Men man kan jo innvende at roing ikke er alene om en repeterende bevegelse. B\u00e5de l\u00f8ping, sykling, padling, langrenn og sv\u00f8mming har bevegelser som gjentas. Det som gj\u00f8r roingen spesiell, er den lange hvilefasen der b\u00e5ten glir igjennom vannet fra kraften i forrige tak. I rolig roing i konkurranseb\u00e5ter er hvilefasen der roerne glir fram mot et nytt tak omlag 2 sekunder, mens selve arbeidsfasen i rotaket er i underkant av 1 sekund. I hvert tak sendes den smale b\u00e5ten 12-15 meter gjennom vannet, og i 8-10 meter av distansen hviler roerne. \u00c5rebladene er i denne fasen over vannflaten, og \u00e5rene virker som linedanserens balansestang. B\u00e5ten er s\u00e5 smal, og roerne sitter s\u00e5pass h\u00f8yt i den at den umiddelbart hadde g\u00e5tt rundt dersom det ikke hadde v\u00e6rt for \u00e5rene, som er mellom 3 og 4 meter lange.<\/em><\/p>\n\n\n\n P\u00e5 sett og vis er roing er ogs\u00e5 en av de mest utpregede lagsportene som finnes. Dersom et fotballag f\u00e5r en spiller utvist, kan de allikevel spille resten av kampen og til og med vinne, slik Italia vant 1-0 over Norge i fotball VM i 1994. Dersom en eneste av roerne i f.eks. en \u00e5tter slutter \u00e5 ro er l\u00f8pet \u00f8delagt for hele laget. I en lagb\u00e5t i roing, slik som en \u00e5tter eller en dobbeltfirer m\u00e5 roerne tone ned sitt eget ego og g\u00e5 sammen i en st\u00f8rre enhet der alle m\u00e5 arbeide optimalt sammen for \u00e5 oppn\u00e5 st\u00f8rst mulig fart. N\u00e5r en lagb\u00e5t tangerer det perfekte der alle rotakets krefter, faser og bevegelser gj\u00f8res koordinert og riktig, er det vanskelig \u00e5 beskrive hvor fantastisk f\u00f8lelsen er. Jeg har noen f\u00e5 ganger i min rokarriere opplevd dette. Det klareste minnet var dagen f\u00f8r Luzernregattaen i OL-\u00e5ret 1988 da vi gjennomf\u00f8rte en n\u00e6r perfekt \u00f8kt p\u00e5 Rotsee i OL-dobbeltfireren med Alf Hansen, Rolf Thorsen, Lars Bj\u00f8nness og meg. Vi vant regattaen to dager senere og slo alle de beste lagene i verden, men likevel vil minnet om de 12 km med perfekt flyt alltid v\u00e6re sterkest. Men jeg har ogs\u00e5 opplevd den motsatte ytterligheten, der ingenting fungerer og mismot og gjensidige bebreidelser brer seg i laget.<\/em><\/p>\n\n\n\n Roing har betydd mye i livet mitt. Jeg hadde en aktiv rokarriere p\u00e5 13 \u00e5r og har i dag barn som er aktive i roere. Jeg begynte \u00e5 ro aktivt i B\u00e6rum Roklubb i 1976 sammen med en venn som hadde sett de smekre farkostene passere under hengebrua ut til Kalv\u00f8ya der B\u00e6rum Roklubb har klubbhuset sitt. P\u00e5 70-tallet var det et fargerikt milj\u00f8 med plass for mange originale personer, de aller fleste med kallenavn. Der hadde vi Basus, Hesten, Fritzkoff, Poa, Minipoa (lillebroren til Poa), Gjedda, Pilen, Skomakern, Twiggi, Twiggiline (s\u00f8steren til Twiggi) og mange fler. Milj\u00f8et hadde s\u00e5 mye \u00e5 by p\u00e5 at jeg tilbragte mye av min undomstid Hver eneste dag ble treningen sirlig innf\u00f8rt i dagb\u00f8ker, og hver eneste dag var m\u00e5let \u00e5 gj\u00f8re det optimale for \u00e5 bli en bedre roer. Fremgang ble m\u00e5lt og registrert. Jeg trodde kroppen ikke hadde grenser, og at den t\u00e5lte alt. Jeg fikk smertelig erfare det motsatte under oppkj\u00f8ringen til sesongen 1980. Det var den siste juniorsesongen, og jeg hadde bestemt meg for at jeg skulle bli best i Norge. Da isen endelig gikk p\u00e5 Oslofjorden, satte jeg igang med 40-50 km roing hver dag i singelsculler med en stygg betennelse i fingeren og ryggskade som resultat. Jeg m\u00e5tte ta en penicillinkur og en m\u00e5neds pause fra roingen i den viktigste oppkj\u00f8ringsperioden i april-mai for \u00e5 pleie skadene. Denne dyrekj\u00f8pte erfaringen viste meg at ogs\u00e5 min kropp har grenser, og at det viktigste en toppidrettsut\u00f8ver b\u00f8r vite, er hvor disse grensene g\u00e5r. Dermed kan han g\u00e5 s\u00e5 tett opp til grensene som mulig uten \u00e5 g\u00e5 over. Tilbake til sesongen 1980, s\u00e5 viste deg seg at grunnformen min var s\u00e5 god at den t\u00e5lte en m\u00e5neds pause. Jeg n\u00e5dde m\u00e5let om \u00e5 bli Norges beste junior-roer.