FAKTA\u00a0 OG\u00a0 MENINGSYTRINGER<\/p>\n
Til det store folkem\u00f8tet i juni 2007 hadde formannen i interimsstyret sammenstilt en del punkter med fakta og meningsytringer. Materialet, som var ment som bakgrunn for og momenter til diskusjonen, ble utdelt p\u00e5 m\u00f8tet. Her gjengis teksten:<\/p>\n
\u201dDa Stortinget behandlet konsesjon for fortsatt regulering av Numedalsl\u00e5gen (Innst. S. nr 179 (2000\u20132001)), ble det fra flere hold framhevet at holdningen til natur- og milj\u00f8vern er annerledes enn f\u00f8r: Hensynet til natur- og milj\u00f8interesser er kommet mer i forgrunnen og tillegges st\u00f8rre vekt. Saksordf\u00f8rereren, Bent H\u00f8ie (H), formulerte det den gang slik: Man vil \u201dta hensyn til nye krav til naturmilj\u00f8 og endret samfunnssyn i forhold til det som ble vektlagt for 80 \u00e5r siden\u201d. Olje- og energiminister Odd Roger Enoksen sa til Aftp 18.6.2007 (i en annen sammenheng): \u201dVi vil legge mer vekt p\u00e5 konsekvenser for natur og landskap enn tidligere\u201d.<\/p>\n
I saken om regulering av Numedals-vassdraget er det tre hovedinteresser som gj\u00f8r seg gjeldende:<\/p>\n
(a)\u00a0\u00a0 Magasinkommunene vil sikre verdien av naturopplevelser og friluftsliv og trygge fiskebestanden<\/p>\n
(b)\u00a0 Kommunene nederst i Numedalsvassdraget er opptatt av laksestammen og stiller krav om minstevannf\u00f8ring<\/p>\n
(c)\u00a0\u00a0 Numedals-Laugens Brugseierforening vil sikre kraftproduksjonen og selge p\u00e5 kraftmarkedet<\/p>\n
Disse interessene m\u00e5 uvegerlig komme i konflikt, og slik det er n\u00e5, har pkt. (b) overtaket; man kan v\u00e6re fristet til \u00e5 si at det er en tendens til \u00e5 identifisere naturvern med interessene under pkt. (b). N\u00e5v\u00e6rende statsr\u00e5d Dag Terje Andersen, selv fra Lardal og en sterk talsmann for \u00f8kt vannf\u00f8ring ved L\u00e5gens nedre deler, sikter s\u00e5ledes til lakseinteressene n\u00e5r han sier: \u201dvi skal la hensynet til naturen st\u00e5 sentralt n\u00e5r vi diskuterer man\u00f8vreringsreglement for v\u00e5re sentrale vassdrag.\u201d<\/p>\n
Vestfold fylkeskommune viser til at Numedalsl\u00e5gen er utpekt til \u201dnasjonalt laksevassdrag\u201d (NOU 9:1999) og uttaler i den forbindelse at fylkeskommunen vil \u201dsikre den natur- og kulturkvaliteten som vassdraget og laksefisket representerer\u201d. Det kan bety mer vann i de nedre deler av L\u00e5gen og mindre i Tunhovdfjorden.<\/p>\n
Den absolutte grense for minimumsvannf\u00f8ringen ved Skollenborg ble ved den seneste konsesjonsrunden \u00f8kt og satt til 65 kubikkmeter per sekund i perioden 25. mai til 30. juni. Lakseinteressene i de nedre regioner varsler en dragkamp om vannf\u00f8ringen i \u00e5rene framover og vil ha 80 kubikkmeter ved Skolleborg (Laagendalsposten 19.2.2006).<\/p>\n
I man\u00f8vreringsreglementet, slik det praktiseres i dag, har laksefisket og vannf\u00f8ringen ved Kongsberg f\u00f8rste prioritet. Men p\u00e5 den annen side legger departementet til grunn \u201dat de \u00f8vre deler av vassdraget, magasinomr\u00e5dene, skal f\u00e5 redusert sine ulemper i den grad det er mulig uten \u00e5 sette laksebestanden i vassdraget i fare\u201d.<\/p>\n
