BREV TIL KOMMUNESTYREKANDIDATENE<\/p>\n
I august 2007, f\u00f8r kommunevalget, rettet Tunhovdfjordens venner en henvendelse til alle kommunestyrekandidatene med sp\u00f8rsm\u00e5l om hvilken vekt de la p\u00e5 \u00e5 verne Tunhovdfjorden, og om hvilke tiltak de kunne tenke seg \u00e5 foresl\u00e5. Brevet hadde denne form:<\/p>\n
\u201dTil kommunestyrekandidatene i Nore og Uvdal<\/p>\n
Tunhovdfjorden f\u00e5tt mye oppmerksomhet i det siste. Bygdefolk og andre har rustet seg\u00a0 til forsvar for de naturverdier som denne fjorden og milj\u00f8et omkring den representarer. Et folkem\u00f8te i \u00d8ygardsgrend i juni samlet nesten 200 mennesker i sakens anledning, og foreningen Tunhovdfjordens venner fikk mer et hundretall medlemmer.<\/p>\n
P\u00e5 sitt beste, dvs. med normal eller h\u00f8y vannnstand, er Tunhovdfjorden en pryd for kommunen \u2013 en naturperle som \u00f8ver stor tiltrekningskraft p\u00e5 turister og andre med tilknytning til omr\u00e5det. P\u00e5 sitt verste, dvs. n\u00e5r nedb\u00f8rfattigdom kombinereres med brutal nedtapping, forvandles omr\u00e5det til en gold stein\u00f8rken eller et m\u00e5nelandskap. B\u00e5tlivet vanskeliggj\u00f8res og fisket forringes. \u00c5r 2006 var i s\u00e5 m\u00e5te ille.<\/p>\n
Under konsesjonsbehandlingen i Stortinget i 2001 ble hensynet til Tunhovdfjorden og omr\u00e5det rundt den ikke tilstrekkelig ivaretatt. Ingen talte fjordens (og Nore og Uvdals) sak.<\/p>\n
Den nystiftede interesseorganisasjonen Tunhovdfjordens venner \u00f8nsker \u00e5 legge press p\u00e5 kommunale og fylkeskommunale myndigheter og forventer at de som blir valgt inn i kommunstyret i Nore og Uvdal den 10. september, er oppmerksom p\u00e5 hvilke verdier Tunhovdfjorden representerer og er villige til \u00e5 forsvare disse.<\/p>\n
P\u00e5 denne bakgrunn tillater Tunhovdfjordens venner seg \u00e5 rette en direkte henvendelse til de komunestyrekandidater som ber om velgernes tillit den 10. september. Vi ber h\u00f8flig om konkret svar p\u00e5 f\u00f8lgende sp\u00f8rsm\u00e5l:<\/p>\n
Hva vil du personlig eller ditt parti gj\u00f8re for \u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 hindre den milj\u00f8\u00f8deleggelsen som fra \u00e5r til annet rammer Tunhovdfjorden?\u201d<\/p>\n
Svarene<\/p>\n
Representanter for partiene svarte, dels p\u00e5 egne, dels p\u00e5 sitt partis vegne. Det eneste av kommunepartiene som neglisjerte henvendelsen, var Sosialistisk Venstreparti.<\/p>\n
De svarene vi fikk, gav uttrykk for sympati for den sak som Tunhovdfjordens venner f\u00f8rer. Nedenfor gjengis innholdet av to av svarene.<\/p>\n
F\u00f8rstekandidaten for FrP, Eirik Solheim, erkl\u00e6rte at han ville arbeide for en endring i man\u00f8vreringsreglementet, slik at vannstanden i Tunhovdfjorden settes til et minsteniv\u00e5 i sommerm\u00e5nedene. Han ville dessuten i sakens anledning invitere en av partiets energipolitiske talsmenn til et m\u00f8te i Nore og Uvdal sammen med\u00a0 fylkeledelsen i Buskerud FrP.<\/p>\n
F\u00f8rstekandidaten for Senterpartiet, Eli Hovd Presteg\u00e5rden, varslet at hun vil ta initiativ til et m\u00f8te med Tunhovdfjordens venner, Nore og Uvdal kommune og LVK (Landssamanslutninga av vasskraftkommunar) \u2013 \u201dslik at vi p\u00e5 et saklig grunnlag kan se hvilke nye muligheter det finnes for \u00e5 ta opp igjen vilk\u00e5rene for konsesjon gitt til Numdals-Laugens Brugseierforening i 2001\u201d.<\/p>\n
