet.  Alfabetiseringen av Ã¥rstallssifrene skjer etter hundretallsmodellen: attenfjorten, nitten(null)fem, tjuefemten, tjueatten, tjuetjueto, tjuetretti  Osv. NÃ¥r jeg hører at  Anniken, Anette, Guri,  Erna, Siv, Sylvi og de andre politiske kanonene holder seg […]

Det er bÃ¥de morsomt og fortjenstfullt at selveste Aftenposten avser spalteplass til grammatiske overveielser. Hun lar journalist Are M. Ottesen manøvrere i et uoversiktlig sprÃ¥kterreng og formidle hÃ¥ndfaste  beskjeder om tegnsetting, rettskrivning, store/smÃ¥ forbokstaver, ordbøyning, ordvalg og annet normativt rask. Godt sÃ¥. Hertil kommer at den eminente forfatteren Helene Uri fra tid til annen annen sprer livlige observasjoner basisk […]

Det er sant Ã¥ si trangt om svesismene i moderne norsk avissprÃ¥k. I dag setter jeg søkelyset pÃ¥ (a) «vinnerskalle» og (b) «enn sÃ¥ lenge» – to fraser som er uomgjengelig nødvendige for enhver norsk journalist med sans for velklingende svesismer.

Storebror Svein gikk noen klasser over meg i gymnaset. Og det var bra, for da slapp jeg Ã¥ gÃ¥ til far for Ã¥ be om penger til lærebøker. Det er i dette tilfellet tale om den navnkundige Sigurd Høsts lærebok «Verdenshistorie» (247 tettpakkede sider pluss et par-tre kart). Forfatteren har forsynt verket med noen slitesterke […]

Fra Troms kommer Stortingets eneste nynorsking. Han har meldt fra om dette til Stortingets administrasjon og skal altsÃ¥ bli referert pÃ¥ nynorsk. Hva talesprÃ¥ket hans angÃ¥r, sÃ¥ er det dialektalt farget, men det er lite ved dette talesprÃ¥ket som skulle tilsi at referentkorpset skulle referere ham pÃ¥ nynorsk. Imidlertid har Fylkesnes som nevnt krysset av […]

Fra administrasjonen i Stortinget fÃ¥r representantene ved innledningen til en ny periode et spørreskjema der de bl.a. blir bedt om Ã¥ krysse av for hvilken mÃ¥lform de ønsker Ã¥ framstÃ¥ i det trykte referatet.   I perioden 2013–2017 var det 19 representanter, eller 11,2 %, som valgte nynorsk og i denne forstand soknet til denne […]

Hundre Ã¥r er hun blitt, radioens flaggskip, og forleden kunne mange av hennes venner markere jubileet. Det er ingen grunn til Ã¥ tro at hun vil avvikle virksomheten. Men de gutter og piker som jubilerte, tok feil pÃ¥ et punkt i sin tolkning av navnet. Dagsnytt var et nyord, det passet bra som en norskere […]

For noen tid siden skrev jeg noen bloggnotiser om den talemÃ¥lsvariant som kan kalles NRK-sprÃ¥ket. Varianten er kjennetegnet ved programmatisk stor bredde i friere programtyper. Institusjonens styre har funnet det ideologisk hensiktsmessig at ogsÃ¥ de «offisielle sendinger» gjennomfører full full sprÃ¥klig frihet. Programmedarbeidernes individuelle sprÃ¥kvaner skal sÃ¥ledes respekteres. Formelle sprÃ¥kkrav med tradisjonell forankring tillegges mindre […]

PÃ¥ min alders høst er jeg kommet til Ã¥ gruble litt over et par alfabetiseringsproblemer: Skal det f.eks. hete (a) det nittende Ã¥rhundre eller kanskje heller (b) nittenhundretallet? Og betyr (a) og (b) det samme? Georg Brandes (1842-1927), kjent dansk litterat, utgav pÃ¥ slutten av 1800-tallet et verk som bar tittelen Hovedstrømninger i det 19de […]