I Norge og i Sofia
Det har til tider gått hardt for seg i norsk språkstrid. Ruter er knust, bøker er brent, torgmøter er holdt med rammende taler, vaiende faner og ildnende hornmusikk, osv.
Protagonistene kan ha stått på hver sin side og skandert hhv. “Frem for sne” og “Fram for snø”, og ideologisk henførte mennesker har nektet å motta sedler med “Norge” på. Enkelte — så sies det — orker på den annen side ikke å se “Noreg” og returnerer brevet hvis det er forsynt med frimerke med “Noreg” på. Andre blir kvalme av “Norge”.
Men i alle denne hurlumhei er det et lyspunkt: Ingen menneskeliv er gått tapt i bataljene. Iallfall ikke i nyere tid. Ingen martyrer eller selvmordsbombere har vært å oppdrive. Litt neseblod og et og annet blått øye, det er så — men altså ikke noe tap av menneskeliv.
Annerledes annetsteds. I Sofia i Bulgaria var det nylig en språkinteressert ung mann som tente på seg selv. Han stod i lys lue i en hovedstadsgate og protesterte på den måten mot at landets tv-stasjoner hadde begynt å bringe nyhetene også på tyrkisk — altså ved siden av bulgarsk. Sånt ville han ikke vite av.