<\/em><\/p>\n\n\n\n Som jeg er inne p\u00e5 ovenfor, er roingen balanse ( i mer enn en betydning) og harmoni . Men det er ikke hele sannheten. Roing er ogs\u00e5 smerte og angst. N\u00e5r du vekkes p\u00e5 regattadagen grytidlig etter en urolig natts s\u00f8vn, ligger de knallharde 2000 metrene du skal igjennom, som en dump angst i bakhodet, noe du m\u00e5 kjempe med gjennom alle forberedelsene opp imot l\u00f8pet. N\u00e5r du presser ned frokosten, n\u00e5r du sitter p\u00e5 bussen ut til regattabanen, gjennom pr\u00f8veturen tidlig p\u00e5 morgenen, og igjennom trenerens pep-talk og oppvarmingsprosedyrene til l\u00f8pet, st\u00e5r den mentale kampen hele tiden mellom flukt og angrep. N\u00e5r startkommandoen endelig g\u00e5r og 6 lag raser ut fra startblokkene, er det en lettelse, endelig er l\u00f8pet i gang. Allerede etter etpar hundre meter v\u00e5ger du \u00e5 skotte ut fra b\u00e5ten for \u00e5 se hvordan laget ligger an. Du h\u00f8rer oppmuntrende rop fra lagkameratene, du h\u00f8rer pust som blir tyngre og tyngre. Etter 500 meter begynner de f\u00f8rste tegn p\u00e5 stivhet \u00e5 melde seg. Da er det viktig at laget kommer inn i en god arbeidsfase, og at alle de tusener av treningstimer har gitt en arbeidskapasitet som gj\u00f8r det mulig \u00e5 holde en h\u00f8y marsjfart. N\u00e5r 1000 meter passeres, er pulsen og oksygenopptaket opp imot max. Men du vet at det er herfra og inn at l\u00f8pet avgj\u00f8res. Samholdet og lojaliteten innen laget settes p\u00e5 pr\u00f8ve n\u00e5r 1500 m passeres og kroppen skriker stopp. Det er viljen til \u00e5 t\u00e5le den intense smerten som brenner i l\u00e5r og lunger de siste 500 metrene, presse de siste kreftene ut av kroppen uten at rytmen og teknikken i b\u00e5ten \u00f8delegges, som ofte skiller de beste fra de nest beste. Denne viljen baserer seg p\u00e5 et grundig treningsarbeid gjennom mange \u00e5r, men minst like mye p\u00e5 en gjensidig tillit innen laget dvs vissheten om at hver enkelt roer presser seg maksimalt for \u00e5 n\u00e5 et felles m\u00e5l.<\/em><\/p>\n\n\n\n N\u00e5, mange \u00e5r senere har fremdeles glede av roingen som harmonisk rekreasjon i perfekt balanse. Teknikken som jeg terpet p\u00e5 s\u00e5 mange tusen timer i 80-\u00e5rene, sitter fremdeles noenlunde. Sa n\u00e5r jeg setter meg i dobbeltsculleren med min gamle makker og gode venn Lars Bj\u00f8nness, kan vi fremdeles frambringe den fantastiske flyt-f\u00f8lelsen, om enn i et langt mer bedagelig tempo enn i glansdagene.<\/em><\/p>\n\n\n\n![\"\"](\"https:\/\/www.finnerikvinje.no\/tunhovdfjorden\/wp-content\/uploads\/image.png\")
<\/a>
Alf Hansen, Rolf Thorsen, Lars Bj\u00f8nness, Vetle Vinje<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
der. Hver dag syklet jeg av g\u00e5rde til roklubben rett etter skolen og var vanligvis ikke hjemme f\u00f8r sent p\u00e5 kvelden. Etter hvert tok det sportslige mer over og \u00f8nsket om \u00e5 bli best ble sterkt og brennende. Resepten for dette var klar: trene mer og hardere enn alle andre. Mye av inspirasjonen til dette kom fra de eldre gutta p\u00e5 roklubben. Der var Rolf S\u00e6terdal (alias Hesten) som var midt i sin egen rokarriere med sin makker Helge Lund (Basus). Rolf var sterkt inspirert av \u00f8sttysk treningsfilosofi, og vi sugde opp alt han kom med. Der var ogs\u00e5 \u00c5ke Fiskerstrand, som senere ble rikstrener og mannen bak ro-triumfene under VM i Luzern i 1982. \u00c5ke var et kraftsenter i B\u00e6rum Roklubb, en mann som betydde like mye for milj\u00f8et i klubben dengang som han har betydd for norsk roing senere.<\/em> <\/p>\n\n\n\n