S\u00d8KNAD\u00a0 OM \u00d8KONOMISK ST\u00d8TTE FRA NORE OG UVDAL KOMMUNE\/<\/p>\n
Medlemstilgangen har alts\u00e5 v\u00e6rt stor. Folket i \u00d8ygardsgrend og Tunhovd har vist at Tunhovdfjordens ve og vel ligger dem p\u00e5 hjerte. Men med en \u00e5rskontingent p\u00e5 bare kr. 50 er egenkapitalen ikke mer enn kr 6 518, 87 \u2013 et bel\u00f8p som er utilstrekkelig hvis foreningen skal kunne fylle sin oppgave som p\u00e5driver, vakthund og informasjonsformidler.<\/p>\n
P\u00e5 \u00e5rsm\u00f8tet i september 2007 ble det p\u00e5pekt at Tunhovdfjorden ang\u00e5r hele kommunen, og det ble vedtatt \u00e5 sende en s\u00f8knad til Nore og Uvdal kommune om \u00f8konomisk tilskudd til driften. I den s\u00f8knaden som senere p\u00e5 h\u00f8sten ble utarbeidet og avsendt, het det blant annet:<\/p>\n
\u201dDet arbeidet som hittil er gjort, er naturligvis skjedd p\u00e5 frivillig basis, og alle administrasjonskostnader (porto, telefon- og m\u00f8teutgifter, annonsering, kopiering, en viss reisevirksomhet etc.) er dekket privat. Man kan vanskelig tenke seg at en slik finansieringsm\u00e5te kan fortsette. Dersom Tunhovdfjordens venner skal kunne v\u00e6re den interesseorganisasjon som styret og medlemmene forventer, er vi avhengig av \u00f8konomisk st\u00f8tte til virksomheten. Uten en slik st\u00f8tte kan vi ikke vise \u00f8nskelig handlekraft.<\/p>\n
For at man skal kunne drive effektiv informasjon og skape kanaler til medlemmene og omverdenen for \u00f8vrig, vedtok \u00e5rsm\u00f8tet i september at man vil opprette en hjemmeside p\u00e5 Internett. Da trengs datafaglig assistanse, og slikt koster penger.<\/p>\n
[ \u2026]<\/p>\n
Opprettelsen av en slik hjemmeside vil bety at n\u00e6r sagt alle v\u00e5re midler blir oppbrukt til dette form\u00e5let, og de andre oppgaver som vi \u00f8nsker \u00e5 p\u00e5ta oss, m\u00e5 stilles i bero.<\/p>\n
Vi regner med at det aller meste av arbeidet med Tunhovdfjordens venner ogs\u00e5 i fortsettelsen i h\u00f8y grad kommer til \u00e5 m\u00e5tte basere seg p\u00e5 frivillig innsats blant styremedlemmer og andre \u2013 men hvis foreningen skal kunne virke etter hensikten, er vi avhengige av \u00f8konomisk hjelp.<\/p>\n
P\u00e5 denne bakgrunn tillater vi oss \u00e5 s\u00f8ke Nore og Uvdal kommune om kr 20 000 som st\u00f8tte til foreningens virksomhet.<\/p>\n
Etter v\u00e5r mening er ikke dette en ublu pris for et grasrot-initiativ som vil v\u00e6re med og sikre at\u00a0 Tunhovdfjorden og milj\u00f8et rundt den fortsatt kan framst\u00e5 som en naturperle i hytte- og fritidskommunen Nore og Uvdal.\u201d<\/p>\n
Bel\u00f8pet halvert<\/p>\n
Fra kommuneadministrasjonens side hadde man innstilt p\u00e5 \u00e5 innvilge venneforeningens s\u00f8knad om 20 000 kroner. R\u00e5dmannen foreslo at at formannskapet gjorde et vedtak om det.<\/p>\n
Da saken kom til behandling i formannskapet i november 2007, var det imidlertid et flertall som ikke fulgte r\u00e5dmannens forslag.<\/p>\n
