Så er det skjedd.
Som bloggleserne er kjent med, har jeg for lengst innlevert til Stortinget et forslag om språklig ansiktsløftning av Grunnloven. En nennsom modernisering av den meget alderdommelige teksten gjør de 112 paragrafene lettere tilgjengelige for dagens nordmenn. Hele loven – 112 paragrafer – foreligger i fornyet versjon. Innholdet er det samme som før.
Planen var at forslaget skulle vedtas i Stortinget nå, slik at den moderniserte versjonen kunne foreligge i tide til jubileumsåret 2014.
Men flertallet i kontroll- og konstitusjonskomiteen, dvs. Arbeiderpartiets, SVs og Senterpartiets representanter, har satt foten ned. De avviser forslaget. Og grunnen? Jo, hør: Det er ikke innlevert noen tilsvarende nynorskversjon. «Av denne grunn alene», som de sier, avviser de det foreliggende forslag, som dermed ikke vil få det nødvendige antall stemmer i Stortinget. Det politiske etablissement har enda en gang lagt til rette for en nynorsk-triumf.
Høyre og Fremskrittspartiet støtter imidlertid forslaget om fornyelse.
Mitt forslag har foreligget offentlig tilgjengelig i fire år. Gjentatte ganger har jeg i skrift og tale redegjort for det oversettelsesarbeid som er gjort. Men ingen har i denne tid reist krav om en nynorskutgave av Grunnloven. Når det nå – i siste øyeblikk – fremmes et slikt krav, gjør man det så ettertrykkelig og kategorisk at man hindrer bokmålsversjonen i å bli vedtatt.
Komiteflertallet ser imidlertid for seg at man skal kunne forsere fram en bokmålsversjon og en nynorskversjon på noen sommeruker, innen fristen i september. Det er lite trolig at dette lykkes. Og av komiteinnstillingen å dømme er det for øvrig meget uklart hva slags bokmålsversjon man ønsker, den foreliggende, altså min, eller en helt ny versjon.
Etter alle solemerker blir det ingen som helst språklig fornyelse av Grunnloven til 200-årsjubileet i 2014. De tre rødgrønne har sørget for det.
Kor kan eg lesa dette forslaget ditt?
I Haugesunds Avis i dag er det ein som likar det nye forslaget særs dårleg, og viss det er ditt forslag han har sett, så må eg berre seia meg einig. Det han nemner som eksempel, er § 2, der den nye teksten skal vera: «Værdigrundlaget forbliver vor kristne og humanistiske Arv.»
Han skriv vidare at: Dette er skikkeleg «god dag mann økseskaft»! Meiner dei verkeleg at det nye er like godt som det gamle, kvifor skal dei då forandra? Er Grunnlova grunnlov når ein til alle tider vil forandra på ho?
Men dette nye er ikkje i nærleiken av det gamle i verdi, for dei forkasta Givaren, og seier dei vil ha «Arven». Men gjer dei med Arven som med Givaren, den kjære Gud i Himmelen, så har me nok ikkje korkje Arv eller Givar lenger. I alle høve vert fundamentet i Grunnlova fjerna ved denne forandring, og då har me i røynda ikkje noko Grunnlov.
Sosialistane har i lange tider freista å fjerna all kristendom frå det offentlege rom, og dermed også frå Grunnlova. Dei andre partia luskar trufast etter «storebror» i dette, og utan eigne meiningar og vilje. Eg har alltid gledd meg til 17. mai, men no kjenner eg på at dette kan bli siste gongen. Vil me verkeleg ha det slik?
Som eg nemnde, eg vil gjerne lesa heile forslaget. Fram til i dag har eg trudd at forslaget ditt var ei rein omsetjing, ord for ord. Berre ei modernisering, med andre ord, som burde vera naturleg med jamne mellomrom. Viss det er slik det skal vera, då er eg ikkje med lenger.