Etter konsesjonsbestemmelsene fra 2001 har tappem\u00f8nsteret i magasinene endret seg. Kraftverket Nore kj\u00f8rer med sine 8 turbiner hardest n\u00e5r det er mest penger \u00e5 tjene p\u00e5 kraftmarkedet. Det betyr mindre vann i Tunhovdfjorden om sommeren og h\u00f8sten. Man tapper ned magasinene i den biologisk viktigste perioden for fisken.<\/p>\n
F\u00f8r tappet man magasinene utover vinteren, med laveste vannstand like f\u00f8r sn\u00f8smeltingen. Deretter ble magasinene fylt v\u00e5r og forsommer, eventuelt med fulle magasiner ettersommer og h\u00f8st.<\/p>\n
Stortingsrepresentant Terje Aasland (A), medlem av energi- og milj\u00f8komiteen, konstaterer at \u201dkraftproduksjonen har tappet magasinene helt\u201d, og han vil ha tiltak for \u00e5 begrense eksporten og redusere tillatt utslipp om sommeren, slik at selskapene skal v\u00e6re pliktige til \u00e5 beholde mer vann i magasinene; \u201dmye tyder p\u00e5 at det er lagt opp for lave verdier om sommeren,\u201d sier han.<\/p>\n
(Nationen 24.9.2006)<\/p>\n
Utvalgte\u00a0 sitater<\/p>\n
(1)\u201dDet er horribelt at det tappes s\u00e5 mye vann [\u2026] Det ser fryktelig ut, og det hemmer trivselen for alle som bruker fjorden. [\u2026] Neste gang konsesjonen skal rulleres m\u00e5 vi kjempe enda hardere for v\u00e5re interesser, sier Eli Hovd Presteg\u00e5rden, ordf\u00f8rer i Nore og Uvdal […] Kraftproduksjon gir store inntekter, men det gir ogs\u00e5 store ulemper. Det ser vi n\u00e5. Penger hjelper ikke n\u00e5r det ser ut som her [dvs. ved Tunhovdfjorden]. Det kan hende vi m\u00e5 la laks v\u00e6re laks ved neste rullering, s\u00e5 vi slipper \u00e5 ha en fjord som ser mer ut som en \u00f8rken enn den flotte fjorden vi egentlig har.\u201d<\/p>\n
(Laagendalsposten 11.08.2006)<\/p>\n
(2) \u201dVannressursene skal vurderes ut fra naturverdi og som en sosial og \u00f8konomisk ressurs. [\u2026] De mest involverte kommunene [bl.a. Nore og Uvdal] er godt motiverte for videre arbeid, og har et godt eksisterende samarbeid i \u2019Den Gr\u00f8nne Dalen\u2019.\u201d<\/p>\n
(Forvaltningsplan for vassdrag, grunnvann og kystvann for perioden 2009\u20132015; Vannregion 2; rammedirektiv for vann (23.10.2000))<\/p>\n
(3) \u201d\u2013 Landets 163 vertskommuner for vannkraftverk vil ikke lenger sitte og se p\u00e5 at vannmagasinene v\u00e5re blir tappet p\u00e5 den m\u00e5ten som er skjedd i v\u00e5r og i sommer, sier leder B\u00f8rre R\u00f8nningen i Landssammenslutninga for vasskraftkommunar.<\/p>\n
(Dagens N\u00e6ringsliv 4.9.2006)<\/p>\n
(4) \u201dKonsesjon\u00e6ren plikter \u00e5 p\u00e5se at han [\u2026] tar de n\u00f8dvendige hensyn for \u00e5 forebygge skader p\u00e5 naturen [\u2026]. Tilsvarende skal friluftslivet tas hensyn til, slik at bruks- og opplevelsesverdien i omr\u00e5det reduseres minst mulig.\u201d<\/p>\n
(Tillatelse for Numedals-Laugens Brugseierforening til fortsatt regulering av Numedalsl\u00e5gen (kgl. res. 18.5.2001))<\/p>\n
(5) \u201dVannf\u00f8ringen i L\u00e5gen m\u00e5 prioriteres, selv om vannstanden i Tunhovdfjorden ikke har v\u00e6rt s\u00e5 lav p\u00e5 15 \u00e5r, sier Jan Gaute Bjerke, direkt\u00f8r i Numedals-Laugens Brugseierforening.\u201d<\/p>\n
(Laagendalsposten 11.8.2006)<\/p>\n
(6) \u201dViser det seg at slippingen etter dette reglement medf\u00f8rer skadelige virkninger av omfang for allmenne interesser, kan Kongen [\u2026] fastette de endringer som er n\u00f8dvendige.\u201d<\/p>\n