Eli Hovd Presteg\u00e5rden (Sp) fremmet et motforslag om \u00e5 halvere bel\u00f8pet, og ved alternativ votering mellom r\u00e5dmannens og Presteg\u00e5rdens forslag falt det f\u00f8rstnevnte med 2 mot 3 stemmer.<\/p>\n
Flertallet bestod av foruten Preseg\u00e5rden den nyvalgte ordf\u00f8rer Kirsten Gjestemoen Hovda (A)\u00a0 og Lars Fullu (Sp). Mindretallet bestod av Eirik Solheim (FrP) og Dagfinn Kravik (A)<\/p>\n
LVK\u00a0 TAR\u00a0 INITIATIV<\/p>\n
Under inntrykk av den spesielle sommeren og h\u00f8sten 2006 mottok LVK ( Landssamanslutninga av vasskraftkommunar) fra medlemskommunene mange bekymringsmeldinger: Kombinasjonen av lite nedb\u00f8r og h\u00f8ye kraftpriser f\u00f8rte mange steder til at store magasiner ble tappet lenger ned enn tidligere i konsesjonsperioden. Ikke bare\u00a0 var landskapet skjemmende i en tid med stor menneskelig aktivitet i fjellet; flere steder f\u00f8rte nedtappingen til utt\u00f8rking av viktige beiteomr\u00e5der for fisk og omfattende fisked\u00f8d.<\/p>\n
H\u00f8sten 2006 tok LVK opp saken p\u00e5 bred basis med olje- og energiministeren og p\u00e5pekte at betytdelig kraftproduksjon i sommerm\u00e5nedene var et nytt fenomen i kj\u00f8lvannet av energilovens markedsregime, og at slik produksjon kunne v\u00e6re i strid med de opprinnelige konsesjonsforutsetninger.<\/p>\n
LVK minnet i den forbindelse statsr\u00e5den om regjeringens l\u00f8fte i Soria Moria-erkl\u00e6ringen om \u00e5 sette i gang en evaluering av energiloven og bad om at konsesjonsmyndighetene foretok unders\u00f8kelser\u00a0 med sikte p\u00e5 \u00e5 unng\u00e5 gjentakelser av tilstanden i 2006.<\/p>\n
I januar 2007 svarte statsr\u00e5den og uttalte at det ikke forel\u00e5 noe rettslig grunnlag for \u00e5 gjenoppta eldre konsesjoner til vurdering p\u00e5 grunnlag av 2006-situasjonen. Han henviste til en vurdering av sp\u00f8rsm\u00e5let til den forest\u00e5ende evalueringen av energiloven.<\/p>\n
Tunhovdfjordens venner f\u00f8lger denne utviklingen og ser fram til det m\u00f8te med LVK og Nore og Uvdal kommune som ordf\u00f8rer Eli Hovd Presteg\u00e5rden f\u00f8r kommunevalget 2007 lovte \u00e5 ta initiativet til.\u00a0 (Se ovenfor.)<\/p>\n
KAMP\u00a0 OM\u00a0 VANNET<\/p>\n
I 2007, i god tid f\u00f8r kommunevalget, skrev styremedlem i Tunhovdfjordens venner, Arnt Jacobsen, en artikkel i Laagendalsposten, der han bl.a. kritiserte Nore og Uvdal kommune for \u00e5 ha v\u00e6rt for ettergivende i forbindelse med konsesjonen. Her er noen hovedpunkter i Arnt Jacobsens artikkel:<\/p>\n
“Grunneiere og lakseinteresser mener at den nye konsesjonen fra 2001 gir for lite vann for \u00e5 kunne opprettholde et godt laksefiske, og varsler allerede kamp om vannet fram mot ny konsesjon i 2011.<\/p>\n
I forbindesle med denne konsesjonen mener jeg at Nore og Uvdal kommune var altfor ettergivende. Det ser n\u00e5 ut som det blir en situasjon fram mot den nye konsesjonen hvor lakseinteressene i nedre del av L\u00e5gen \u00f8nsker mer vann, og interessene rundt de regulerte omr\u00e5dene \u00f8nsker at det opprettholdes mer i magasinene.<\/p>\n
I konsesjonsvilk\u00e5rene fra 2001 er det i h\u00f8y grad lakseinteressene som har vunnet fram med sine synspunkter. Dette har nok sammenheng med at de har v\u00e6rt flinkere til \u00e5 dokumentere \u00f8konomiske konsekvenser.<\/p>\n
