Brevskrivning
Ingen skriver brev lenger, ingen trenger å kunne stave, og ingen har egentlig noen håndskrift.
Mens kommunikasjonen går stadig raskere, avtar uttrykksevnen; telegram- og rebusspråket i e-post og sms trer i stedet for overveielser og refleksjon.
I min barndom skrev man brev, lange brev. Mor gav familien beskjed om at de nærmeste par timer var hun utilgjengelig. Hun ville ikke forstyrres, hun skulle skrive brev til sin barndomsvenninne Ester, som bodde i Arendal. Der satt hun da, i to samfulle timer og formet sine tanker i språk.
De to kvinnene Tordis og Ester sendte regelmessig brev til hverandre år ut og år inn – lange, utførlige brev. Jeg aner ikke hva de betrodde hverandre, men de fikk iallfall trent sin skriftlige formuleringsevne.
Og hva gjorde det at brevet brukte en ukes tid fra Bekkestua i Bærum til Havstad i Arendal?
mandag 6. juli 2009 klokken 13:49
Kjære Finn-Erik Vinje,
måten vitenskapelige (og andre) artikler skrives har også endret seg voldsomt siden datateknologien oversvømmet oss. Tidligere leverte man håndskrevne manuskripter til sekretæren som så maskinskrev disse. Det var essensielt én forfatter bak teksten selv om arbeidet var et samarbeid mellom flere forskere. I dag går filene som inneholder manuskripttekstene på rundgang mellom samarbeidspartnerne som alle flikker litt. Typisk er det versjon 10 eller mer som til slutt blir sendt til publikasjon. Jeg er ikke sikker på at den språklige kvaliteten har gått opp som et resultat av denne endringen. Det var dette med kokker og søl.
Med vennlig hilsen,
Alex Hansen
mandag 6. juli 2009 klokken 19:56
Artiklene på Wikipedia er ihvertfall noe forferdelig søl; det er altfor lett å putte inn et ekstra setningsledd uten å tenke på hva avsnittet som helhet handler om og hvor teksten egentlig er på vei hen.
mandag 6. juli 2009 klokken 21:58
Kjære Finn Erik Vinje,
så morsomt at du skriver om brevskriving. Å skrive brev har jeg gjort fra jeg var åtte, og jeg skal alltid gjøre det. Jeg har også brevskrivingstid som din mor hadde, selv om jeg bruker mindre tid på dette nå (og mer på å skrive på nettet, for eksempel) enn jeg gjorde før.
Jeg er bevisst på å inkludere sønnen min i aktiviteten også. Han er åtte. Jeg vil at det skal oppleves naturlig for han å skrive brev. I dag fikk han brev fra sin oldemor. Det var nydelig å se hvor rørt han ble av det han leste.
Hilsen Mette
tirsdag 7. juli 2009 klokken 09:20
Kjære Finn Erik Vinje
Så bra at du skriver om brevskrivning. Jeg er fortsatt en av dem som skriver brev, selv om jeg holder på med “alt det andre” også. Jeg synes det er noe av det koseligste jeg gjør, og det gir meg en nærhet til det jeg skriver mer enn korte twittermeldinger og sms-er. I mitt arbeid som norsklektor er jeg også bevisst på å oppmuntre elevene til å skrive brev på den gammeldagse måten:-) Jeg har skrevet om dette på bloggen min etter inspirasjon fra blogginnlegget ditt.
Med vennlig hilsen
Liv Marie
tirsdag 7. juli 2009 klokken 09:30
Bloggposten min om sms-ordtak heter “sms-ordtak” på bloggen, ser at det kommer et helt annet innlegg ved å klikke direkte på navnet mitt på det første innlegget. Det har ingenting med temaet brevskrivning å gjøre, beklager. Blogginnlegget om brevskrivning har jeg kalt; Jeg skriver brev.
Liv Marie
tirsdag 7. juli 2009 klokken 17:12
Kjære dere brevinteresserte
Hyggelig at temaet vekker interesse.
Bare ett poeng: Med den situasjonen vi nå har havnet i (få eller ingen skriver papirbrev), kommer framtidens historikere og biografer til å få det vanskelig. Inntil våre dager har de fullt ut utnyttet et brevmateriale som finnes i biblioteker og privatsamlinger. Nå finnes ingen slike kilder, og historikere og biografer kommer mer eller mindre til å stå på bar bakke.
Vennligst
Finn-Erik
onsdag 8. juli 2009 klokken 11:24
det er sant at brevsamlingene nok minsker, men samtidig … det finnes da en helt vill kronologisering av tilværelsen vår (om man kan formulere det slik) i alle de sosiale mediene vi bruker; blogger, facebook, twitter og alt det som måtte dukke opp i fremtiden.
og når det gjelder rebusspråk og digititale medier … vel, jeg vet ikke helt hvem det er som egentlig bruker dette. greit at man før, med 160 tegn tilgjengelig, måtte være litt kreativ, men all den tid telefoner blir mer og mer som små datamaskiner endrer nok det behovet seg litt. og jeg har i alle fall aldri fått en e-post på rebusspråk!