Om å være dedikert

“Dedisere” og “dedikere” er forskjellige former av det samme latinske ordet “dedicare”, som opprinnelig betyr ‘innvie’.

Tradisjonelt heter det i vårt språk “dedisere” (”boken er dedisert hans hustru”). Vi har nemlig fått ordet via tysk, der det heter “dedizieren”. Men tysk spiller ingen rolle som långiver lenger, nå er det engelsk for alle penga.

På engelsk heter det “dedicate”, og vi har fått “dedikere” i teknisk bruk i betydningen ’tilpasse’.

Arne Scheie er en dedikert type

I de senere år har vi også innlemmet “dedikert” som verbavledet adjektiv brukt om mennesker. At en person er “dedikert”, betyr nå at han er entusiastisk utøver av eller tilhenger av en eller annen virksomhet.

Det lukter engelsk lang vei, men det hindrer ikke Aftenpostens lederskribent å bite hodet av all skam og skrive: “Selv den mest dedikerte lærer lever først og fremst av lønnen” (FEVs uth.). 

Det er bare ved spesielle anledninger, når ånden kommer over ham, at samme lederskribent svinger seg opp til oratoriske høyder og avleverer programerklæringer om hvor viktig det er å motstå den store engelske innflytelsen på vårt språk.

2 tilbakemeldinger på “Om å være dedikert”

  1. Ukens anbefalte - 26 August 2009 | Raymond Karlsen sier:

    [...] Om å være dedikert – [...]

  2. Finn-Erik Vinje sier:

    Jeg hørte Sponheimen i radio i dag morges. Han snakket om “et dedikert flertall i Stortinget”, og det er en ordbruk jeg ikke har hørt før.

Legg igjen en kommentar