Den uredde og energiske Hege Storhaug i Human Right Service mener at Aftenpostens debattredaktør Knut Olav Åmås promoterer islamisme når han premierer en kronikkforfatter som har åpenbare preferanser for sharia. Og den likeledes uforferdede Sara Azmeh Rasmussen har skrevet en bok som hun ifølge nevnte avis ikke har tid til å promotere.
Promotere (og avledningen promotering) har rykket fram i første rekke blant journalistikkens moteord. Både form og innhold er hentet fra engelsk promote.
Med ubetydelig formendring har vi fra før promovere; det betyr ’tildele en akademisk grad, især om tildeling av doktorgrad’. På engelsk brukes promote både i denne betydning og i betydningen ‘drive reklame for’, og det er den sistnevnte som er ny i Norge.
Hege Storhaug
Til grunn for både promovere og engelsk promote ligger det samme latinske verbet. Vår tradisjonelle form er avledet av presensstammen promov-, britenes av supinumstammen promot- (Supinumstammen får vi når vi tar bort endelsen -um i supinum, f.eks. amat-um, promot-um, script-um.) Dette er en gjennomgående forskjell i de to språkenes orddannelse, jf. agere — act, deponere — depose, destruere – destruct; diffundere - diffuse, distrahere – distract, injisere – inject, inspisere – inspect, instruere - instruct, konstruere – construct, korrumpere — corrupt, mutere — mutate, reagere - react, revidere – revise, stagnere - stagnate.
De fleste av våre substantiver og adjektiver som er dannet av latinske verb, er avledet av supinumstammen, og dermed får vi på norsk en veksling mellom to forskjellige baser som de engelsktalende ofte slipper. På norsk heter det eksempelvis destruksjon, destruktiv — men destruere; instruksjon, instruktiv — men instruere; promotor — men promovere.
Konklusjon: Den systemriktige formen er promovere, som bør brukes i begge betydninger ovenfor, altså nøyaktig slik man gjør i svensk og dansk.
For ordens skyld gjøres det oppmerksom på at Språkrådet – sin notoriske uvilje mot anglonorsk til tross — besynderlig nok har gått god for promotere.