Verditap<\/p>\n
Det er ved tildeling av konsesjoner blitt lagt liten vekt p\u00e5 verditap ved utbygging og ulike niv\u00e5er av vannf\u00f8ring rundt vannmagasinene. Dette kanskje fordi man her snakker om verdier som er vanskelig m\u00e5lbare: fiskekvaliteten ved nedtappede vann, friluftinteresser, verditap for eksisterende hytter, verditap for grunneiendommer og framtidige tomter for fritidsboliger, tap av naturlandskaps- og opplevelseskvaliteter b\u00e5de for fastboende og for ferie- og fritidsmarkedet.<\/p>\n
Det m\u00e5 legges mer vekt p\u00e5 disse forhold i fremtiden. Her m\u00e5 politikerne i Nore og Uvdal st\u00e5 sammen med grunneierne og lokale interesseorganisasjoner.<\/p>\n
Minstevannf\u00f8ringen ved Labro<\/p>\n
Det ble etablert nye rammebetingelser i konsesjonen av 2001 med bl.a. krav om minstevannf\u00f8ring for L\u00e5gen ved m\u00e5ling ved Labro. Denne minstevannf\u00f8ringen skal overholdes uavhengig av hvor mye vannmagasinene blir nedtappet.<\/p>\n
Slik nedtapping av Tunhovdfjorden som vi opplevde i 2006, er ikke utredet i konsesjonen.<\/p>\n
Tuva Thorson p\u00e5 Langedrag sier at en slik nedtapping som man opplevde i 2006, har merkbar negativ effekt p\u00e5 markedsf\u00f8ring og profilering av Langedrag som fjellg\u00e5rd og naturpark. Med 25 fast ansatte pluss deltidshjelp ser hun med bekymring p\u00e5 fremtiden dersom nedtappingen fortsetter som i 2006.<\/p>\n
Store konsekvenser<\/p>\n
Det kan vel sies at grunneierne ble frar\u00f8vet sine muligheter for langsiktige inntekter gjennom utbyggingen av Tunhovd- og P\u00e5lsbufjordene i 1920-\u00e5rene. Det er kraftutbyggerne som er vinnerne. I dag opplever altsp\u00e5 grunneierne nedtappede vannmagasiner, liten eller ingen interese for hyttetomter. Mange sier opp sine leieavtaler p\u00e5 hytter med den begrunnelse at de har mistet muligheten for fiske og b\u00e5tliv. De makter ikke \u00e5 f\u00e5 b\u00e5tene ut med 100-200 meter fra brygga til vannet.<\/p>\n
Slike forhold er ikke tatt i betraktning ved konsesjonsbehandlingen. Slik konsesjonen n\u00e5 ut\u00f8ves, bidrar den til fraflytting, reduserte inntektsmuligheter og d\u00e5rligere livskvalitet for lokalbefolkningen.<\/p>\n
Jan Gaute Bjerke, som representerer str\u00f8mprodusenten Statskraft, antar at det etter 2011 blir\u00a0 samme vannmengde ved Labro som n\u00e5. Jeg tror at det er mange av sambygdingene som ikke liker denne magef\u00f8lelsen hans.<\/p>\n
Bjerke nevner ikke at produksjonen ved Noreverkene har \u00f8kt med over 30 % etter 2001. En vesentlig del av denne produksjons\u00f8lkningen er kommet i sommerhalv\u00e5tret. Str\u00f8mmen til Europa blir eksportert til meget gode priser.<\/p>\n
Det kan synes som om kraftprodusentene og lakseinteressene har felles interesser. Mer vann ut i L\u00e5gen gir mer penger i kassa.<\/p>\n
Et helhetlig perspektiv<\/p>\n
I konsesjonsvilk\u00e5rene er det for s\u00e5 vidt stilt krav til konsesjon\u00e6ren om \u00e5 redusere\/eliminere skader og ulemper av landskapsmessig art, tilsvarende for bruks- og opplevelsesverdien.<\/p>\n