(Man\u00f8vreringsreglement fastatt ved kgl. res. 18.5.2001))<\/p>\n
(7) Stortinget p\u00e5peker at \u201ddet er en klar forutsetning at det er mulig \u00e5 ta hele man\u00f8vreringsreglementet opp til ny vurdering innen 10 \u00e5r\u201d.<\/p>\n
(Innst. S. nr. 179 (2000\u20132001)<\/p>\n
Fisket<\/p>\n
(8) \u201dFisket i Tunhovdfjorden er en utmarksressurs for grunneierne. Fjorden er et betydelig rekreasjonsomr\u00e5de i Nore og Uvdal kommune.\u201d<\/p>\n
(Nore og Uvdal kommune 5.5.1997)<\/p>\n
(9) \u201dDen lave vannstanden har en betydelig negativ milj\u00f8effekt, utenom den landskapsmessige forringelsen. [\u2026] Den lave vannstanden har skadet b\u00e5de fiskebestanden og fisket.\u201d<\/p>\n
(Reidar Borgstr\u00f8m, professor i fiskeribiologi og forvaltning (Nationen 26.8.2006))<\/p>\n
(10) \u201dEn lav sommervannstand vil i motsetning til lav vintervannstand, skje i den biologisk produktive delen av \u00e5ret. En uvanlig lav sommervannstand vil f\u00f8re til biologiske virkninger som virker b\u00e5de direkte p\u00e5 fisk og indirekte gjennom endret produksjon av n\u00e6ringsdyr.\u201d<\/p>\n
(\u00c5ge Brabrand, rapport nr. 249 \u2013 2007, fra Laboratorium for ferkvanns\u00f8kologi og innlandsfiske)<\/p>\n
FERSKE FORENINGSSAKER\u00a0 V\u00c5REN 2008<\/p>\n
Det er reist flere saker som n\u00e5 er under behandling:<\/p>\n
1 M\u00e5ling av vannstanden i fjorden og vannf\u00f8ringen ved Kongsberg<\/p>\n
Styremedlem John Stordalen har v\u00e6rt i kontakt med direkt\u00f8r Bjerke i Numdalslaugens Brugseierforening med foresp\u00f8rsm\u00e5l om hvorvidt det lot seg gj\u00f8re \u00e5 f\u00e5 en kontinuerlig m\u00e5ling av vannstand og -f\u00f8ring, formidlet via nettet.<\/p>\n
Bjerke var ikke umiddelbart positiv, men lovte \u00e5 reise sp\u00f8rsm\u00e5let internt. Han\u00a0 p\u00e5peker for \u00f8vrig at det er en peilestav ved Tunhovddammen som til enhver tid viser vannstanden.<\/p>\n
Vannm\u00e5lingen ved jernbanebrua i Kongsberg er installert, og m\u00e5lingene blir offentlig p\u00e5 nettet i l\u00f8pet av sommeren.<\/p>\n
2 Fartsgrense p\u00e5 Vestideveien<\/p>\n
V\u00e5rt medlem Jan Egil Alme har rettet en henstilling til styret om \u00e5 unders\u00f8ke mulighetene for \u00e5 f\u00e5 fastsatt en fartsgrense p\u00e5 veien. Etter at veien ble utbygd, er biltrafikken \u00f8kt, og bilistene kj\u00f8rer fortere enn f\u00f8r. Enkelte hytteeiere med sm\u00e5 barn har sett seg n\u00f8dt til \u00e5 plassere privat skilt langs veien. Om det har hjulpet, skal v\u00e6re usagt.<\/p>\n
John Stordalen sitter i styret for Vestsideveien og har tatt opp sp\u00f8rsm\u00e5let med formann Torkild Gudmundsen.<\/p>\n
Det viser seg at saken har v\u00e6rt reist f\u00f8r, og da var det tale om en fartsgrense p\u00e5 50 km\/h. B\u00e5de Stordalen — v\u00e5r mann — og Gudmundsen er stemt for en fartsbegrensning, f\u00f8rst og fremst av sikkerhetsgrunner, men ogs\u00e5 fordi slitasjen p\u00e5 veien da ville bli mindre.<\/p>\n
B\u00e5de Jan Egil Alme, Stordalen og formannen i Tunhovdfjordens venner (som skriver dette stykket) \u00f8nsker imidlertid en lavere fartsgrense enn 50 km\/h. Det er for fort. Vi \u00f8nsker 40 km\/t.<\/p>\n
