Blir min identitet krenket?
Mange nordmenn irriterer seg grenseløst over landsmenn som ”svorsker”, dvs. legger inn svenske ord og vendinger når de snakker til eller med svensker.
De som lar seg forarge, bærer på en forestilling som gjør seg sterkt gjeldende i vårt land, nemlig den at man skal være ekte og uforfalsket i all sin framferd, dvs. i dette tilfellet tviholde på de norske ord og vendinger. Man kan gjerne forsøke seg på engelsk i samvær med engelskmenn, til nød også på noen danske oversettelser i samvær med dansker — men svensk eller halvsvensk, nei og niks!
Noen som har hang til teoretisk refleksjon (og en smule pompøsitet), erklærer at motviljen har med identitet å gjøre. De kan ikke slippe et svensk ord over sine lepper, fordi noe slikt ville krenke deres identitet.
Jeg stiller meg uforstående. Da jeg som ung mann bodde seks år i Stockholm, tenkte jeg først at svenskene værsgod skulle forstå hva jeg sa. “Fløte”, sa jeg. “Bløtkake”, sa jeg. Og så videre.
Det gikk som det måtte gå. Jeg gikk fort over til “grädde” og “tårta”. Og hva er egentlig galt med det?
Språk er (bl.a.) kommunikasjon, og kommunikasjonen glir mer friksjonsfritt hvis man støter på ord man kjenner. Hvis jeg merker at min svenske kollega usikker på en del norske ord, bytter jeg dem ut med tilsvarende svenske. Uten å kjenne det som noe landsforræderi, enn si som noe anslag mot min identitet.
At svensker ikke behøver å ty til “svorsk”, men ubesværet kan meddele seg på sitt morsmål når de er i Norge, er en annen sak. Alle nordmenn kan jo svensk, og våre svenske venner behøver ikke å gjøre noen justeringer.
tirsdag 29. juni 2010 klokken 03:07
Så enig, så enig! Det er en fornøyelse å være i stand til å kommunisere med andre mennesker! Jeg prøver gjerne ord og uttrykk hentet fra andre språk hvis det kan føre til at jeg kan formidle en mening til et annet menneske. Det er stadig vekk en fornøyelse å småprate litt med den faste, koselige restauranteier på Kreta ved hjelp av bl.a. noen greske og tyske ord. Det skulle bare mangle at ikke vi kunne gjøre det samme i Sverige! Jeg vil heller at min identitet skal knyttes til tilpasningsevne enn til pompøst vissvass!
tirsdag 29. juni 2010 klokken 07:43
Er så enig: For meg handler språk handler først og fremst om kommunikasjon mellom mennesker. For andre er språket like mye et redskap i samfunnskampen om verdier og politiske mål. I det siste har noen nynorskhærførere funnet et nytt redskap i facebook og andre sosiale medier på nettet. Dette er mitt tema i en nettdebatt i lokalavisa Driva på Nordmøre:
Nynorsk-generalene har funnet en ny vei til det lovede landet: facebook! Eller fjesboka som disse humoristene gjerne kaller det. På facebook synger alle med sitt nebb, og det spirer og gror i alle dialektavkroker. Denne frie bruken av dialekter – sier generalene – vil naturlig føre folket over til nynorsk. For den ligger jo der like om hjørnet for dialektene, i alle fall her på Nordmøre.
Jeg tror og mener dette er en feilslutning, og det kan dessverre vise seg å være en feilslutning som bidrar til å devaluere vår felles språklige formue. For det som skjer på facebook og en del andre sosiale medier, og i kommentarer til artikler på nettet, er at den skriftlige dialektbruken kommer i stedet også for nynorsk! Det er ikke slik Odin og hans sersjanter tror at det går en opplagt vei fra dialektpreget skrift på nettet over til den normerte nynorsken. Det er mer sannsynlig at vi kommer til å se en utvikling der språket på nettet i stadig større grad flyter ut i individuelle pussigheter og påfunn, der mange av ytringene framstår som mer eller mindre uforståelige språklige grynt fra hver vår hule. Det er mange eksempler på dette allerede i dag, også her på Driva, der kommentarene til artiklene på nettet ofte er så språklig tilgjort at det er både ubehagelig å lese og komplett uforståelig for dem som befinner seg et stykke unna huleåpningen til den aktuelle ytrer. Å tro at dette «mangfoldet» fører folket over til nynorsken er i beste fall å tro på julenissen i juni. Ja, jeg mener denne språklige oppløsningen heller vil gjøre det mye vanskeligere for folk å orientere seg i skriftspråket – også i nynorsken – og at det til slutt vil bli nærmest umulig å vite hva som er norm og et minste felles språklig multiplum.
Hva vil en slik individualisering av skriftspråket med basis i dialekt føre til? Neppe til mer bruk av normert nynorsk, heller til mer skrift av den sorten vi for eksempel finner i Sunndalsbøkene til Jostein Sande. Sande har lagt ned et stort arbeid over mange år i disse bøkene, og innholdet er særdeles bra. Men hvorfor har bøkene ikke fått det salg og den utbredelse de fortjener? Jeg mener det skyldes at Sande har valgt å skrive tusenvis av boksider på tilnærmet dialekt, ofte med helt spesielle lokale former og ordvalg. Hva skjer? Jo, Sandes språk kommer mellom ham og leseren! Akkurat det motsatte av det som burde skje. For Sande er kanskje språk politikk og verdikamp, for meg er det et redskap i kommunikasjon mellom mennesker.
Men kanskje er det ikke så nøye? La de tusen blomster blomstre, slipp folket løs i skrift og tale. Gjerne det, men jeg tror inntil videre at vi ennå i noen tiår bør ta sikte på å leve i et sivilisert språksamfunn, der visse felles normer ligger til grunn for mange av våre skriftlige ytringer. Det er enn så lenge slik at facebook ikke er det eneste stedet der skrift blir brukt: Det finnes fortsatt noen aviser, kommunale dokumenter, jobbsøknader, jobbrapporter, romaner, tv-tekst, ukeblader i dette landet – og jeg setter pris på at de er skrevet på språk som i alle fall i noen grad forholder seg til siviliserte språklige normeringer.
Min konklusjon blir derfor:
La det normerte skriftspråket leve – på bokmål!
La det normerte skriftspråket leve – på nynorsk!
tirsdag 29. juni 2010 klokken 13:44
Heiter det epost eller e-post?
tirsdag 29. juni 2010 klokken 17:39
Det heter e-post. (Skriveregler, 9. utg., s. 41.)