“Er kongen fornøyd med det kongen har sett?”
NRK-reporter Birger Kolsrud Jåsund henvender seg til kong Harald og spør hva han mener om Max Manus-filmen: ”Kongen kjente jo Max Manus, og hvordan synes kongen at Axel Hennie gjorde den rollen?”
Merk bruken av kongen i direkte tiltale. Et øyeblikk etterpå vendte Jåsund seg mot skuespiller Hennie, og da var det andre boller. Nå var det annenpersonspronomen som gjaldt: “Du ligna visst ikke Max Manus?”
Bruken av yrkestittel o.l. i direkte tiltale er forsert høflig og meget utidsmessig: “Ønsker kapteinen påfyll?”; “Er frøkenen rede for en dans?”; “Vil herrene behage å ta plass?” I vår tid er det bare kongen (og hans nærmeste familie?) som blir tiltalt etter den modellen, og vi republikanere sitter og smiler i skjegget av hele anstaltmakeriet.
Kong Oscar 2.
I Sverige har du-reformen innhentet kongehuset; reporterne fra SVT er ikke så underdanige som kollegene i NRK og sier gjerne du til medlemmer av kongehuset der.
NRK-reporter Jåsund demonstrerte altså den siste rest av særegen høflighetskonvensjon. Den som gjør det i dag, balanserer hårfint på grensen mellom ærbødighet og lattervekkende språklig unatur. Legg for øvrig merke til at Jåsund unnlater å pronominalisere forekomst nr. 2 av substantivet kongen (”… hvordan synes han at …”), noe som ytterligere bidrar til det kunstlede i uttrykksformen.
En annerledes, men helt original språkbruk er den som Haakon Lie (født 1905) har holdt seg med i alle år: Han sier Haakon om seg selv — f.eks. slik: ”Haakon var med allerede den gangen.”
Vi andre snakker ikke sånn, men han Haakon gjorde det, og det var bare morsomt.
onsdag 26. mai 2010 klokken 16:44
Den vanligste måten å tiltale kongen på er vel med «Deres majestet» og «De», det er iallfall det jeg har registrert i de ganske få intervjua jeg har hørt og lest. Dette med yrkestittel og «han» er noe ganske gammelt noe som du nevner. Men det hender jo at gamle ting blir tatt opp igjen, kanskje journalisten prøver å ta et slikt initiativ på denne måten? Men mest sannsynlig er det vel bare kløn.
LEF
onsdag 26. mai 2010 klokken 21:12
Nei, jeg syns ikke det er “bare morsomt” når Haakon Lie og andre konsekvent omtaler seg selv i 3. person. Det blir noe pompøst og nærmest narraktig over slike talemåter. Hvilke assosiative nyanser er det man søker å frambringe hos den som lytter? I mine ører lyder slikt bare svullent og pinlig.
torsdag 27. mai 2010 klokken 07:57
Unge Jåsund er nok blitt en sjelden fugl i institusjonen NRK, for også der tiltaler man kongen med “du”. Kongen er på laksefiske i Lærdal, NRKs reporter intervjuer og er kameratslig dus med statsoverhodet.
Nå kan man jo mene hva man vil om monarkiet, men hvis man ikke tar seg bryet med å markere en høflig avstand til monarken og dermed bidrar til å bevare i hvert fall illusjonen om kongeverdighet, blir det hele bare tull. Skal vi ha et ikke-valgt statsoverhode, får vi i hvert fall følge konvensjonene og være med på leken. Ellers får vi bare enda et argument for å avskaffe denne styreformen.
torsdag 27. mai 2010 klokken 10:41
Jeg har hørt et sted at det er riktig å bruke “Du” til kongelige dersom man ikke skal bruke “Kongen” el.l. Dvs. at “De” ikke er korrekt.
Har språkprofessoren noen tanker om dette?
torsdag 27. mai 2010 klokken 10:47
Kristoffer Sandven er nok feilaktig informert på dette punkt.
fredag 28. mai 2010 klokken 00:21
Din manglende respekt for vår konge er en svakhet ved deg, Vinje.
Hvorfor er det så ille at man tiltaler kongen med den respekt han fortjener? Ville vi vært bedre tjent med en republikk?
Man skulle ikke søke å fravriste livet all poesi…Det har vært nok av det i det siste
fredag 28. mai 2010 klokken 22:20
At ein tiltaler nokon i tredjeperson for å markera sømeleg framferd eller høflegheit kunne kanskje vore eit flott fenomen nå som “De” er forsvunne frå båe målføre, kanskje? Problemet er vel kva ein skal seia når det ikkje er nokon spesiell yrkestittel å knyta til tiltalen, til dømes når ein treffer nokon på gata og spør etter vegen.
Det hender forresten i rettssalar at ein tiltalar ein med like låg utdanning som “retten” eller “dommaren” eller “administrator”. Då eg sat i kassen på Rimi nytta eg “fru!” når eg ropte etter gamle damer som hadde gløymt noko på rullebandet…
Andreperson fleirtal “Dere” er vel litt for “Oschlo-aktig” og lågspråkleg til å slå gjennom vestafjells.
I portugisisk nyttar ein tredjeperson som vanleg høfleg tiltaleform (vokativ?) ved at ein seier “a senhora” eller “o senhor”, dvs “dama” og “herren”. Til dømes: A senhora sabe que horas sao/Veit dama kva klokka er.
Det blir kanskje litt stivt på norsk, fordi vi er blitt så infernalsk opptatt av å ikkje vera høflege med kvarandre. Men viss vi får eit vedtak på det, som den nye teljemåten, så tar det vel berre ein tyve, trevde år før me er blitt høflege igjen!
Kan professoren vera med på dette?
tirsdag 1. juni 2010 klokken 13:41
Kjære Sindre
Det er faktisk flere svakheter ved meg, når man ser grundig etter.
Men hvis jeg mener at det arvelige monarki bør avskaffes, og hvis man gir meg retten til å mene det — da er det vel ikke en svakhet at jeg foretrekker republikken, altså en ikke-arvelig styreform?
lørdag 5. juni 2010 klokken 11:10
Jeg har for både tv og avis intervjuet såvel kongen selv, dronningen, kronprinsessen og kronprinsessen.
Felles for alle intervjuene er at jeg husket å bruke tittelen på første spørsmål, for deretter å glemme dette og bli dus. Har ikke fått noen reaksjoner på dette, annet enn kronprinsen som lo da jeg åpenlyst tok meg selv i å glemme å bruke tittel. Han mente det ikke gjorde noe.
lørdag 5. juni 2010 klokken 11:11
*kronprinsen og kronprinsessen