Ordet egoistisk betyr ikke det samme som egosentrisk. Egoistisk kan omskrives med egenkjærlig, egosentrisk med selvopptatt. Knskje vi kan si det slik at den som er egoistisk, ogsÃ¥ mÃ¥ være egosentrisk — men at den som er egosentrisk, ikke nødvendigvis mÃ¥ være egoistisk.
Grammaticalske Krige
«Jeg for min Deel tager mig nøje vare for at indvikle mig udi grammaticalske Krige, hvilke af alle pleje gemeenligen at føres med største Hidsighed» (Ludvig Holberg).
Gud
Jeg støter pÃ¥ mennesker som sier de tror pÃ¥ Gud, men ikke pÃ¥ ham vi treffer i Skriften, i budene eller i trosbekjennelsen — nei, de tror pÃ¥ en mer ubestemmelig kraft, en allmakt som finnes i og omkring dem overalt i naturen. Denne kraften kaller de Gud. Petter Amundsen skriver en aviskronikk om hvorfor han kristen, og jeg har opplatt mitt […]
En hjärtans dag bland alla dagar
«Morra-roing», kalte vi det i Bærum roklubb nÃ¥r vi var pÃ¥ vannet før kl. 0600. Da var det vindstille og fint Ã¥ trene, for motorfolket  lÃ¥ og sov. I dag satte jeg meg i Osfrid kl 0700.  Vannet var flatt, himmelen lettskyet og motorfolket hadde ennÃ¥ ikke funnet fram tenningsnøkkelen. Jeg rodde Lille Ostøysund (mellom Grimsøya og Ostøya) og kom meg ut […]
Ikke alle elsker svigermor
Da president Obama var i Berlin nylig, skrev journalist HÃ¥kon Letvik i Aftenposten: (1) «Alle er ikke begeistret.»Â PÃ¥ forsiden av A-magasinet samme dag (journalist Kristin Stoltenberg) stod det: (2) «Ikke alle elsker svigermor.» Legg merke til rekkefølgen av ordene alle ikke / ikke alle. Barack Obama Tolkningen av (1) og (2) følger samme linje: (1) innebærer at noen er […]
Martin Kloster-Jensens målstrev
Jeg spiste middag med min gamle venn og kollega, fonetikeren Martin Kloster-Jensen forleden. Han er 92 Ã¥r, Norges fremste tonelagsekspert og ustanselig opptatt av tonelagslæren. Siden hans bordfelle heller ikke er uinteressert, hadde vi en hyggelig og inspirerende passiar. Som kjent er det ordtonen, eller tonelaget, som gjør at vi kan høre forskjell pÃ¥ f.eks. Willy (tonem 1) og villig (tonem […]
På en måte
Vi kan alle trenge reservasjonsfraser iblant. Dem tyr vi til nÃ¥r vi ikke er helt trygge pÃ¥ vÃ¥re utsagn; vi vil sikre oss: «Jeg opplever det liksom pÃ¥ en mÃ¥te som du sÃ¥ Ã¥ si nesten ikke er komfortabel med meg.» Men det er en lei uvane Ã¥ forsyne alle utsagn med slike reservasjonsfraser. Iblant mÃ¥ […]
Du-fjolleriet har rammet Fanny Duckert
VÃ¥r ordrike onkel i Amerika er raus med sine gaver, som kjent. Noen av ordgavene ankommer i glanset amerikansk innpakningspapir og er derfor lette Ã¥ identifisere som import (hype, kincky, chat, feed-back). Andre ordgaver er kamuflert i norsk innpakning. Til denne kategori hører det du-fjolleriet som har bredt seg som en steppebrann den seneste mannsalderen: «Du er litt […]
Et virvar
PÃ¥ ingen omrÃ¥der av orddannelsen er forvirringen sÃ¥ stor som ved valget av suffiksene -ing og -ning. Skribentene vet verken ut eller inn og vakler vilt i tilfeller som nyskap(n)ing, gjenskap(n)ing, opprydding/opprydning, overvÃ¥k(n)ing, innstramming/innstramning, kryssing/krysning og sÃ¥ videre i det uendelige. Beklageligvis gir den SprÃ¥krÃ¥dsbaserte Tanums store rettskrivningsordbok ingen som helst veiledning, ettersom den oppfører -ing ved nær sagt hver […]
Rart at Norge tør vente
Modale hjelpeverb (kunne, skulle osv.) tar normalt ikke infinitivsmerke; det heter f.eks. «Jeg vil ikke fly» osv. (ikke «Jeg vil ikke Ã¥ fly»). Verbet tore regnes i regelen til disse hjelpeverbene, og infinitivsmerket uteblir: «Jeg tør ikke fly.» Men der er megen slinger i den vals. En praktisk forholdsregel er overalt Ã¥ avstÃ¥ fra infinitivsmerket etter tore. (Merk […]