Disse kravene er imidlertid ikke satt inn i en st\u00f8rre sammenheng med hensyn til faktiske tap som skader\/ulemper p\u00e5f\u00f8rer lokalsamfunnet i sum. Med den nedtapping som foregikk i 2006 dreier det seg om betydelige bel\u00f8p og en vesentlig redusert livskvalitet.<\/p>\n
P\u00e5 samme m\u00e5te som det er stilt krav til analyser hva gjelder naturforvaltning som s\u00e5dan, b\u00f8r det stilles krav om analyser av hvordan forskjellige reguleringsalternativer p\u00e5virker livskvalitet og lokal\u00f8konomi. Det finnes tilstrekkelig med samfunnsfaglige og reiselivsfaglige forskningsmilj\u00f8er i Norge i dag som kan si noe fornuftig om dette.” (Artikkelen er noe forkortet.<\/p>\n
FLOMFARE?<\/p>\n
I \u00e5r — 2008 — er sn\u00f8mengdene i fjellet s\u00e5 store at Numdalslaugens Brugeierforening frykter flomproblemer n\u00e5r smeltinngen kommer i gang. I fjor for\u00e5rsaket flommen i Numdal, Kongsberg og Sandsv\u00e6r som kjent store skader, og direkt\u00f8r Jan Gaute Bjerke i brukseierforeningen sier til Laagendalsposten 17. april at man n\u00e5 arbeider med \u00e5 utvikle en tappestrategi\u00a0 i samarbeid med Norges vassdrags- og elektrisitetsdirektorat (NVE).<\/p>\n
Bjerke er referert slik i avisen:<\/p>\n
“Tappestrategien g\u00e5r ut p\u00e5 \u00e5 slippe ut vann i p\u00e5vente av smeltevannet som kommer til \u00e5 samle seg opp etter hvert som sn\u00f8en smelter. P\u00e5 denne m\u00e5ten ser brukseierforeningen for seg \u00e5 etablere plass i magasinet slik at man lettere kan h\u00e5ndtere store og uforutsette vannmengder.”<\/p>\n
Vi i Tunhovdfjordens venner er spent p\u00e5 hvordan dette vil sl\u00e5 ut i det store magasinet vi sokner til, nemlig Tunhovdfjorden, og vi skal fors\u00f8ke \u00e5 f\u00f8lge utviklingen av den tappestrategi som her beskrives.<\/p>\n
Akkurat n\u00e5 er vannstanden i P\u00e5lsbufjorden litt over normalen, mens Tunhovdfjorden er tom p\u00e5 grunn av arbeider ved R\u00f8dbergdammen.\u00a0 S\u00e5 snart arbeidene er ferdige, blir vann bli tappet fra P\u00e5lsbu til Tunhovd.<\/p>\n
Den skrivef\u00f8re Anne Grete Frodesen i P\u00e5lsbufjordens venneforening har distribuert en mail med kritiske kommentarer til\u00a0 NLB\u00a0 og dens direkt\u00f8r. For vennene der oppe er bygging av en terskeldam en sak man har kjempet for i flere \u00e5r. Hun mener at direkt\u00f8ren\u00a0 trenerer Stortingsvedtaket om bygging av terskeldam i P\u00e5lsbufjorden, og krever at Bjerke n\u00e5 m\u00e5 levere en tidsplan for bygging av terskeldammen.<\/p>\n
M\u00d8TE MED LVK I OSLO<\/p>\n
Som nevnt ovenfor her\u00a0 p\u00e5 hjemmesiden opplyste gammelordf\u00f8reren Eli Hovd Presteg\u00e5rden i sitt svar til Tunhovdfjordens venner f\u00f8r\u00a0 kommunevalget i 2007 at\u00a0 Nore og Uvdal Senterparti ville foresl\u00e5\u00a0 at kommunen, Tunhovdfjordens venner og LVK (Landssamanslutninga av vassdragskomunar) skulle holde et samr\u00e5dingsm\u00f8te. Her skulle strategien i kampen for Tunhovdfjordens ve og vel dr\u00f8ftes.<\/p>\n
Etter valget, som medf\u00f8rte ordf\u00f8rerskifte, overtok den nye ordf\u00f8reren, Kirsten Gjestemoen Hovda (A), initiativet, og 13.8.08 ble det holdt et m\u00f8te p\u00e5 LVKs kontor i Oslo, der ordf\u00f8rer Kirsten Gjestemopen Hovda, formann Finn-Erik Vinje og styremedlem Ole J\u00f8rgen Hallingstad hadde en fruktbar samtale med LVK-advokal Stein-Erik Stinessen.<\/p>\n