Uansett skulle det ikkje ta mange dagane å få til ein nynorsk versjon. Det skulle ikkje vera noko problem , viss eg hadde fått nokon til å tolka eitt og anna for meg uforståeleg ord i den gamle utgåva.
Gisle Tjong: Du henviser til et annet grunnlovsforslag, nemlig det som ble fremmet etter statskirkeforliket i 2008. Det vil bli votert over 21. mai. Forslaget finnes her: http://www.stortinget.no/nn/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Grunnlovsforslag/2007-2008/dok12-200708-010/
Dette er Finn-Erik Vinjes forslag: http://www.stortinget.no/nn/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Grunnlovsforslag/2007-2008/dok12-200708-016/
Grunnloven blei vedtatt lenge før det var noko som heitte landsmål og nynorsk. Andre lover blir vedtatt anten på bokmål (døme: forbrukerkjøpsloven) eller nynorsk (døme: burettslagslova). Å vedta ei lov på begge målføre er i strid med lovgjevingstradisjonen i landet.
Elles noterer eg at det kan vera ein fordel å skilja mellom føreslåtte innhaldsmessige endringar, t.d. tilhøvet mellom stat og religion, som det har vore særs mange av sidan mai 1814, og den språklege moderniseringa som Vinje har arbeidd med.
Stortinget fastset kva som skal stå i Grunnloven; Vinje har føreslått korleis det skal skrivast. Det bør være ganske selffindlyhsende.
Eg har skumlese Vinje og Hagen sitt forslag, og har desse kommentarane, som er framsette i aller beste meining (som alltid):
I § 17, skriv neste storting, altså med liten s i storting.
I §§ 9, 44 og 81, og mulege andre stader, skriv hermeteikn slik: « og », ikkje » «.
« er ALT + 174, og » er ALT + 175.
Elles er det jo eit enormt framsteg, samanlikna med 1814-teksten, spesielt for oss med mangelfulle kunnskapar om kansellispråkret for 200 år sidan. Så all ære til Vinje og Hagen for det. Men når det er sagt, så skulle det ikkje teke mange timar å få nedskrive ein nynorsk versjon. For sjølvsagt skal me ha ein versjon i begge hovud-målformene i dette landet.
H. Nordstrøm: Nettopp! Spikeren på hodet!
Grunnloven ble skrevet på kansellidansk, naturlig nok, av historiske grunner. (Ivar Aasen var visst ett år gammel i 1814). Det er ikke helt lett å forstå nynorskfolkets insistering på at den må foreligge på nynorsk. Det er ikke lov om målbruk i statstenesta det handler om. Hvorfor ikke bare foreta en varsom modernisering av språket, slik Vinje arbeider med, og la dette historiske dokumentet ellers få tale for seg selv, som det det er?
Nynorskkravet er ikke annet enn en symbolsak, og grunnloven har muligens stor symbolverdi for noen — men man burde da huske på det gamle jungelordet: Grunnloven betyr mest for dem som kjenner den minst.
Et alternativ kunne vel være å utgi en kommentert utgave, der alle fideikommisser og andre historiske rariteter blir forklart i noter, på dagens norsk?
@ Tjong: Det er korrekt å skriva neste storting. Ein skil her mellom eit storting før eit val, og eit anna etter valet, som altså er eit anna storting. Men alle som blir valde inn, sit på Stortinget. Ein skil med andre ord mellom institusjonen på den eine sida og perioden mellom to val på den andre. Det neste stortinget trer i kraft ein gong etter neste val, altså.
Du og Tjong er vel enige. I Vinjes forslag til lovtekst står det: «De gjelder provisorisk til neste Storting.»
Jeg er skuffet over at komiteens innstilling, men håper uansett at Vinje utarbeider et nytt forslag -med nødvendige endringer etter kirkeforliket førstkommende mandag – og får regjeringen eller en eller annen stortingsrepresentant – til formelt å fremme forslaget. Så får nynorskfolket sørge for den andre versjonen.
DTH