Språkekspertene pusser sine briller og taler om diftongering: ¨Æ sjer dæ. (Presens sjer uttales her akkurat som framlyden i ordet skje (i betydningen spiseredskap). I årenes løp kom frasen til å bli hetende nettopp slik her og der i fedrelandet. Men ikke i standardisert moderne norsk . Der heter det «Jeg ser deg!»
En falanks av trønderske talere i alle avdelinger holder seg like gjerne til den folkelige, lokale uttalen:.
Når NRK i sin nyhets- og meldingstjeneste i våre dager turer fram i sin dialektbegeistring og sier «sjer» , kan man være viss på at lytterne henger seg mer opp i den måten budskapet blir framført på, og mindre i at innholdet kommer i bakgrunnen, mens den lokale uttalen gjør seg brei.
Verbformen sjer (jæ sjer dæ») er imidlertid uttbredt i dialektene. Især forkommer den i trøndersk tale som analogisk form. Den særegne formen bør være oppkommet i analogi til til framlyden i infiniiv (sjå). Og hva geografisk forankring angår. er intensitetssetentssentrum Nord-Trøndelag.
La oss høre fra trønderne!
(Den av bloggkameratene som er rammet av interesse for sterke verbs bøyning og vil vite mest mulig om den geografiske fordelingen, kan søke hjelp i Kjell Venås, Sterke verb i norske målføre (1967). )
dø<9
For et kraftfullt uttrykk! «Æ sjer dæ!» formidler en sterk følelse av tilstedeværelse og anerkjennelse, som er så viktig i menneskelige relasjoner. Jeg er nysgjerrig på hvordan artikkelen utforsker betydningen av dette uttrykket – handler det om empati, kultur eller kanskje noe mer personlig? Uansett virker det som et tema som kan vekke mange tanker og refleksjoner. Visit us Telkom University Jakarta
продажа семян онлайн – https://lepestok.su
Jeg tror nok presensformen «sjer» har mye større utbredning enn Nord-Trøndelag. Selv kommer jeg fra Trondheim (født 1982) og kjenner veldig godt til formen fra oppveksten. Er jeg i mitt mest dialektale hjørne, er nok «sjer» min «urform».
Når det er sagt, er jeg slett ikke blind for det du skriver, og knoter i all hovedsak fram et «ser» her på Østlandet hvor jeg bor.