Siktem\u00e5let for m\u00f8tet var f\u00f8rst og fremst \u00e5 f\u00e5 klarlagt hvilket handlingsrom som finnes for dem som er bekymret for forvaltningen av vannstanden i Tunhovdfjorden etter at det nye tappingsregimet er innf\u00f8rt.<\/p>\n
Etter r\u00e5d fra Stinessen vil n\u00e5 Nore og Uvdal kommune skrive et brev til direkt\u00f8r Bjerke i Numedalsl\u00e5gens Brugseierforening og be om konkret beskjed om vannstandsvariasjonene i fjorden fra \u00e5r til annet. Var situasjonen i 2006 en engangsforeteelse p\u00e5 grunn av ekstraordin\u00e6re v\u00e6rforhold, eller har fjorden ogs\u00e5 tidligere v\u00e6rt s\u00e5 lav som da? Og ettersom NBF sitter med data: Hva var laveste vannstand i 2006? Hvis minste regulerte vannstand er lavere enn 716,25, har regulanten overtr\u00e5dt de bestemmelser som er fast satt i konsesjonen (man\u00f8vreringsreglementet). (For \u00f8vrig:\u00a0 Har NBF oppfylt man\u00f8vreringsreglementets utvetydige krav om at “Reguleringsgrensene skal markeres med faste og tydelige vannstandsmerker som det offentlige godkjenner”?)<\/p>\n
Under ledelse av advokat Stinessen gjennomgikk m\u00f8tet deretter de bestemmelser som man\u00f8vreringsreglementet fastsetter. Stinessen anbefalte at kommunen i samband med sin oppf\u00f8lging engasjerer en hydrolog, og henviste for \u00f8vrig til de deler av man\u00f8vreringsdepartementet som Tunhovdfjordens venner tidligere har framhevet, bl.a. fra punkt 7:<\/p>\n
“Konsesjon\u00e6ren plikter \u00e5 p\u00e5se at han selv, hans kontrakt\u00f8rer og andre som har med krfatverksdriften \u00e5 gj\u00f8re, tar de n\u00f8dvendige hensyn for \u00e5 forebygge skader p\u00e5 naturen, herunder landskap og de naturlig forekommende plante- og dyrepopulasjoner. Tilsvarende skal friluftslivet tas hensyn til, slik at bruks- og opplevelsesverdien i omr\u00e5det reduseres minst mulig.”<\/p>\n
Og videre: “Konsesjon\u00e6ren plikter […] \u00e5 s\u00f8rge for at bruks- og opplevelsesverdien for friluftslivet i omr\u00e5det som ber\u00f8res direkte eller indirekte av anleggsarbeidene og reguleringene tas vare p\u00e5.”<\/p>\n
Det ble ogs\u00e5 vist til man\u00f8vreringsreglementet punkt 5:<\/p>\n
“Viser det seg at slippingen etter dette reglement medf\u00f8rer skadelige virkninger av omfang for allmenne interesser, kan Kongen uten erstatning til konsesjon\u00e6ren, men med plikt for denne til \u00e5 erstatte mulige skadevirkninger for tredjemann, fastsette de endringer som finnes n\u00f8dvendige.”<\/p>\n
At “allmenne interesser” er ber\u00f8rt i denne saken, kan det ikke v\u00e6r tvil om, og Stinessen anbefalte at Nore og Uvdal kommune i sin\u00a0 henvendelse lar medf\u00f8lge et brev frar Tunhovdfjordens venner, der vi dokumenterer i tekst og bilder den situasjon som oppstod i 2006 og\u00a0 dessuten den allmenne opinion som spontant oppstod det \u00e5ret, og som f\u00f8rte til at foreningen fikk nesten 200 medlemmer.<\/p>\n
Styret i Tunhovdfjordens venner vil sammen med Nore og Uvdal kommune arbeide videre med denne saken, som er helt sentralt for de interesser som venneforeningen.\u00f8nsker \u00e5 forsvare.<\/p>\n
NATUR- OG LANDSKAPSVERN<\/p>\n