Styret i Vestsideveien har styrem\u00f8te i mai, og da skal saken dr\u00f8ftes n\u00e6rmere.<\/p>\n
3 Bom p\u00e5\u00a0 Vestsideveien ved dammen<\/p>\n
Styret i Vestsideforeningen har forkastet tanken om en automatisert eller elektrisk drevet bom. Det blir ikke regningssvarende.<\/p>\n
Men det kommer i sommer en ny bomkasse p\u00e5 stedet, solidiere og mer i\u00f8yenfallende enn den gamle.<\/p>\n
4 L\u00f8ypenett<\/p>\n
John Stordalen har f\u00f8rt forhandlinger med Finn Lund i kommunen om denne saken.<\/p>\n
Det ville utvilsomt \u00f8ke\u00a0 skigleden for mange i omr\u00e5det om det ble oppkj\u00f8rt gode turl\u00f8yper, og kommunen ser med velvilje p\u00e5 planene.\u00a0 Det hevdes imidlertid at kommunen har lite penger \u00e5 avse til form\u00e5let, og Lund foresl\u00e5r at grunneiere og hytteeiere engasjerer seg i sp\u00f8rsm\u00e5let.<\/p>\n
Det har vi da ogs\u00e5 gjort, og Tunhovdfjordens venner regner med \u00e5 bidra til \u00e5 tegne kart med forslag om hvor l\u00f8ypene skal g\u00e5. Den handlekraftige Stordalen tar n\u00e5 f\u00f8rste initiativ, setter opp en s\u00f8knad til kommunen\u00a0 og regner for \u00f8vrig med at flere blant medlemmene i Tunhovdfjorens venner gjerne vil ha et ord med i laget.\u00a0 Blant styremedlemmene er det allerede flere som har bidratt med \u00f8nskem\u00e5l.<\/p>\n
Sp\u00f8rsm\u00e5let om l\u00f8yve for kj\u00f8ring av l\u00f8ypemaskiner skal ikke by p\u00e5 problemer. I parentes bemerket er\u00a0 problemet med utidig\u00a0 sn\u00f8scooterkj\u00f8ring ikke lenger p\u00e5trengende p\u00e5 v\u00e5re kanter (vestsiden). N\u00e5 kan man g\u00e5 i fred i terrenget og p\u00e5 fjellet uten \u00e5 f\u00e5 stillheten spj\u00e6ret av disse\u00a0 maskinene — og takk for det!<\/p>\n
FEV<\/p>\n
BILLEDGALLERI?<\/p>\n
Marius Simonsen har foresl\u00e5tt for styret at man p\u00e5 nettsidene f\u00e5r en ordning med kontinuerlig billed-overv\u00e5kning av vannstanden i Tunhovdfjorden.<\/p>\n
Han tenker seg at man fra et fast utgangspunkt, f.eks. Joker-butikken p\u00e5 Tunhovd, knipser et oversiktsbilde av fjorden hver tiende dag utover sommeren fra 1. mai og legger bildene inn her p\u00e5 nettsidene.<\/p>\n
Ideen er interessant, og bilder av vannstanden kan avsl\u00f8re mer og fortelle mer om tilstanden enn lange beskrivelser.\u00a0 Men Simonsens ide fordrer en del praktisk arrangement; vi trenger bl.a. en fotograf som kan p\u00e5ta seg oppgaven.<\/p>\n
Styret har forslaget til overveielse. For \u00f8vrig oppfordrer vi ogs\u00e5 andre til \u00e5 f\u00f8lge Simonsens eksempel og\u00a0 framkomme med forslag og ideer.<\/p>\n
FEV<\/p>\n
DIGER\u00a0 VANNF\u00d8RING\u00a0 VED KONGSBERG<\/p>\n
Det meldes fra Tunhovdfjordens bredder i august–september 2008 at vannstanden er sunket kraftig, og kraftigere enn normalt. Den sier at den\u00a0 i\u00a0 l\u00f8pet av relativt kort tid er sundet en og en halv meter.<\/p>\n
Samtidig har vi brakt p\u00e5 det rene at vannf\u00f8ringen i L\u00e5gen ved Kongsberg er meget stor.<\/p>\n
Hvorfor? sp\u00f8r en av Tunhovdfjordens venner.<\/p>\n
Ingenting er da mer naturlig enn \u00e5 sp\u00f8rre Jan Gaute Bjerke, leder for Driftsamarbeid Numedal.<\/p>\n
Forklaringener, sier Bjerke, at man i innev\u00e6rende periode skal ha en flomdempning p\u00e5 0,5 meter. Han forsikrer at man man\u00f8vrerer innenfor reglementet.<\/p>\n
