Noen språklig skolering foregår ikke i NRK lenger. Det nåværende regime i institusjonen nedlater seg ikke til den slags småborgerlige pillerier. I stedet hyller man de uforfalskede dialekters og idiolekters supremati.
Kringkastingssjef Hans-Tore Bjerkaas
Da NRK-medarbeider Ingrid Wilberg Arnesen skulle referere (i programposten Kulturnytt) fra Elverum om et nyfunnet Chr. Krohg-maleri i distriktet, holdt hun seg til ordformen «beskjært». Om jeg forstod saken rett, var det omtalte maleriet ikke »beskjært», for nå å holde seg til Arnesens bøyningsform.
Ja, men hva så? Er ikke Arnesens «beskjært» like bra som det normrette «beskåret»? Hvis kringkastingssjef Hans-Tore Bjerkaas hadde fått spørsmålet, måtte han svare «jo da». Det var jo tale om hennes genuine uttale, den som hun bruker ved frokostbordet der hjemme – og dermed er det urimelig og et overgrep mot hennes identitet hvis hun skulle tvinges til å si «beskåret» .
PS
Den svake bøyningen av skjære (og bære) er utbredt i talemålet og påtreffes ikke sjelden i skrift. Men jeg skvatt likevel da jeg så sjakkommentatoren Rune Djuurhus skrive at «begge kongene er avskjært av tårnene».
Hans-Tore Bjerkaas har jo selv uttalt at NRK skal speile det språklige mangfoldet her i landet. Og når hensynet til NRK-medarbeiderens identitet (to honnørord her, altså: mangfold og identitet) går foran hensynet til konsekvens, klarhet, korrekthet og annen styggedom, blir det som det blir. Man må for all del ikke stille krav til folk. «Alle skal med», om de egner seg til å snakke til det radiolyttende Norge eller ei. Klart den omtalte NRK-dama kan få ta med seg kaffebar- og kjøkkenbenkspråket sitt inn i radiostudioet. Skulle bare mangle. Hun er ikke alene heller.
Sukk.. – Ellers er man så opptatt av innvandrernes ve og vel, kanskje en normrett norsk i radio og på TV kunne være til hjelp for dem når de som nye i landet skal lære språket?
Kjære Vinje, du må lese Karin Sveens artikkel i forrige ukes nummer av Dag og Tid. Der tar hun opp dialektbruken under Bjerkaas’ regime. Hun hevder at grunnen til språkelendigheten i NRK er at enkelte medarbeidere har drevet press overfor ledelsen, press for å få bruke dialekt (og en naturlig spekulasjon kan jo være at det er slapphet som kan ligge til grunn for dette; man gidder ikke anstrenge seg for å moderere personlige uvaner og dialektale uttrykk). Hun sier at det som drives i NRK, ikke er språkpolitikk, men ansettelsespolitikk. Resultatet er at dialektene vinner, men språket taper. Standardtalemål og hevdvunnen praksis i institusjonen er gitt på båten av hensyn til medarbeidernes bekvemmelighet. Ikke alle dialekter vinner, selvfølgelig, ikke de som per definisjon er lavstatusdialekter. Jøye meg, for en tilstand i statskringkasteren. Skulle den ikke være for oss alle?