Av Finn-Erik Vinje<\/p>\n
I 2004 kom Norges hittil st\u00f8rste NOU. Det var en utredning for “Lov om bevaring av natur, landskap og biologisk mangfold” (839 sider). Utredningen dr\u00f8fter mulighetene for \u00e5 n\u00e5 det nasjonale m\u00e5l om \u00e5 stanse tap av biologisk mangfold, men sikter videre, “ved at ogs\u00e5 andre naturverdier s\u00f8kes ivaretatt, s\u00e6rlig landskap og geologi”.<\/p>\n
Det dreier seg alts\u00e5 ogs\u00e5 om landskapsvern, og form\u00e5let med dette er “\u00e5 bevare egenartet eller vakkert natur- og kulturlandskap”. Det overordnede form\u00e5l for denne naturmangfoldloven (som erstatter naturvernkoven av 1970) er \u00e5 “sikre vern og b\u00e6rekraftig bruk av naturen med dens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold”.<\/p>\n
Her kommer Tunhovdfjordens venner inn i bildet, med sitt krav om vern av og respekt for de opplevelsesverdier som er knyttet til en tilfredsstillende vannstand-regulering\u00a0 i fjorden. Heri ligger venneforeningens eksistensberettigelse.<\/p>\n
Den konsesjon som NBL man\u00f8vrerer etter, kom i 2001. Siden den tid er naturvernet kommet mer i forgrunnen; man lar i langt h\u00f8yere grad enn realiteter f\u00f8lge p\u00e5 de vakre ordene. I 2008 ble s\u00e5ledes 147 kvadratkilometer av Trillemarka vernet — beklagleigvis i strid med lokale interesser, men i tr\u00e5d med massive anbefalinger fra faglig hold.<\/p>\n
I 2011 kan man\u00f8vreringsreglementet for Numedalsvassdraget tas opp til revisjon, og mye taler for at atmosf\u00e6ren n\u00e5 ligger bedre til rette for justeringer i naturvernretning enn tidligere.<\/p>\n
Milj\u00f8vernledere\u00a0 — Nore og Uvdal<\/p>\n
“Milj\u00f8vern i kommunene” het den reformen som i 1990-\u00e5rene skulle sikre milj\u00f8arbeidet i kommunene. \u00d8remerkede midler til egne milj\u00f8vernere var et av tiltakene. N\u00e5 er ni av ti milj\u00f8vernledere stokk borte. De er omplassert og f\u00e5tt andre oppgaver. I Sigdal ble milj\u00f8vernlederen \u00d8ystein Engen simpelthen avsatt. Grunnen skal ha v\u00e6rt at han hadde trukket fram kommunens eierinteresser i Trillemarka, i dag kjent som en del av Norges st\u00f8rste skogvernomr\u00e5de p\u00e5 n\u00e6rmere 200 kvadratkilometer. Siden har ikke Sigdal hatt noen milj\u00f8vernleder, opplyser ordf\u00f8rer Kari Kolbr\u00e6k Aas (Sp). Heller ikke Rollag har noen milj\u00f8vernleder i full stilling: “Vi har en milj\u00f8vernkonsulent, men ikke i full stilling”, sier ordf\u00f8rer Steinar Berthelsen (A), og legger til: “Vi er avhengige av andre kommuner eller private initiativ n\u00e5r det gjelder \u00e5 kartlegge naturtyper eller r\u00f8dlistearter”, legger han til.<\/p>\n
Andre kommuner, det er f.eks. Nore og Uvdal. P\u00e5 et m\u00f8te med ordf\u00f8rer Kirsten Gjestemoen Hovda i november spurte jeg hvordan det stod til i Nore og Uvdal kommune: Finnes det noen milj\u00f8vernleder lenger? Og det samarbeidet med andre kommuner som Berthelsen anser for \u00e5 v\u00e6re n\u00f8dvendig, er det kommet i gang?<\/p>\n
Svaret er nei. Nore og Uvdal har ingen milj\u00f8vernleder, man fordeler milj\u00f8vernoppgavene p\u00e5 flere, men opprettholder ingen stilling for en koordinator, p\u00e5driver eller initiativtaker.<\/p>\n