Han har imidlertid videresendt v\u00e5r henvendelse til Hege Jonassen i Statkrafts\u00a0 produksjonsavdeling i region \u00d8st, fordi det er her man har den daglige oppf\u00f8lgingen.<\/p>\n
S\u00e5 snart\u00a0 jeg h\u00f8rer noe fra Hege Jonassen eller andre i sakens anledning, skal jeg informere medlemmene.<\/p>\n
FEV<\/p>\n
MER OM DIGER VANNF\u00d8RING VED KONGSBERG<\/p>\n
Som nevnt har vi henvendt oss til Jan Gaute Bjerke for \u00e5 f\u00e5 vite mer om hvorfor vannstanden i fjorden synker s\u00e5 sterkt n\u00e5 p\u00e5 ettersommeren. Forklaringen er flomdempning, og Bjerke forsikrer at man holder seg innenfor reglementet.<\/p>\n
Men det viser seg at det ikke er rent sm\u00e5 vannmengder man slipper ut av Tunhovdfjorden n\u00e5 om dagen.\u00a0 I tidsrommet 3.9.–9.9. varierte vannf\u00f8ringen mellom 89,9 og 124,30 kubikkmeter per sekund. (En kubikkmeter er det samme som\u00a0 1000 liter.)<\/p>\n
Tallene er h\u00f8ye, tatt i betraktning at man\u00f8vreringsreglementet regner med ca. 30 kubikkmeter per sekund p\u00e5 denne tiden av \u00e5ret.<\/p>\n
Den som vil f\u00f8lge m\u00e5lingene fra dag til dag, kan sl\u00e5 opp p\u00e5 f\u00f8lgende nettadresse: http:\/\/www.nlbvassdrag.no<\/p>\n
FEV<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"
FAKTA\u00a0 OG\u00a0 MENINGSYTRINGER Til det store folkem\u00f8tet i juni 2007 hadde formannen i interimsstyret sammenstilt en del punkter med fakta og meningsytringer. Materialet, som var ment som bakgrunn for og momenter til diskusjonen, ble utdelt p\u00e5 m\u00f8tet. Her gjengis teksten: \u201dDa Stortinget behandlet konsesjon for fortsatt regulering av Numedalsl\u00e5gen (Innst. S. nr 179 (2000\u20132001)), ble […]<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"parent":0,"menu_order":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","template":"","meta":{"_monsterinsights_skip_tracking":false,"_monsterinsights_sitenote_active":false,"_monsterinsights_sitenote_note":"","_monsterinsights_sitenote_category":0,"footnotes":""},"class_list":["post-4","page","type-page","status-publish","hentry"],"_links":{"self":[{"href":"http:\/\/www.finnerikvinje.no\/tunhovdfjorden\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/pages\/4"}],"collection":[{"href":"http:\/\/www.finnerikvinje.no\/tunhovdfjorden\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/pages"}],"about":[{"href":"http:\/\/www.finnerikvinje.no\/tunhovdfjorden\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/page"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/www.finnerikvinje.no\/tunhovdfjorden\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/www.finnerikvinje.no\/tunhovdfjorden\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=4"}],"version-history":[{"count":3,"href":"http:\/\/www.finnerikvinje.no\/tunhovdfjorden\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/pages\/4\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":27,"href":"http:\/\/www.finnerikvinje.no\/tunhovdfjorden\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/pages\/4\/revisions\/27"}],"wp:attachment":[{"href":"http:\/\/www.finnerikvinje.no\/tunhovdfjorden\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=4"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}