Noen i\u00f8ynefallende aktivitet p\u00e5 dette felt kan alts\u00e5 ikke spores, og Nore og Uvdal kommune st\u00e5r \u00e5penbart ikke i noen s\u00e6rstilling.<\/p>\n
Milj\u00f8vernminister Erik Solheim sendte tidligere i \u00e5r postkort til landets 430 ordf\u00f8rere med bilde av en truet art som kan forsvinne franorsk natur: villrein, edelkreps, fjellv\u00e5k, \u00f8sters, h\u00f8nsehauk, oter. Solheim inviterte ordf\u00f8rerne til konfernsen “Liv laga” om hva de hver is\u00e6r kan gj\u00f8re for \u00e5 kartlegge og bevare natur.<\/p>\n
Konferansen ble avlyst og utsatt til neste \u00e5r p\u00e5 grunn av for f\u00e5 p\u00e5meldte. Ordf\u00f8reren i Nore og Uvdal, meldte hun seg p\u00e5? Nei.<\/p>\n
Staten m\u00e5 overta<\/p>\n
Direktoratet for naturforvaltning har nylig avgitt en uttalelse der man p\u00e5 grunnlag av en gransking av 70 kommuner sk\u00e5r fast:<\/p>\n
Kommunene har mangelfull kompetanse og kapasiotet. Samarbeidet mellom kommunene, grunneiere og berl\u00f8rte organisasjoner er mangelfullt.<\/p>\n
Direktoratet foresl\u00e5r \u00e5 bytte ut kommunene med statlige forvaltere. Kort sagt: Staten m\u00e5 overta verneoppgavene.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"
BREV TIL KOMMUNESTYREKANDIDATENE I august 2007, f\u00f8r kommunevalget, rettet Tunhovdfjordens venner en henvendelse til alle kommunestyrekandidatene med sp\u00f8rsm\u00e5l om hvilken vekt de la p\u00e5 \u00e5 verne Tunhovdfjorden, og om hvilke tiltak de kunne tenke seg \u00e5 foresl\u00e5. Brevet hadde denne form: \u201dTil kommunestyrekandidatene i Nore og Uvdal Tunhovdfjorden f\u00e5tt mye oppmerksomhet i det siste. Bygdefolk […]<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"parent":0,"menu_order":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","template":"","meta":{"_monsterinsights_skip_tracking":false,"_monsterinsights_sitenote_active":false,"_monsterinsights_sitenote_note":"","_monsterinsights_sitenote_category":0,"footnotes":""},"class_list":["post-8","page","type-page","status-publish","hentry"],"_links":{"self":[{"href":"http:\/\/www.finnerikvinje.no\/tunhovdfjorden\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/pages\/8"}],"collection":[{"href":"http:\/\/www.finnerikvinje.no\/tunhovdfjorden\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/pages"}],"about":[{"href":"http:\/\/www.finnerikvinje.no\/tunhovdfjorden\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/page"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/www.finnerikvinje.no\/tunhovdfjorden\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/www.finnerikvinje.no\/tunhovdfjorden\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=8"}],"version-history":[{"count":1,"href":"http:\/\/www.finnerikvinje.no\/tunhovdfjorden\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/pages\/8\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":9,"href":"http:\/\/www.finnerikvinje.no\/tunhovdfjorden\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/pages\/8\/revisions\/9"}],"wp:attachment":[{"href":"http:\/\/www.finnerikvinje.no\/tunhovdfjorden\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=8"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}